– Jeg er helt overbevist om at AI er fremtiden, men per i dag har jeg foreløpig kun sett ideer, sier Steinar Holm, konserndirektør for eksisterende bygg i GK Gruppen.
– Jeg er helt overbevist om at AI er fremtiden, men per i dag har jeg foreløpig kun sett ideer, sier Steinar Holm, konserndirektør for eksisterende bygg i GK Gruppen. (Foto: GK )

IoT-sensorer er kun et middel – ikke et mål

Det snakkes mye om digitale sensorer i bransjen. Dette omtales ofte som nyeste nytt, men det er det ikke. Fakta er at sensorer har vært i bruk alle de 30 år jeg har vært i bransjen. Forskjellen er at sensorene nå er mye mer tilgjengelige – både teknologisk og økonomisk.

  • iot
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Leserinnlegg av Steinar Holm, konserndirektør for eksisterende bygg i GK Gruppen.

Vi må passe oss for å tro at "bare vi har nok sensorer, så er jobben gjort". En sensor er kun et middel og ikke selve målet.

Dersom en sensor hverken hever kvaliteten på produksjonen eller reduserer kostnader i form av mer målrettet vedlikehold eller lavere energibruk, flytter den seg fra "need to have" til "nice to have". En sensor skal avdekke et problem; gjør den ikke det kan du like godt la være.

I dag leveres mange av de tekniske komponentene med ferdig monterte sensorer, og de er koblet til en egen "sky". Det er så mange tilbydere av egne skyløsninger at det fort kan bli overskyet for en byggeier. Vi må samle alt på et sted og da er det på tide at vi tenker plattform. En felles plattform som kan integrere sensorer og tradisjonell byggautomasjon uavhengig av hvilken kanal det blir levert gjennom. Det er fint med innsamlete data, men det har absolutt null verdi om det ikke brukes til noe. Data må analyseres og informasjonen må føre til en handling. Men det kan du vel sette en robot til å gjøre?

Vi må passe oss for å tro at "bare vi har nok sensorer, så er jobben gjort". En sensor er kun et middel og ikke selve målet.

- Steinar Holm

Med inntoget av kunstig intelligens (AI) i samfunnet generelt og i tekniske anlegg spesielt, er god drift av anlegg likevel personavhengig. Jeg er helt overbevist om at AI er fremtiden, men per i dag har jeg foreløpig kun sett ideer. Vi i GK og mange med oss jobber med dette, det blir spennende å se hva som kommer fremover i tid. Slik som verktøyene er i dag, kreves det at personer analyserer data for å forstå en situasjon og bestemme en handling. Dette er en krevende jobb som bør utføres av noen med både solid teoretisk og praktisk bakgrunn. Glem ikke at vi skal realisere en bedre kvalitet og/eller lavere kostnad.

I GK får vi i dag lite spesifikk informasjon fra gjennomsnittsbruker om problemene han eller hun opplever. Det kan ofte være informasjon a la "det er varmt her", "luften føles dårlig", "jeg tror det ikke virker". Kundens opplevelse er alltid riktig, men bakgrunnene for opplevelsen av "dårlig luft" kan være svært mange. Dette krever at vi sender ut en tekniker med bred kompetanse for å ha størst mulig sjanse til å løse kundens utfordringer på kortest mulig tid. Noen ganger vil han eller hun ikke klare å løse problemet, eller rett og slett ikke ha med seg riktig utstyr for jobben. 

Vi må samle alt på et sted og da er det på tide at vi tenker plattform.

- Steinar Holm

Dersom vi får detaljerte data fra det tekniske anlegget, har vi mulighet til å sende ut riktig tekniker med riktig kompetanse og riktige verktøy for å løse problemet. Sensorer og detaljerte data er svært god hjelp på veien til å forstå problemet og årsaken, men det som får oss helt i mål og løser problemet er kvalifiserte fagarbeidere.

Frem til i dag har man forholdt seg til regelmessig vedlikehold, ofte basert på dato. Med riktige sensorer riktig plassert, kan riktig strukturerte data forutsi når anlegget trenger service. Da beveger vi oss over til prediktivt vedlikehold; vi kommer problemet i forkjøpet.

Det blir det både lykkeligere kunder og serviceorganisasjon av.

ARKITEKTUR/21. juni 2018

Arealeffektive boliger med god standard

– Som arkitekter med stor andel boligprosjektering opplever vi i økende grad at byggherre ønsker å tilrettelegge for små boliger, og at vi må tegne svært arealeffektive planløsninger. Boligprisen i Oslo og andre store byer øker dramatisk og det er stor etterspørsel etter å bo sentralt. Samtidig er det en økende andel enslige husholdninger/endrede preferanser etc., som etterspør mindre arealer. Derfor har Hille Melbye Arkitekter utarbeidet en forskningsrapport som tar for seg disse temaene. Les hele saken

Til toppen