Ingen «skal bare» på norske byggeplasser

Ingen «skal bare» på norske byggeplasser

Bygg- og anleggsnæringen er blant de farligste arbeidsplassene i Norge. Nå jobber aktørene sammen, for å implementere en standard sikkerhetsopplæring. Målet er bedre kunnskap om sikkerhet, gode holdninger og adferd, samt null ulykker på norske byggeplasser.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Saken er publisert med tillatelse fra Samferdsel og Infrastruktur.

Seks personer omkom i bygg- og anleggsnæringen i forbindelse med det Arbeidstilsynet kaller «arbeidsskadedødsfall», viser offentlig statistikk for 2015. Næringen er blant de dødeligste i norsk næringsliv, bak «transport og lagring» (9 dødsulykker), samt «jordbruk, skogbruk og fiske» (7). Videre er hver fjerde innrapporterte støyskade fra bygg- og anleggsarbeid, og 24 prosent av muskel- og skjelettlidelser i 2015 oppsto i samme næring.

– Det er alt for mange ulykker. Det er alt for mange skader i bygg og anlegg. Det er en av de mest skadeutsatte næringene vi har. Risikoen er fortsatt for høy, konkluderer leder for Et charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring, Harald Vaagaasar Nikolaisen.

Aktørene i byggenæringen etablerte i 2013 et bransjeovergripende samarbeid for å få ned antall ulykker. Resultatet ble «HMS-Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring», der partene 18. juni 2014 blant annet signerte på en null-visjon for skader i næringen.

– Det er løft. Det er høyde. Det er maskiner. Det er sprengning. Det greier seg om risikabelt arbeid. Derfor er det så viktig å gjøre dette riktig. Vi må ha den rette kompetansen. Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring mener noe av det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at alle på byggeplassene har riktig kompetanse, og at de har fått tilstrekkelig opplæring. Ellers risikerer vi mye «skal bare» eller at folk gjør dumme ting eller noe ubetenktsomt. Det er dumt å gå på et tak usikret. Hvis det først går opp for deg når din kollega har falt ned, er det en tragedie.

En pedagogisk utfordring

Nikolaisen forteller at mange aktører, store og små, entreprenører og byggherrer, allerede har sine egne krav. De har egne, gode systemer. Problemet er at det gjør ingen forskjell for de som ikke har det, og som ikke har noen krav til sikkerhetsopplæringen.

– Sjansen for at akkurat du skal bli skadet er temmelig liten. Jeg tror du må jobbe noe sånt som 17 år, før det rent statistisk er «din tur». Det er vår pedagogiske utfordring. Vi vet at det er farlig, og at næringen har høye skadetall, men den enkelte opplever sin jobb som trygg. Dermed kan du fort bli uforsiktig, og «skal bare». Det får så store konsekvenser.

– Det er den «skal bare»-holdningen vi må til livs, istemmer direktør for næringspolitikk i Byggenæringens landsforbund (BNL), Audun Brandt Lågøyr. Han sitter i styringsgruppen sammen med Harald Nikolaisen, og han har ført i pennen utredningen om en obligatorisk sikkerhetsopplæring i bygg- og anleggsnæringen.

– Vi så på om det var rent praktisk mulig å innføre en obligatorisk sikkerhetsopplæring, om det er mulig rent juridisk å stille minstekrav. Vi tror at det kan gjøres, men at det er litt avhengig av hvordan vi konkret utformer dem. Vi har også sett på ulike måter å gjennomføre sikkerhetsopplæring. Nå samler vi inn informasjon om de ulike opplæringsprogrammene bedriftene har.

– Dette skal ikke komme som en erstatning for det bedriftene i dag gjør. Det er allerede i dag er en rekke krav til sikkerhetsopplæring nedfelt i lovverket, på maskiner og farlig utstyr. Vi ønsker å innføre en grunnmodul for sikkerhetsarbeid for alle i næringen.

HMS inn i utdanningen

Arbeidet bærer allerede frukter.

– Det ser ut som om dette får konsekvenser for utdanningen av ingeniører, gjennom at NTNU jobber med å innføre HMS som en del av utdannelsen. Vi ser også på om sikkerhetsopplæringen er god nok innen yrkesfag. Spørsmålet er om vi da skal si at alle som i dag er på byggeplassen er ufaglærte? At de må gjennomføre en slags form for ytteligere sikkerhetsopplæring. Hva skal den opplæringen i så fall innholde? Det vil vi gjerne diskutere.

– I dag gjøres det allerede mye godt opplæringsarbeid i bedriftene, men det er ikke ensartet hva slags type opplæring vi får. Det er heller ikke helt lik sikkerhetsopplæring for alle, for eksempel med adferd- og holdningsarbeid. Mange bedrifter har HMS-uker. Dessuten er det mange organiserte bedrifter som får tilbud til HMS-opplæring via fagforeninger, eller fra oss i BNL. Men det er jo også mange uorganiserte bedrifter. Der er det vel litt ymse hva slags type opplæring de har, og hva slags type tilbud de får.

– Det viktige for meg, er å finne ut hvilke verktøy bedriftene trenger for å nå målet om null skader i vår næring. Den visjonen skal vi jobbe etter, og da må vi lete etter tjenlige verktøy.

ARKITEKTUR/25. april 2018

Vinner av en enstemmig jury med sitt forslag

Fem arkitektgrupper ble i fjor høst invitert til å delta i konkurransen om å tegne det nye sykehjemmet på Hogsnes i Tønsberg kommune. I tillegg til Norconsult besto de øvrige gruppene av Aas arkitektur/Landskaperiet, Bølgeblikk/Topic/Feste, Asplan Viak og Spir/Friis & Moltke/Gullik Gulliksen. Norconsults leveranse ble til slutt utpekt som vinner av en enstemmig jury med sitt forslag «Møteplassen i grenda». Les hele saken

Til toppen