Har vi nok boligtomter i byene?

Har vi nok boligtomter i byene?

Det sies at det ikke er nok boligtomter. Andre sier at det viktigste er hvordan tilgjengelige arealer utnyttes, at det trengs kreative eiendomsutviklere som kan tenke nytt og annerledes. Urbaniseringstrenden forventes å fortsette, så uansett må behovet for stadig flere boliger møtes.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– VI SYNES I utgangspunktet det er regulert for få tomter, sier administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig ASA. Selv om det i henhold til tallmessig statistikk er nok, selges det gjerne bare rundt 100 boliger i året selv i forbindelse
med store prosjekter.

FORNUFTIG PLAN

– Vi trenger en større tomtebank. Det tar langt tid å bygge. Markedsmessig trenger vi flere—vi burde antakelig hatt 4-5 ganger flere regulerte tomter.

– Hvis det var regulert nok hadde vi kanskje klart å få ned tomteprisene noe, hevder Schumann.

– Det er første utfordringen, å klare å bygge ut nok i fornuftig tempo til fornuftig pris. Å sørge for nok infrastruktur der store prosjekter bygges, mener han er en annen.

– Nok skolekapasitet har også vært et problem. På spørsmål om hvordan det har blitt slik, mener han det rett og slett at Oslo har vokst raskere enn man trodde. Hovedstaden er imidlertid ikke alene om dette problemet.

BYENE MÅ TA MER ANSVAR

– Vi ser spesielt at byene vokser, sier han. Arbeidsvandring er en ting, og en tredjedel av de som flytter til byene utgjør urbanisering.

– Den har kommet mye kraftigere de siste 4-5 årene. Det vil den nok fortsette med. Derfor mener han det er viktig å ha nok tomter for å holde prisnivået på et fornuftig nivå. Schumann mener byene burde ta mer ansvar for å regulere, for eksempel med grovregulering der utbyggerne kan komme inn og detaljregulere etterpå.

– Jeg har alltid sagt at vi må tåle å bo tettere og høyere. Oslo kommune har veldig høye krav om utomhusareal. Når vi bygger midt i byene klarer vi ikke møte de kravene. Jeg er opptatt av å beholde de store grøntarealene, men vi må kunne bo tettere rundt sentrene.

NYTENKNING NØDVENDIG

– Da er det slik at store utbyggingsområder krever litt nytenkning. Vi må tåle å bygge by og å bo mer urbant. Jeg mener vi må tåle å bygge mye høyere også. Ikke alle steder, men å dra det opp i høyden. Her tenker han spesielt i nærhetene av skinnegående transport for å ivareta miljøet.

– Politikerne må bli tøffere rett og slett. Samfunnsutviklingen er slik at skal du bo sentralt i store byer så må du tåle at det blir flere rundt deg. Det er mange lokalpolitikere som blir feige.

– Vi tror ikke vi mangler boligtomter, sier kommunikasjonsdirektør i OBOS, Åge Pettersen.

– Det som er viktig er at kommunene regulerer så store områder som mulig så kan utbyggerne bygge når det er marked for det. Vi tror ikke det blir mangel på boligtomter med det første.

– Det har vist seg de siste ti årene at der vi har trodd det ikke var mulig, så har det vist seg at det likevel var mulig å bygge der. Et eksempel er Sjølyststranda som vi har bygget. Det gamle messesenteret var også noe som ikke var tenkt som bolig før muligheten åpnet seg. Kværnerbyen er også et slikt område med både bolig og næring. Jeg er sikker på at det er flere slike dører som åpner seg, tror Pettersen. Videre har OBOS kjøpt to store tomter ut mot Maridalen hvor det hittil har vært næring. Her planlegges det drøyt 700 boliger.

Oslo kommune har veldig høye krav om utomhusareal. Når vi bygger midt i byene klarer vi ikke møte de kravene.

KREVER SAMORDNING

– Jeg tror vi er ganske kreative for vår del, sier han. I Kværnerbyen kommer det 17-1800 boliger og næringsareal. På Frysja har det vært en del industrivirksomhet, her kommer det også boliger og annen næring.

– Og sånn er det i de andre store byene også.

– Det er ikke noen grunn til å bygge i Nordmarka, hevder Pettersen. Det er heller ikke lønnsomt på grunn av manglende infrastruktur.

– Jeg tror vi i mye større grad enn i dag må koordinere og samordne bedre, understreker han. Pettersen hadde gjerne sett et overordnet departement med ansvar for å samordne kollektivtilbud med boligbygging.

– Slik at vi unngår slik som det har blitt på Fornebu, der er det uklart når baneløsning kommer. Det samme har du på Gjersrud-Stensrud. Det blir ikke noen storstilt utbygging der før det er kollektivløsning på plass.

– Det er viktig at myndighetene legger til rette for boligbygging. De må sørge for å regulere så langt mulig, gjerne i alle pressområdene. Pettersen ser helst at boligbygging blir et politisk mål i seg selv for å møte befolkningsveksten.

– Og så må politikerne tørre når det kommer til virkeligheten å bygge høyt og tett ved kollektivknutepunkter. Vi opplever ofte at når det kommer til stykket så er de ikke villige til å gjøre det likevel.

Til toppen