Grønne tak på fremmarsj

Grønne tak på fremmarsj

Med den nye norske standarden i hånd skal det bli enklere å velge, prosjektere og bygge grønne tak. Men prosjektlederen i Standard Norge ser ikke bort fra at det kan bli behov for en revisjon om ikke så lenge.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

På tampen av 2015 ble den norske standarden NS 3840 Grønne tak lansert. Samtidig kom NS 4417 Planteskolevarer med regler for sedummatter. Prosjektleder Hanne G. Wells i Standard Norge mener at det var viktig å få på plass en Norsk Standard da det var få retningslinjer fra før.

– I standarden gir vi krav og retningslinjer for grønne tak, referanser til andre standarder og synliggjør rollefordelingen mellom de forskjellige aktørene. Det finnes en god del spredt kompetanse, og mange som kan mye om det ene eller det andre. Standardens oppgave har vært å enes om og binde kompetansen sammen, sier hun.

Det var ikke vanskelig å mobilisere aktørene til å delta i den tverrfaglige komiteen, som på mange måter har gjort et nybrottsarbeid:

[img id="1"]

– Det finnes en tysk veiledning som er oversatt til flere språk, og noen bransjestandarder. Men det er ikke noen internasjonal standard. Vi hadde ikke andre standarder å bygge på, og ville bli raskt ferdig. Så får vi heller revidere den ganske snart.

Wells ser ikke bort fra at det fortsatt er en del skepsis til grønne tak, og at mange anser det som fordyrende og kompliserende.

– Men det er ikke sikkert at det er det i et langsiktig perspektiv. Og når kommunene legger grønne tak inn i reguleringsplanene, blir det et helt annet fokus. Er det en frivillig ordning skal det mer til for at man velger det.

Økende salg

Bengt M. Tovslid hos sedumtakprodusenten Bergknapp AS deltok i komiteen og synes det er bra at standarden er på plass, slik at kundene blir mer klar over hva de får. Salget av sedumtak øker, og i fjor ble det solgt rundt 100.000 kvadratmeter totalt i Norge. Allikevel mener han at det er en utfordring å få opp etterspørselen:

– Man burde gjøre som i Tyskland, og gi tilskudd for å bygge grønne tak. Eller enda bedre: gi reduksjon i avløpsgebyret.
Den nye standarden har en planteliste med anbefalinger av arter og informasjon om økologisk risiko, og den forholder seg til forskrift om fremmede skadelige organismer.

[img id="2"]

– Vi prøver å produsere mindre og mindre med de artene. Vi har også laget matter med kun ville sedumarter, plukket i norsk natur, sier Tovslid.
Mattene er ikke statiske, men tilpasser seg sine omgivelser.

– Planter som trives i sør, utvikler seg og dominerer takene der. Tilsvarende gjelder i fjellet i Tromsø.

Riktig vekstmedium er viktig for at takene skal fungere optimalt. Det første sedumtaket på IKEA i Bergen ble ødelagt av ekstremt kraftig regn.

– Vi skiftet til et grovere vekstmedium og nye planter av samme type. Så det er ikke et problem lenger, sier Tovslid, som forteller at bier nå lager honning på taket.

Ny kunnskap

Forsker Hans Martin Hanslin i Nibio er leder for et prosjekt som følger opp takene som ble etablert under «Framtidens byer»-satsingen. Der ble grønne forsøkstak anlagt i flere byer i 2014.

– De er ikke så gamle enda, men vi har begynt å se på hvordan det har gått i tidlig fase. Vi har systemer for å se på hvordan takene fungerer og hvordan de holder vannet tilbake. Fokuset er å se hvordan de ulike løsningene fungerer i forskjellig klima. Takene har ruter med ulik oppbygning og vegetasjon. Det er stort sett bare sedummatter som testes ut, og noen matter har bare norsk materiale.

[img id="3"]

Forsøkene ser stort sett bra ut, men noen utfordringer er det:

– I Tromsø er det store problemer med overvintring. Ganske mange planter har dødd, og det går ut over funksjonen. Men vi trenger flere år med observasjoner for å konkludere.

Beregning av fordrøyningen av nedbør på takene i Bergen, Sandnes og Trondheim gjøres av Birgitte Gisvold Johannessen ved NTNU. Det er for tidlig å si noe konkret om resultatene.

– Men vi ser at det er en forskjell på måten takene er bygget opp på. For å få en effekt i Bergen, må kanskje taket bygges på en litt annen måte på grunn av større nedbørsmengder. Vi har ikke godt nok datagrunnlag til å si noe om selve plantene enda. Dette skal følges opp over noen år, sier Hanslin, som ikke ser bort fra at prosjektet vil gi ny kunnskap som bør innarbeides i den norske standarden.

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Einar Flaa, tror grønne tak blir et viktig virkemiddel i håndteringen av overvann og flommer i norske byer fremover, og viser til erfaring fra andre europeiske land. Samtidig påpeker han at vi ikke vet nok om hvilken fordrøyningseffekt takene har når de fryser til om vinteren.
Han er enig i at kommunale krav til grønne tak vil være en viktig pådriver for beslutningstakere.

REHABILITERING/16. august 2018

Den verdensberømte arkitekt: – Vi er nødt til å rehabilitere bygninger

Den verdensberømte arkitekten, Julien De Smedt, eier av JDS Architects blir en av de store foredragsholderne under lanseringen av Building Green i Oslo. Han oppfordrer til å rehabilitere allerede eksisterende bygninger og mener at det er denne veien vi må gå for å sikre en bærekraftig arkitektur- og byggebransje i fremtiden. Les hele saken

Til toppen