God sikkerhet med design

God sikkerhet med design

Et byggs sikkerhetsnivå behøver ikke nødvendigvis være gjenspeilet i solide låser og komplett overvåkning. Bygg og områder kan nemlig sikres svært godt ved hjelp designmessige grep. Dessverre er det norske markedet fortsatt konservativt når det kommer til sikkerhetsaspektet utover tradisjonelle løsninger.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Fysisk sikring av uteområder til bygg med sikringsbehov utføres tradisjonelt med bakgrunn i tekniske spesifikasjoner og er ofte forankret i sikkerhetsgraderte anskaffelser. Byggherren vil i disse tilfellene være pålagt gjennom Sikkerhetsloven å begrense innsyn i prosjektet og sørge for at medarbeiderne i prosjektet er sikkerhetsklarert og autorisert.

– Prosjekteringen av fysisk sikring har derfor i hovedsak blitt utført av teknisk personell, og i en rekke prosjekter har man hatt tverrfaglige team for implementeringen av sikringsløsningene. Vi har i disse prosjektene sett at kommunikasjonen mellom myndigheter, byggherre og fagteamene har blitt skadelidende, fordi utomhusfagene som landskapsarkitektur, veg, vann og avløp som oftest ikke har vært med i prosjekteringen av sikringsløsningene.

– Manglende involvering av utomhusfagene gir ikke rom for alternative sikringsløsninger sett i forhold til den mer tradisjonelle prosjekteringen. Det bør derfor stilles mer universelle krav til sikringsnivå, omfang, utforming, logistikk og estetikk fra myndigheter og byggherres side.

Det forteller Audun Vestli, Marius Sekse, Roar Andersen og Julie Indrelid ved COWIs Senter for risikoreduserende design til Fremtidens Byggenæring. For å bøte på dette sikkerhetsaspektet har COWI lært opp sine landskapsarkitekter i generell sikkerhetsrådgivning og i prinsipper for fysisk sikring.

[img id="1"]

–  Arkitekturfagene er gjerne de første som begynner å skissere i et prosjekt og således er det helt naturlig at de også får være med på å formgi sikkerheten. Da mener vi det er avgjørende at de i tillegg har tilegnet seg tilstrekkelige sikkerhetsfaglige kunnskaper. Vår erfaring er at arkitektfagene, ved å kombinere disse to fagfeltene, kan skape integrerte utomhus sikringsløsninger med et bedre visuelt uttrykk enn dagens, og uten at området virker lukket, men heller inviterende.

– Integrerte sikringsløsninger, kan for eksempel være å designe stedstilpassede sittekanter, trappeanlegg, utemøbler og liknende, fremfor å benytte hyllevare som pullerter, bommer og gjerder.

Slike kjøretøyhindrende tiltak har COWI foreslått utført i forbindelse med noen viktige samfunnskritiske virksomheters uteområder i Oslo.

Secure By Design

Prinsippene i Secure By Design og Crime Prevention Through Environmental Design (CEPTED) legger opp til flere ulike fokusområder. Det finnes mange ulike prinsipper når det kommer til konstruksjon, utforming og lokalisering av sikre uteområder til bygg med sikringsbehov.

– Disse prinsippene for forebyggende og begrensende arkitektur er et resultat av mange planleggere og arkitekters publikasjoner og virke over en lengre periode, spesielt i Europa og USA. Eksempler på dette er soneinndeling, naturlig overvåkning og blanding av funksjoner, forteller Vestli, Sekse og Indrelid.

Sikkerhetsmiljøet er konservativt

Norge er et av verdens tryggeste land i en historisk trygg tid. I dag er fortsatt sikkerhetsmiljøet ganske konservativt. Ved å etablere "Senter for risikoreduserende design" har COWI sagt at de vil være med på å endre dette.

–Da vi etter bombingen av Regjeringskvartalet fikk økt sikringsbehov, ble en rekke midlertidige kjøretøyhindrende tiltak iverksatt i form av sette opp "betonggriser" rundt om i sentrum av Oslo.

– Noen steder anbefalte sikkerhetsrådgiverne som de alltid har gjort, å anlegge pullerter og andre testede og godkjente hyllevarer, og vi var i gang med den tradisjonelle objektsikringen med festningspreg.

Noen steder anbefalte sikkerhetsrådgiverne som de alltid har gjort

– Man vil alltid ta beslutninger ut i fra sin oppfattede virkelighet, eller oppfattede sikringsbehov. Faren er at det ikke alltid er samsvar mellom vår risikopersepsjon, harde fakta og faktiske forhold. Det tar tid å endre denne oppfattelsen. Risikobildet vil imidlertid variere over tid, hvilket medfører at de som jobber med dette til daglig vil ha et annet syn på risiko enn de som ikke gjør dette.

– I Norge i dag, har vi fortsatt ingen fullgode og bygde eksempler på dette, men det finnes mange eksempler i utlandet som vi både har hentet vår kunnskap fra og kurset oss opp på. De fleste prosjektene vi har arbeidet med de siste årene er derfor foreslått med bakgrunn i prinsippene fra Secured By Design og Crime Prevention Through Environmental Design.

Åpner for trivelige utemiljøer

De tre rådgiverne forteller at de ved å gjøre sikkerhetstiltak mer diskré og i takt med omgivelsene, tilrettelegger for et mer åpent og trivelig utemiljø. Dette tilfører byen kvaliteter fremfor å frarøve dem.

– I litt større sammenheng er det et uttalt mål fra politisk hold at vi skal ha et åpent samfunn. Vi ser også at dette eksplisitt er presisert i målene til det nye regjeringskvartalet. Det er faktisk skrevet at prinsippene til "Secure By Design" skal legges til grunn ved planlegging og utforming av framtidig regjeringskvartal.

Kommer for sent inn i prosjektet

Det er i hovedsak virksomhetseieren som er ansvarlig for den grunnleggende sikkerheten til bygningsmassen med uteområder, da virksomhetseieren selv skal akseptere den eventuelle resterende restrisikoen etter at sikringstiltakene er implementert.

– Vi skulle gjerne kommet tidligere inn i prosjekter, slik at sikkerhet ble et tema fra starten av. Dette letter mange prosesser og revisjoner underveis i byggeprosessen. I de fleste tilfeller ser vi en direkte sammenheng mellom økte kostnader og for sen involvering i prosjekter, forteller rådgiverne i COWI.

Vi skulle gjerne kommet tidligere inn i prosjekter

– Mange tiltak, som naturlig overvåkning gjennom utforming av landskap og arkitektur eller tomtevalg og plasseringen på den, vil i de fleste prosjekter kun være mulig å påvirke i tidligfase. Vi mener det er viktig å ta et skritt tilbake og bruke noe ekstra tid i denne viktige delen av prosessen.

Med byen som et felles laboratorium

Sikkerhetsavdelingen i COWI håper at utviklingen innen dette arbeidet vil utkrystallisere seg i vakrere og sikrere byer. De ønsker fortsatt å se tradisjonelle sikkerhetstiltak hos de som vil vise besøkende, kunder og arbeidstakere at de tar sikkerhet på alvor, men vil også at byggherrer skaper sikrere bygg og utemiljøer tilpasset dem som ikke vil føle seg overvåket eller styrt i hvordan de bruker byen.

– Byen er vårt felles laboratorium for å teste ut løsninger som er til det beste for fellesskapet, så noen eksempler vil bli gode og andre dårlige. Slik har det alltid vært og slik vil det kanskje alltid være.

Ingen sertifiseringsordning for sikkerhet

Julie Indrelid er nytilsatt i COWIs sikkerhetsavdeling, og skrev sin masteroppgave om hvordan vi er rustet for å møte morgendagens sikkerhetsutfordringer i byggeprosjekter. En av konklusjonene i oppgaven, gjennom en kompetansekartlegging i sikkerhetsbransjen, er at det ikke finnes mange med formell akademisk utdannelse innen sikringsfaget.

Det er heller ingen sertifiseringsordninger som differensierer ulike sikkerhetsrådgivere

– Det er heller ingen sertifiseringsordninger som differensierer ulike sikkerhetsrådgivere fra hverandre slik at de som bestiller sikkerhetstjenestene kan være trygge på at de får kvalitet i rådgivningen. Vi håper at bestillerorganisasjoner vil rekruttere tilstrekkelig sikkerhetskompetanse i egen organisasjon slik at de vet hva de skal etterspørre og kan bedømme tilbudt kompetanse på sikkerhetsrådgivning, avslutter Audun Vestli, Marius Sekse og Julie Indrelid til Fremtidens Byggenæring.

MILJØBYGG/19. februar 2018

Miljøambisiøst høyskolebygg i Bergen

Høgskulen på Vestlandet, nærregion Bergen er i dag på to lokasjoner. For å samle sin faglige og administrative aktivitet på Kronstad startet byggefasen for et nytt bygg i januar. Når det åpner i 2020 skal campus huse 9000 studenter og 900 ansatte. Les hele saken

Til toppen