Kari Thunshelle, seniorforsker ved SINTEF Byggforsk.
Kari Thunshelle, seniorforsker ved SINTEF Byggforsk. (Foto: SINTEF Byggforsk)

Inneklima med god luft og fornuftig energibruk

– Når vi ser på fremtidens inneklima, er det noen klare trender som gjør seg gjeldende. For det første vil vi fortsette jakten på bedre luft og et mer behagelig inneklima.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Bruk av sensorbasert behovsstyrt ventilasjon og aktive tilluftsventiler åpner opp nye muligheter. Vi søker gode ventilasjonsstrategier som minimerer energibruk og samtidig gir best mulig inneklima. Samtidig vil vi også se mer på muligheter for individuell behovsstyring og bruk av smart teknologi for identifiserte brukerpreferanser og regulering. 

Kari Thunshelle er seniorforsker ved SINTEF Byggforsk. Hun synes det er spesielt spennende å gå dypere inn i hvordan ny teknologi og oppdatert kunnskap om brukerpreferanser gir muligheter for nye ventilasjonskonsepter. Det skjer mye også på automasjon og smart teknologi, sier hun. 

Går videre

Det er behov for oppdatert kunnskap om brukerpreferanser. Mye av vår kunnskap er basert på forskning på unge menn. Vi trenger mer kunnskap om variasjon mellom alder og kjønn. 

Nå er det ikke noen nyhet at man forsker på inneklimaet, iler hun til med å understreke:

– Men det nye er at man har fått en teknologi som skaper store muligheter for å påvirke nettopp inneklimaet, og da er det viktig å finne ut av hvordan man kan gjøre dette mest rasjonelt, understreker hun: 

– Bygningene vi befinner oss i blir ganske enkelt en bedre plass å være, dersom inneklimaet bedres. Vi føler oss bedre, og kan dermed yte mer. smiler hun. 

– Utviklingen går videre, sier du – hva er mest i fokus akkurat nå?

– Jeg vil kanskje si litt generelt at det er det vi kan kalle behovsstyring og smart ventilasjon som har vært mest i forskernes søkelys i det siste. 80% av de som har fått en individuell brukerstyring av ny ventilasjon, er svært fornøyd med akkurat dette. Å kunne få en individuelt tilpasset ventilasjon gir flere fornøyde brukere. Vi opplever ofte inneklimaet ganske forskjellig, og med en mer individuell tilpasning vil det bli mindre konflikter rundt dette temaet og også en større grad av trivsel. 

Personvern

– Og nå kommer også Internet of Things (IoT)?

– Ja, det er jo her allerede. Sensorene som måler vil kunne komme inn i nær sagt alt rundt oss, og brukes blant annet til en automatisering av innemiljø. Ut fra forskjellige preferanser vil man kunne få en individuelt tilpasset arbeidsplass, slår hun fast.

– Vil ikke dette kunne skape utfordringer når det gjelder personvernet, gjennom at man kan skape profiler på hver enkelt som jobber et sted?

– Det er klart at det er veldig viktig å ha øynene oppe for at man i sin iver etter å finne gode tekniske løsninger kan komme til å skape utfordringer nettopp når det gjelder å ta vare på den enkeltes integritet og personlige data. Men ved å ha fokus på problemstillingen, søker vi å ivareta gode valg også for brukeren. Så jeg mener at personvernet er godt ivaretatt, sier hun beroligende.

– Du nevnte at dere har hatt kurs for godt inneklima i over 50 år?

– Ja, vi har faste innreguleringskurs. Gode anlegg krever ikke bare god design men også god innregulering for å gi godt resultat. Innregulering av behovsstyrte anlegg krever spesialkompetanse, og etter hvert mye kunnskap også inn mot elektro og automasjonsfag. I tillegg er vi avhengig av god bestillerkompetanse hos byggeiere. 

Økonomi

– Er det andre ting enn den individuelle tilpasningen som kommer til å bli viktig fremover? 

– Det er vel to felter som skiller seg spesielt ut, og det er henholdsvis økonomi og utslipp. Alt handler om å ha riktig luft på rett sted og til riktig tid. Da må vi sørge for å optimalisere energibruken, slik at vi ikke bruker mer energi enn høyst nødvendig. Det påvirker nemlig både økonomien vår og indirekte forurensningen, for når vi bruker helt optimalt med energi, så slipper vi også ut mindre CO2 enn tidligere. Da blir det også slik at ønsket om et optimalt innemiljø faktisk kan ende opp med å skape både et lavere energiforbruk og samtidig en bedre tilpasset økonomi. Men utviklingen videre må være kunnskapsbasert, og da kommer forskerne inn i bildet.

– Betyr dette at man også må være forberedt på å ha det vanskeligere som bruker i fremtiden? 

– Nei, det vil jeg ikke si. Tvert om er det vel slik at det er et sterkt fokus på å gjøre brukeropplevelsene enkle. Det er det jeg mener når jeg snakker om grensesnitt. Når brukerne vet hva de vil ha – og hvordan de skal kunne be om å få det slik, vil de kunne kontrollere sitt arbeidsmiljø på en helt annen måte enn tidligere.

– Hvordan får man til alt dette da?

– Nei, man må forske da vet du, smiler seniorforskeren. Og legger til at det har blitt en langt mer kompleks teknologi som ligger til grunn for det opplevde innemiljøet vi har. Men når man så finner ut mer om hvordan hver enkelt kan styre «sin del» av denne teknologien, kan vi utvikle brukeropplevelsen samtidig som vi arbeider for et bedre miljø, slår hun fast.

Til toppen