Fredet 21 kulturhistoriske eiendommer langs kysten

Fredet 21 kulturhistoriske eiendommer langs kysten

Mens fjorden gikk hvitt og vinden rusket i klærne, fikk kystdirektør Kirsti Slotsvik ta i mot fredningsdokumentene av Brattestø fiskerihavn - og et tyvetalls sjømerker og havner langs kysten.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Moloen til Brattestø fiskerihavn på Hvaler ble fredningsobjektet som dannet rammen for markeringen av Riksantikvarens fredning av 21 av Kystverkets kulturhistoriske eiendommer. Riksantikvar Jørn Holme forklarte enkelt hva det innebærer at seks havner, en loshytte og fire eiendommer med lykterfra 8. august er fredet.

Vil bli godt ivaretatt

– Det innebærer at ingen kan bygge en hytte der det står et fredet sjømerke, og det betyr at det ikke blir revet - men tvert i mot blir tatt vare på, sier Holme, og legger til at det da blir et mer omfattende vern enn 100-metersgrensen.

Kystverket skal ivareta forvaltningen fredningen innebærer, og sørge for vedlikehold av alt fra moloer til fyr og andre sjømerker som er fredet. Talerne ved markeringen understreket at det som nå har blitt fredet, har bidratt til sikkerhet langs kysten.

De fredede eiendommene hadde også stor betydning i nasjonsbyggingen av landet vårt.

Nasjonale kulturminner

– Med disse fredningene representerer Kystverkets landsverneplan sentrale kulturminner som har sørget for å sikre fiskeri- og kysttransport langs den norske kysten gjennom tidene. Norge er en kystnasjon, og denne fredningen sørger for at vi ivaretar kulturminner av stor nasjonal verdi. Det var ved kysten vi først bosatte oss her i landet, sier riksantikvar Jørn Holme.

Blant kystanleggene som fredes er blant annet Brattestø fiskerihavn, den eldste havnen på Hvaler, og et viktig, historisk eksempel på havneanlegg fra slutten av 1800-tallet. Sjømerker, som fyrlykter og varder, er sentrale navigasjonshistoriske kulturminner.

– Nå er virkelig bredden i Kystverkets virkefelt og variasjon i objekter og anlegg blitt dokumentert også som nasjonale kulturminner, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik, med fredningsdokumentene i hendene.

Prioriterte 21 objekter

Hun forteller at i historiedelen i Lansverneplanen for maritim infrastruktur, som ble ferdigstilt i 2009, har Kystverket lagt vekt på å få frem hovedtrekkene i utviklingen av Kystverkets fagfelt.

– Vi har mange ansvarsområder som skal bidra til sikkerhet til sjøs, og vi har utviklet oss i takt med samfunnet og den teknologiske utviklingen. Videre forvalter vi viktige kulturminner som vi er stolte av, og vil gjøre vårt beste for å ta vare på. Samtidig er vi eiere av mange kulturminner kysten rundt, og det er påkrevet at det skjer en prioritering. Riksantikvaren bidrar gjennom fredningsprosessen som nå har munnet ut i 21 valgte spesielle kulturminner, sier Slotsvik.

– Kystverket er opptatt av å være en aktiv forvalter av kulturminnene, og det betyr at vi ønsker å ha vern gjennom bruk, og legge til rette for god formidling, sier kystdirektøren.

Riksantikvar Jørn Holme takket Kystverket for spesielt godt samarbeid, og understreket viktigheten av å fortsette den gode kontakten.

– Kystsamfunnet setter spor

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Lars Andreas Lunde har et helt spesielt forhold til Hvaler og stedet han i dag var med på fredningsmarkeringen av.

– Jeg hadde mange barndoms- og ungdomssomre ved Utgårdskilen på Vesterøy, sier han.

Om landsverneplan for maritim infrastruktur understreker han:

– Fra varder til oljeplattformer har kystsamfunnet satt spor. Landsverneplanen dokumenterer viktige historiske forutsetninger for samfunnsutvikling, med trygge farleder. Norge er en kyst- og sjøfartsnasjon, og vi må ta vare på denne sentrale delen av vår norske historie.

MILJØ/21. februar 2019

40.000 billass spares med Yara Birkeland

– Dette er et svært spennende prosjekt. Ikke fordi det har hatt spesielt store tekniske utfordringer, men fordi det representerer en sterk miljøsatsing og er en spydspiss på sitt felt. Her har vi fått være med på å være helt i front i utviklingen, og det setter vi pris på. Les hele saken

HMS/21. februar 2019

Bedre kjønnsbalanse gir mer på bunnlinjen

– Tallenes tale er klar. Nå har byggebransjen om lag 2% kvinnelige fagarbeidere. Alt tyder på at de bedrifter som sørger for å skaffe seg en bedre kjønnsbalanse, tjener mer penger. Logisk betyr det da at om byggebransjen hadde gjort en sterkere innsats for å bedre kjønnsbalanse, hadde bunnlinjen sette hyggeligere ut. Les hele saken

Til toppen