Grønne bygg gir mer verdi

Grønne bygg gir mer verdi

Mange har en forventning om at grønne bygg skal gi økt verdi. Det finnes eksempler på at bygg med høy miljøprofil er mer ettertraktet, men er det virkelig slik? – Vi trenger empiri, sier advokat Stig Bech.

  • breeam
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Bech er partner i advokatfirmaet BA-HR, som i 2015 var engasjert i eiendomstransaksjoner i Norge og utlandet for 112 milliarder kroner.

– Vi ønsker oss grundige studier, forskning samt konkrete målinger og tall, sier han.

Kartlegger kunnskap og holdninger

Akkurat det vil Kjetil Gulbrandsen gjøre noe med. Han underviser til daglig i energi- og miljøfag ved Høgskolen i Østfold og er prosjektleder for «Merverdien av grønne bygg», et samarbeid mellom Grønn Byggallianse og Høgskolen i Østfold. Prosjektet skal kartlegge kunnskap om og holdninger til miljøvennlige bygg blant aktører i det norske bygge markedet.

– Alle i norsk byggenæring har trolig assosiasjoner knyttet til «grønne bygg», men begrepet fylles med svært ulikt innhold. Det er en utfordring i forhold til å måle verdi, sier Gulbrandsen.

– Et godt bygg må ha samfunnsmessig verdi, brukerverdi og eierverdi, og alle tre må være på plass. Om god eierverdi går på bekostning av verdi for samfunnet, så blir det feil. Vi kartlegger derfor indikatorer basert på internasjonale standarder og innen alle disse tre områdene, sier han.

Det grønne skiftet har medført at bærekraft, miljø og energi er blitt en ordinær del av kvalitetsarbeidet for mange aktører i bygge- og eiendomsbransjen.

Et godt bygg må ha samfunnsmessig verdi, brukerverdi og eierverdi

– For troverdighet i markedet må kvalitetene man har lagt inn i de grønne byggene kunne dokumenteres. Det må skje gjennom systematisk måling av ytelse i driftstiden. Det vil bli etablert piloter for å teste ut løsninger for slik dokumentasjon, i hovedsak blant Grønn Byggallianse sine medlemmer, forteller Gulbrandsen.

Leietakere krever dokumentasjon

Store banker som DNB, Nordea og SEB legger stigende vekt på sertifisering. Restverdi og levetid som følge av miljøprofilen for et bygg, begynner å bli stadig mer relevant i deres kredittvurderinger. Flere investorer har allerede utelukket eiendom uten miljøklassifisering eller med klassifisering på lavt nivå.

Tidligere har miljøtiltak vært drevet av rådgivende ingeniører som har kommet med kravspesifikasjon, også til teknisk innhold. Nå begynner også profesjonelle leietakere å stille krav om at bygget skal være miljøvennlig.

– Vi ser at store leietakere konkret ber om at det legges inn forutsetning om sertifisering, som f.eks. BREEAM-NOR, ved leiesøk. Kontrakter inneholder stadig oftere krav om sertifisering før overtakelse, med priseffekter og/eller termineringsrett ved negativt resultat. Det var vesentlig flere slike kontrakter i 2015 enn i 2014, forteller Bech.

– Spesielt merkes denne utviklingen med flere internasjonale kjøpere på banen. Private leietakere har så langt ikke sertifisering høyt på agendaen, men dette vil endre seg når standardene blir mer kjent, sier han.

Forventer økt grønn etterspørsel

Flere store eiendomsutviklere forventer at god miljøprofil vil ha stor betydning for markedet i årene som kommer.

– Markedet vil etterspørre grønne bygg i stadig større grad, derfor har vi en klar forventning om at det vil bidra til å øke verdien. Folk blir mer og mer miljøbevisste, sier miljø- og klimasjef Unn Hofstad i Storebrand Eiendom.

Vi tror at det er en for stor risiko å ikke bygge grønt

Forvaltningsdirektør Roy Frivoll i Avantor forventer en merverdi av grønne bygg, men peker på at det er viktig å få volum. Per i dag ser selskapet det som en risikovurdering.

– Vi tror at det er en for stor risiko å ikke bygge grønt. Men vi forventer at leieinntekter og salgsverdi vil stige. Jeg tror at i løpet av relativt kort tid vil det også kunne vises i kalkylene, sier Frivoll.

Enklere for utviklerne

Det forelå over 600 ulike klassifiseringssystemer for grønne bygg da arbeidet med internasjonal standardisering startet i 2008. BREEAM-NOR gjør det enklere for eiendomsutviklerne, fordi klassifiseringssystemet fanger opp alle miljøtiltak. Det gjør at kunder vil forstå hva de skal etterspørre, mens rådgivere, entreprenører og materialprodusenter vil slippe å forholde seg til flere krav- og dokumentasjonsregimer.

– Det er et spørsmål om bevisste valg og overordnet koordinering for å oppnå samlet god poengsum for BREEAM-NOR klassifisering. Kostnadene ved de tiltak som gir god kvalitet blir ikke høyere enn kostnadene for dårlige kvalitet, sier Bech.

ISO-standarden som kom i 2012 slår fast at det bærekraftige bygget må fokusere på alle de 3 bærekraft-pilarene: Økonomi, miljø og brukervelferd. Samtidig angis det 14 ulike hovedområder som må inngå for å sikre tilstrekkelig miljøfaglig bredde.

– Høy ytelse innen alle disse 14 hovedområdene gir et bygg som bruker svært lite ressurser på å oppnå høy brukertilfredshet. Det er reist flere pilotbygg med svært høye miljøambisjoner i Norge de siste årene. Det er veldig bra, men det holder ikke med imponerende, enkeltående praktbygg. Vi må flytte hele bransjen, sier Gulbrandsen.

EIENDOMSUTVIKLING/26. april 2018

Lillestrøms nye forretningskvartal

OBOS Forretningsbygg er i ferd med å ferdigstille Portalen – Lillestrøms nye midtpunkt med til sammen 50 000 kvm nye næringsarealer. Kvartalet inneholder boliger, kontorer og forretninger – samt nye Hotell Scandic Portalen som åpnet i januar. Les hele saken

Til toppen