Senioradvokat Kari-Ann Mosti fra advokatfirmaet Grette.
Senioradvokat Kari-Ann Mosti fra advokatfirmaet Grette. (Foto: Julia Naglestad / Studio B13)

Hvilket ansvar har hovedentreprenøren?

En aktuell problemstilling i bygge- og anleggsbransjen er om en hovedentreprenør kan holdes ansvarlig for en underentreprenørs merverdiavgiftsforpliktelser. Fremtidens byggenæring har snakket med senioradvokat Kari-Ann Mosti fra advokatfirmaet Grette. Hun er ekspert på merverdiavgift, og har mer enn 20 års erfaring på området.

  • Juridisk
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Kan en hovedentreprenør holdes ansvarlig for en underentreprenørs merverdiavgiftsforpliktelser?

– Avgiftsforpliktelser kan for eksempel oppstå som følge av uriktig eller mangelfull beregning/oppkreving av merverdiavgift, avgift som er oppkrevd, men ikke innbetalt til staten, mistolking av regelverket i tilknytning til merverdiavgiftsregistrering osv.

Den klare hovedregelen er at hovedentreprenøren ikke kan holdes ansvarlig for underentreprenørs merverdiavgiftsforpliktelser. Merverdiavgiftssystemet legger opp til at det er selger som er ansvarlig for korrekt merverdiavgiftsbehandling og for avgiftsforpliktelser som oppstår som ledd i utøvelse av avgiftspliktig næringsvirksomhet. Det er enkelte unntak fra dette prinsippet, som for eksempel kjøp av såkalte «fjernleverbare tjenester» fra utlandet, hvor avgiftsplikten flyttes over til norsk kjøper. Byggetjenester anses imidlertid ikke som fjernleverbare tjenester, forklarer hun.

– Betyr dette at hovedentreprenøren ikke kan være ansvarlig?

  Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Nei, i enkelte situasjoner kan hovedentreprenøren likevel holdes ansvarlig.

– I hvilke situasjoner gjelder dette?

– En norsk hovedentreprenør kan bli solidarisk ansvarlig for en utenlandsk underentreprenørs avgiftsforpliktelser hvis underentreprenøren er registrert for merverdiavgift i Norge, og hovedentreprenøren opptrer som representant.

Representant

Registrering gjennom representant vil være aktuelt for underentreprenører som ikke har fast forretningssted i Norge, men som driver avgiftspliktig virksomhet i Norge. Både den utenlandske underentreprenøren og den norske hovedentreprenøren (representanten) vil ha ansvar for plikten til å beregne og betale merverdiavgift. Bestemmelsen oppstiller således et solidaransvar, understreker Mosti:

– For at solidaransvaret skal komme til anvendelse oppstilles krav om at underentreprenøren ikke er hjemmehørende i en EØS-stat, som har inngått skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst med Norge, om utveksling av opplysninger og bistand med innfordring av merverdiavgiftskrav (jfr. merverdiavgiftsloven § 11-1 (4.ledd)). Norge har imidlertid inngått folkerettslige avtaler som inneholder slike bestemmelser med de fleste EØS-land, og solidaransvaret er således i praksis ofte ikke en aktuell problemstilling.

Representantens ansvar for beregning av merverdiavgift er imidlertid ikke opphevet. Representanten har fortsatt medansvar for at bokføringsplikten overholdes. Videre vil representanter for næringsdrivende hjemmehørende i land hvor slik avtale ikke foreligger, fortsatt være solidarisk ansvarlige for innbetaling av merverdiavgift. Men også i disse situasjonene vil den utenlandske næringsdrivende primært være ansvarlig for avgiftsforpliktelsene. Solidaransvaret vil inntre når innfordringsmulighetene overfor den utenlandske næringsdrivende er uttømt.

Ikke registrert

– Hva med utenlandske underentreprenører som uriktig ikke har registrert seg i Merverdiavgiftsregisteret?

– Staten har i enkelte situasjoner rett til å innfordre merverdiavgift hos den som har mottatt en vare eller tjeneste fra utenlandsk næringsdrivende som ikke er registrert ved representant. Hjemmelen følger av skattebetalingsloven § 16-30 og skattebetalingsforskriften § 16-30-1. Ansvaret er begrenset til offentlige institusjoner, og til næringsdrivende hvor statens avgiftskrav ikke ville ha blitt eliminert gjennom en tilsvarende fradragsrett for inngående merverdiavgift. Begrensningene innebærer at bestemmelsen ofte har liten praktisk betydning i forhold til innfordring overfor en hovedentreprenør, som driver avgiftspliktig virksomhet, og vil ha fradragsrett for merverdiavgift.

– Hvordan blir ansvaret der både hovedentreprenør og underentreprenør er norske?

– En hovedentreprenør vil kunne være ansvarlig for en underentreprenørs avgiftsforpliktelser dersom begge inngår i en fellesregistrering for merverdiavgift. Alle selskapene i en fellesregistrering anses avgiftsmessig som en enhet og er solidarisk ansvarlige for betaling av merverdiavgift, jfr. merverdiavgiftsloven § 2-2 (3). Solidaransvaret for hovedentreprenøren vil bestå helt frem til skattekontoret mottar melding om uttreden fra fellesregistreringen.

  Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Avslutningsvis, er det andre forhold som kan nevnes i denne sammenheng?

– Skattebetalingslovens § 16-50 inneholder en bestemmelse om at den som kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, kan gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget overstiger 10.000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Denne bestemmelsen kommer imidlertid bare til anvendelse hvor oppdragsgiver er privatperson, typisk hvor en privatperson engasjerer en entreprenør.

– Et forhold som ligger på siden av dette temaet, men som kan nevnes, er aktsomhetskravet på kjøpers hånd i forhold til fradragsrett for inngående avgift. I flere saker som har vært oppe for domstolene og for avgiftsmyndighetene, har kjøper blitt nektet fradragsrett for inngående avgift på grunnlag av at kjøper av tjenestene ikke har vært tilstrekkelig aktsom. Flere av disse sakene gjelder forholdet mellom hovedentreprenør og underentreprenører, typisk hvor hovedentreprenør fradragsfører merverdiavgift på faktura fra underentreprenør, men hvor underentreprenør ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret, og ikke innberetter avgiften til staten.

– Avslutningsvis kan nevnes at det tidligere har vært foreslått å innføre et generelt solidaransvar mellom kjøper og selger i bygge- og anleggsbransjen, og omvendt avgiftsplikt, men ingen av forslagene har blitt innført pr. dags dato.

Til toppen