Grønne tak - mange fordeler

Grønne tak - mange fordeler

Grønne tak kan ha mange nyttige formål, som blant annet en effektiv måte å håndtere overvann på. Det er viktig å ha klart for seg hva formålet er og ved oppbygging bør det tas utgangspunkt i lokalt klima.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Grønne tak har vist seg effektive i å håndtere overvann, noe som er spesielt nyttig i urbane strøk.

– Men de kan ikke løse det alene. Det er et av mange fine tiltak, understreker doktorgradsstudent ved NTNU, Birgitte Gisvold Johannessen.

– Jeg er opptatt av at vi bygger for en veldig ukjent fremtid, vi vet ikke hva utfordringer byutvikling vil gi i fremtiden.

Derfor mener hun vi bør vi bygge robust, være best mulig forberedt og ikke satse alt på en hest.

Mange fordeler

Grønne tak har mange andre formål enn fordrøyning. Det kan være vakkert å se på og bidrar til å opprettholde biologisk mangfold. Vegetasjonen kan også binde en god del støvpartikler. I storbyer med mange mørke overflater kan det avhjelpe såkalte «heat islands». Vannet som lagres, fordamper og gir kjølende effekt.

– Vi vet fra forskning at det isolerer bygg, at man trenger mindre oppvarming og kjøling, fortsetter hun.

En retning (i England) fokuserer på ressursutnyttelse og bruker knust bygningsavfall i underlaget. Resultatet blir en slags «brownfield».

Det er et veldig «hot» miljø. Derfor er det viktig å orientere seg selv, hvorfor gjøre dette her. Det som er viktig er hvorvidt det er formålstjenlig

Morten Sandbekklien, produktansvarlig hos Nittedal Torvindustri AS er enig i at grønne tak først og fremst skal bremse overvann. Men grønne tak kan også fange opp andre problemer. Ved å fange opp svevestøv, tar de opp miljøgifter. De demper også lyd. Redusert UV-stråling er en annen fordel. I Holland eksperimenteres det med filtrering av gråvann. Og man kan selvfølgelig dyrke mat eller bruke tak som sosial arena. I Kina finnes det barnehager på tak og noen dyrker til og med ris.

– Arealutnyttelse er et viktig moment, påpeker han.

To hovedtyper

Det finnes to hovedtyper: Ekstensive tak er tynne, opp til 15 cm og er typisk sedumtak. Intensive tak er tykkere, fra 15 cm – 1 m og består i alt fra tradisjonelle torvtak til takhager. Norge har lang tradisjon med torvtak, men sedumtak er bygget opp litt annerledes.

Sedum er en svært robust plante og det er her det er gjort mest forskning. Sedumtak er av stor interesse for utbyggere fordi de i stor grad kan brukes på eksisterende bygg. Ved rehabilitering trenger man ikke nødvendigvis ekstra dimensjonering og unngår dermed ekstrakostnader.

[img id="1"]

– Vi har imitert europeiske måter å bygge opp grønne tak på, men har begynt å tenke at vi bør tilpasse til vårt klima. Vi vet at vi kan ikke nok ennå, sier Johannessen.

Johannessens forsking gjelder oppbygning av ekstensive tak i forhold til lokalt klima. Hovedfokus er på overvann.

Lokal tilpasning

– Man kan ikke si at Norge har ett klima, påpeker hun.
Det er store lokale forskjeller på nedbør, varme og sol. Ulike planter trives i forskjellig grad i ulike klima, derfor bør det brukes planter som trives lokalt.

– Man må ta utgangspunkt i lokalt klima før man bestemmer hvordan det skal bygges opp, understreker Sandbekklien.

Både vekstmedium og vegetasjon bør tilpasses lokale forhold. Ved å bruke lokal vegetasjon, unngår man å spre fremmed vegetasjon.

– Så fort det finnes et vekstlag, så kommer det som finnes av planter i området, tilføyer han.

Dyrker man planter på taket, mener han sesongen gir seg selv.

Vedlikehold

– Vi skal erkjenne at man trenger vedlikehold, pluss at det bør utføres av noen med kompetanse. En del av det som har gått skeis, kommer av at det ikke er gjort vedlikehold. Jeg sier ikke at det krever mye vedlikehold eller at det er dyrt, men det må ikke ignoreres. Det er levende planter, minner Johannessen om.

Vi har imitert europeiske måter å bygge opp grønne tak på, men har begynt å tenke at vi bør tilpasse til vårt klima. Vi vet at vi kan ikke nok ennå

Et sedumtak trenger ikke mye oppfølging, men man bør ikke lure seg til å tro at det er vedlikeholdsfritt. Det er behov for gjødsling 1-2 ganger i året. I tillegg kan det være behov for tilføring av nye planter eller luking avhengig av hvilket utrykk man ønsker at taket skal ha. Sedum vokser sakte og skal ikke klippes. Etter hvert vil det oppstå en næringssirkel der døde planter nærer de nye og det opparbeides en frøbank i taket som kan spire når planter dør.

Ved etablering av sedumtak må man forvente at kan det være behov for litt tettere oppfølging de første årene.

– Alt som lever trenger litt vedlikehold. Det er klart at du får hva du gir, bekrefter Sandbekklien.

Kostnadssvarende?

– Hvis vi regner på tradisjonelle overvannsløsninger så er det nok billigere å bygge basseng. Men så har vi alle de andre fordelene som ikke er med i regnestykket, påpeker Johannessen.

[img id="2"]

En kommune i Norge skal ha utført livssyklusanalyser der man har kommet frem til at grønne tak er lønnsomt i livssyklus-perspektiv. Takpapp som eldes i sollys, varer nemlig lengre under vegetasjonsdekke.

I tillegg kan den kjølende effekten gi kostnadsbesparelser.

Må være formålstjenlig

Sandbekklien mener grønne tak har blitt en romantisk ide som gjerne blir mystifisert.

– Det er jo egentlig såre enkelt—å tilrettelegge for vegetasjon der det måtte gjelde.

[img id="3"]

Han tror en mer tverrfaglig tilnærming hadde vært sunt og at miljøet hadde hatt nytte av å snakke mer med gartnere.
Ifølge Sandbekklien er bevegelsen ennå på vugge-stadiet og det er rom for mye mer forskning og kunnskap. Populariteten gjør at det lett fanges opp av feil krefter.

– Det er et veldig «hot» miljø. Derfor er det viktig å orientere seg selv, hvorfor gjøre dette her. Det som er viktig er hvorvidt det er formålstjenlig, avslutter han.

BUILDING GREEN/26. september 2018

Building Green: Bli inspirert til å tenke bærekraftig

Snart åpner dørene til lanseringen av Building Green i Oslo. Arrangementet holdes på prisbelønte Gamle Museet hvor bærekraftige produkter, tanker og løsninger innen arkitektur og bygg blir satt på dagsorden. Building Green gir besøkende muligheten for å høre mange forskjellige inspirerende emner innen byggeri og arkitektur. Og de kan delta den ene dagen eller begge dager, alt etter hvilket tema som interesserer dem mest. Les hele saken

POWERHOUSE/26. september 2018

Forskningssenteret ZEN inn i Smart by Powerhouse

Arbeidet med å utvikle en veileder for smarte bygg, Smart by Powerhouse, er godt i gang. – For å ta hensyn til områdeperspektivet og øke innsikten rundt responsive bygg, er også forskningssenteret ZEN (Zero Emission Neighbourhood in Smart Cities) engasjert, sier daglig leder for Powerhouse, Rune Stene. Les hele saken

Til toppen