Fremtidens byutvikling tar utgangspunkt i mennesket

Fremtidens byutvikling tar utgangspunkt i mennesket

Fremtidens byutvikling er ikke eiendomsutvikling, men samfunnsutvikling. Det er uterommene som er viktige, fordi vi bor tettere og høyere. Tiden er forbi med kjempestore eneboliger. Nå er det godt fellesskap og sosiale møteplasser som gjelder, slik det var før i tida, sier arkitekt og urban strateg Sissel Engblom i Link Arkitektur.

  • Byutvikling
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Artikkelen er publisert med tillatelse fra Samferdsel & Infrastruktur.

– Det bor flest mennesker i byene, og byene blir større. Derfor er det svært viktig at vi utvikler bysamfunn på en måte som tilpasser seg de utfordringene som det moderne samfunnet og byene i dag står overfor. Vi må legge til rette for de store globale utfordringene verden står overfor i dag. Men mest av alt, handler dette om å utvikle urbane steder og rom som tilfredsstiller menneskene som bor i byene, sier Sissel Engblom.

Kritisk til bruken av begrepet bærekraft

Sissel Engblom er kritisk til bruken av begrepet bærekraftig byutvikling. Alle snakker om det i teori, men få forstår hva det betyr når man kommer ned på det praktiske planet. Bærekraft bør være tverrfaglig, helhetlig og praktisk. Det engelske «sustainable» og svenske «hållbar» mener hun er lettere å forstå ettersom det er rettet fremover i tid.

– Bærekraft mener jeg høres for mye ut som statikk, noe som skal holde for stunden, klare en belastning akkurat nå. Mange arkitekter tolker dette som å bruke dyre og vedlikeholdsfrie naturmaterialer, noe jeg mener blir en avsporing fra helhetsforståelsen. En hytte i naturmaterialer blir ikke bærekraftig om brukerne kjører SUV dit for å bruke den i helgene, sier Engblom.

[img id="1"]

– Urban planlegging er et komplekst samspill mellom de ulike elementene og hvordan prosjektene skal utformes og gjennomføres, derfor må det legges til grunn en langsiktig, helhetlig struktur for at investeringene skal bli lønnsomme, og såkalte bærekraftige. I praksis betyr det et tverrfaglig samarbeid mellom transport, miljø, økologi, klima, landskap, arkitektur, demografi, økonomi og ikke minst bærekraftig byutvikling. Gjøres dette riktig blir investeringene i byutviklingen både lønnsomme og gode for mennesker og miljø – også i fremtiden.

Engblom er opptatt av det menneskelige aspektet i byen. Hun mener at det ikke er nok med den klassiske tredelingen av bærekraft: økonomi, miljø og det sosiale.

– Byen består av mange rom der mennesker ferdes, derfor bør vi definere også et romelement inn i bærekraftbegrepet, der bredden av menneskelige behov dekkes. Jeg liker begrepet romlig bærekraft. Man kan ikke bare være opptatt av smart teknologi og energieffektivitet. Romlig bærekraft tar med seg et kulturelt aspekt som er viktig, sier hun.

Engblom mener vi må begynne å tørre å snakke om det hun kaller den urbane kodex, som handler om vår væremåte i byen. I Norge har vi endelig lært noe så banalt som å vente på at avstigende passasjer skal komme ut av trikken før vi går inn. Det finnes kulturelle koder som blir utviklet i vår sameksistens i byrommene. Disse kan til en viss grad styres av utformingen av et det arkitektoniske, urbane rommet. Det gjelder også bykodexer som tas med fra andre kulturelle grupper.

– I Norge trenger vi å lære oss bykodene, også i de suburbane områdene som er i ferd med å utvikle seg i nærhet av de etablerte bysentraene. I nær fremtid vokser det fram en urbanitet i områder som vi dag kaller landet, og det krever nye sosiale væreformer. Når det gjelder innvandring fra byer i utlandet som har et gatebilde uten kvinner, må menn læres opp til å tåle at vi ønsker, og trenger, at jenter og kvinner skal ferdes fritt og trygt i byen.

Poetisk urbanisme

Engblom har arbeidet mye i Malmø og vet hva som har skjedd der. Å etablere kulturelle væremåter som gir rom for barn, eldre og unge kvinner er en del av det romlige bærekraftbegrepet. Dette skaper gode demokratiske byrom og nabolag for alle aldersgrupper og kjønn i byen.

– Det er interessant å se hvordan det offentlige i Tokyo by har tilrettelagt for bruk av byens parker. Denne byen har en av verdens tettest befolkete bykjerner, med liten plass i leilighetene. Her legger myndighetene til rette for bruk av parkene, med benker og bord og plass til avfall, på en aktiv måte. Dette kjenner vi igjen fra innvandrermiljøer i Norge, der man bor i små leiligheter. Parkene og de grønne lungene blir deres utvidete rom, slik de er vant med fra deres kulturer. Her kan vi lære mye når vi skal utvikle våre fremtidig urbane rom. Engblom kaller dette for en poetisk urbanisme, der man bringer inn naturens og kunstens elementer inn i byrommet, slik at de som bor der kan bruke byens meditative og vakre byrom som et utvidelse av den kompakte private urbane boligen.

Handelen er i endring i dag, det viser forskning og studier; vi ønsker oss bort fra karakterløse shoppingsentra til en mer kvalitativ og variert opplevelse, som en del av vår fritid og sosiale kontekster. Å ha en blanding av boliger, handels- og rekreasjonsmulighet i en tett uban struktur gir vellykkete byrom. Hvis du sammenlikner Oslo med Istanbul, vil man se den store kontrasten. I den tyrkiske hovedstaden er det ingen kvinner i gatebildet, det gir en merkelig og anstrengt stemning i byrommet når man kommer som kvinnelig besøkende. I Norge er det mange unge kvinner på handletur i byene våre. Shopping er en egen aktivitet for unge kvinner. Derfor er det viktig at det legges til rette for dette i byutviklingen på en kvalitativ måte.

Bort med bilen

Engblom mener transport er en viktig faktor i internasjonale byer som Oslo. Erfaringen hennes fra pilotprosjektet Västra Hamnen i Malmö, viser at mange unge familier som flyttet til byområdet, valgte bort bilen, som skyldtes at helhetlige bydeler har utviklet et urbant liv med gode tilbud for innbyggerne. Bilen ble unødvendig. Den yngre generasjonen velger å bruke penger på andre ting enn bil. De sykler og reiser kollektivt. Slike trender vil vi se mer av i framtidens byutvikling, noe som bekreftes av tall fra Transportøkonomisk Institutt. I indre Oslo by har mindre enn 40 prosent av innbyggerne egen bil, et tall som er synkende. Samtidig er gjennomsnittsalderen på de som har førerkort over 60 år, og tallet beveger seg stadig oppover.

[img id="2"]

Engblom mener at den urbane planleggingen vil ta mer hensyn til det grønne, havet og elvene og prioritere de menneskelige behovene i langt større utstrekning enn det vi eksempelvis har sett så langt i Bjørvika.

– Vi ser utviklingstrekket i byer som tidligere har vært fabrikk- og verftsområder, der skjer det en interessant transformasjon. Jeg har selv vært med i flere slike prosjekter, og ser at vi trenger nye verktøy slik at vi kan få til innovative løsninger, der det kan skapes felles visjoner og mål for slike transformasjoner. Petersonfabrikken i Moss er et eksempel. Her vil det bli utviklet en ny bydel, der elven og fjorden blir en del av den nye byen med urbane bruksområdet, og hvor høy trivsel for beboerne blir vesentlig med ulike boligtypologier, grønne byrom og gode transportløsninger med hovedvekt på gangveier, sykkelveier og kollektivtransport, sier Engblom.

Engblom har bodd 12 år i Østersund-området, der hun jobbet med en rekke internasjonale prosjekter innen grønn byutvikling i stor skala. Hun har en analytisk tilnærming til byutvikling og fortetting i en rekke byer i Sør-Norge, som Buskerudbyen, Moss, Ski, Sarpsborg, Hønefoss og Sandvika. Allerede høsten 2011 ble Engblom valgt av Forsknings- og adminasjonsdepartementet og Statsbygg til å lede arbeidet med å studere alternative mulighetsstudier av Regjeringskvartalet i Oslo.

Analytisk tilnærming

– Dette handler om å ta utgangspunkt i helheten før man starter med byggene. Vi arbeider i tre faser, der den første er å etablere en struktur for mobilitet og tilgjengelighet. Det betyr at vi prioriterer de som går, syklister, kollektivreisende og varetransporten. Bilen kommer til slutt. Neste fase i utviklingen er å utvikle intime byrom og grønne omgivelser som menneskene kan benytte til flerbruk. Siste fase er å blande bebyggelse i form og program, gjerne der man kombinerer flere boligtypologier i størrelse, pris og fleksibilitet.

– Målet er å oppnå det jeg kaller en poetisk urbanisme. Det betyr at det urbane rommet får en poetisk estetikk og funksjon som er sammensatt av en organisk planstruktur og bygningsmasse, der begge er tilpasset det moderne menneskets behov. Poetisk urbanisme er å benytte natur, materialelementer og uterom som ytre rammer som oppleves trygge, som gir gode opplevelser og utviklingsmuligheter for alle som har behov for å benytte de offentlige, urbane uterommene i byene og tettstedene våre, sier hun.

Energi

Energibruken i fremtidens byplanlegginger er selvsagt viktig mener Engblom. De fleste byer har som mål å bli klimanøytrale. Men hun mener at den største utfordringen er å forstå sammenhengen mellom mobilitet og arealplanlegging og vår livsstil. Ikke de nyeste tekniske løsningene.

– Forskning viser at grønne tak, vindmøller og energifasader ikke har samme økonomiske eller helsemessige effekt som endring i livsstil, ved at vi sykler og benytter kollektivt framfor å bruke bil. Det er de bilfrie byene, ikke de med mange parkeringsplasser og biler, som er attraktive. Moderne urban utvikling er ikke eiendomsutvikling, men en samfunnsutvikling, løpet er kjørt for biler i bykjernene, sier Engblom.

ARKITEKTUR/21. juni 2018

Arealeffektive boliger med god standard

– Som arkitekter med stor andel boligprosjektering opplever vi i økende grad at byggherre ønsker å tilrettelegge for små boliger, og at vi må tegne svært arealeffektive planløsninger. Boligprisen i Oslo og andre store byer øker dramatisk og det er stor etterspørsel etter å bo sentralt. Samtidig er det en økende andel enslige husholdninger/endrede preferanser etc., som etterspør mindre arealer. Derfor har Hille Melbye Arkitekter utarbeidet en forskningsrapport som tar for seg disse temaene. Les hele saken

Til toppen