Innovative arbeidsmetoder og digitale løsninger
(Foto: NoIS)

Innovative arbeidsmetoder og digitale løsninger

I prosjekteringen av nye Stavanger Universitetssykehus (SUS2023) benyttes nye teknologiske løsninger for å kvalitetssikre det nye sykehusbygget som skal sikre framtidens spesialisthelse-tjenestetilbud til befolkningen i Sør-Rogaland.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Dagens sykehus i Stavanger er for lite, og det er behov for nye og større lokaler for å møte forventninger til befolkningsvekst, samt framtidige behov for spesialisthelsetjenester. Det nye sykehuset skal bygges på Ullandhaug som ligger i nærheten av Universitetet i Stavanger, noen få kilometer utenfor Stavanger sentrum.

Prosjektet, som er planlagt ferdigstilt i 2023, er organisert med byggherrestyrt prosjektering. Det er Helse Stavanger HF som er byggherre. I tillegg er prosjektet inndelt i om lag 70 byggherrestyrte entrepriser, pluss egne prosjekter for utstyrsanskaffelser for medisinsk teknisk- og annet brukerutstyr.

Flere byggetrinn

I første byggetrinn skal det bygges ca. 105.000 m2 som dekker somatiske sengeposter, samt akuttmottak med tilhørende støttefunksjoner. Dagkirurgi og en del poliklinikker og sykehuspsykiatrien blir fortsatt på gammel lokasjon, men det nye sykehuset har potensiale til utvidelser til et totalt areal på rundt 250.000 m2.

– Dette er et stort prosjekt med en total kostnadsramme på ca. 8,4 mrd. 2017-kroner, forteller Therese Øvernes som er prosjektleder Prosjektering for SUS2023-prosjektet.

Ikke bare er dette et spennende prosjekt som vil gi innbyggerne et bedre sykehustilbud. Øvernes mener dessuten at prosjektet i seg selv bidrar med mange arbeidsplasser og dermed gir økt syssel-setting for hele regionen.

Industrialisering og standardisering

Bygging av komplekse sykehusanlegg er en utfordrende oppgave som stiller krav til nytenkning, og tverrfaglig samarbeid.

– Vi har stort fokus på industriell bygging og målet er å gjøre prosjektet så kostnadseffektivt som mulig. Vi har derfor valgt å ta inn entreprenørene, rådgivere, arkitekter og andre utførende så tidlig som mulig for å dra nytte av deres ekspertise og utnytte kompetansen fra alle parter for å få bygget et best mulig sykehus, forteller Øvernes.

I prosjekteringen av det nye sykehuset, legges det også stor vekt på standardi-sering av moduler og rom slik at industrialisering kan utføres med off-site bygging og just-in-time-leveranse til byggeplass.

– Vi mener at repeterende og standardi-serte oppgaver gir en kostnadseffektivitet slik at vi får mer sykehus for pengene, fortsetter Øvernes.

Et sykehus blir aldri helt ferdig, og kan egentlig karakteriseres som at det alltid er under ombygging. Dette gir føringer for prosjektering og utforming av bl.a. rom, vegger og føringssystemer.

– Lettvegger vil f.eks. være uten tekniske installasjoner slik at de enkelt kan tas ned og flyttes på. Alt av tekniske installasjoner er dessuten flyttet til moduler, f.eks. ved dør eller vask. Hele modulen vil da oppfattes som ett møbel som går fra gulv til tak. I tillegg er alle senge- og undersøkelsesrom identiske og i grunn-prinsippet bygget på samme måte. Ønsker man å omgjøre ett sengerom til undersøkelsesrom, kan man enkelt slå sammen badet og tilsvarende også motsatt, forteller Øvernes ivrig.

Digital samhandling 

Med høyt fokus på effektiv prosjektering og bygging, er det viktig at alle verktøyene som benyttes snakker sammen og kan utnyttes til det fulle.

Øvernes forteller at prosjektets prosjekteringsgruppe NordicCowi har utviklet en metodikk for industrialisert prosjektering.

Torbjørn Stensland fra NoIS, som er engasjert som digital samhandlingskoordinator, forteller at i stedet for å prosjektere rom for rom, har de laget en standardkatalog for rom som det er flere av. Prosjektering og endringer vil da gjøres i master-rommet og kan automatisk reflekteres i resterende like rom.

– Som en del av industrialiseringen, koder vi også 3D-objekter på en strukturert og homogen måte. Dette gjør det lett å gjøre integrasjoner og automatisere oppgaver, slik som f.eks. automatisk 4D-simulering i Synchro hvor både modell og plan, importert fra Safran, har samme koding, forklarer Stensland.

Nyttig 3D-studio

– Vi har også investert i et 3D-studio hvor vi kan gå inn og se på modellen med 3D-briller, forteller Øvernes.

I 3D-studioet vil tre av veggene samt gulvet være skjermflater, og man får da en opplevelse av å være i bygget.

– Vi benytter i stor grad 3D-studioet mot brukergrupper på sykehuset, og får svært gode tilbakemeldinger derfra, forteller Øvernes.

Det er også mulig å koble 3D-studioet opp mot VR-briller og man kan da være sammen i modellen og få ett bedre samspill i planleggingen. Det er heller ikke nødvendig å sitte på samme lokasjon.

Digital hverdag

SUS2023-prosjektet har for øvrig stort fokus på effektive og gode løsninger for digital samhandling.

– Gjennom blant annet prosjektstyringsverktøyet oppnår vi sterk knytning mellom modeller og dokumenter. Vi kan for eksempel knytte modeller, tegninger, dokumenter, saker og systematisk ferdigstillelse sammen for enkel bruk, både i prosjekterings- og byggefasen. Det hele er svært interessant når vi kan ta alt med oss på mobilen eller nettbrettet slik at alle har den siste oppdaterte informasjonen tilgjengelig, forteller Stensland.

SUS2023 et eksempel på at hele byggebransjen digitaliseres. Prosjektet er i forkant av denne utviklingen med innovative arbeidsmetoder og presser IT-bransjen til å levere stadig bedre løsninger både i innland og utland.

JURIDISK/ 9. november 2018

Hvilket ansvar har hovedentreprenøren?

En aktuell problemstilling i bygge- og anleggsbransjen er om en hovedentreprenør kan holdes ansvarlig for en underentreprenørs merverdiavgiftsforpliktelser. Fremtidens byggenæring har snakket med senioradvokat Kari-Ann Mosti fra advokatfirmaet Grette. Hun er ekspert på merverdiavgift, og har mer enn 20 års erfaring på området. Les hele saken

Til toppen