Jeg liker folk, snakke med dem og høre hva de mener

Jeg liker folk, snakke med dem og høre hva de mener

Statsbyggs øverste leder Harald Vaagaasar Nikolaisen skal gjennomføre tre strategier for virksomheten for fremtiden: Klima, effektivisering og digitalisering. Som leder følger en filosofi som går ut på heller å ta to beslutninger enn ingen. Nikolaisen tror på en åpen bedriftskultur og at vettet er rimelig jevnt fordelt. Han mener alle har noe å bidra med.

  • Entreprenør
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Avtalen er i Statsbyggs hovedkontor fredag klokka to på ettermiddagen. Jeg møter opp tidsnok til å ta danne meg et lite inntrykk av mottakelsen i sjuende etasje i Biskop Gunnerus gate 6. Velkomsten er hyggelig, lokalene smakfulle og pent innredet, med nærhet til kaffeautomat, aviser og tidsskrifter, og utsyn til pokaler og premieringer respektfullt plassert i en veggmonter. Beviselige vitner om idrettslig bedriftskultur, heder og ære i stabler fra vakre og funksjonelle offentlige bygg og byggeprosesser. Jeg loses vennlig ned trapper gjennom dekker og plan, til et åpent landskap, riktig lyddempet med polstret, fargegodt stofflighet langs ”arbeidsbåsene”. Og innerst inne, til direktøren som nesten sitter bortgjemt blant sine egne. Han som de, i åpent statsbygget kontorlandskap.

- Gratulerer med 200 årsdagen!

- Takk!

Administrerende direktør i Statsbygg, Harald Vaagaasar Nikolaisen, er født 1967. Han kommer fra Farsund, er utdannet sivilingeniør i maskinteknikk fra NTNU, har en mastergrad i prosjekt- og virksomhetsledelse fra BI, har jobbet i Statoil, Norsk Hydro, Dovre Group, NSB og var utbyggingsdirektør i Jernbaneverket fram til han ble leder i Statsbygg i 2013.

Det jeg vet, er at barndomshelten til Harald Vaagaasar Nikolaisen var indianerhøvdingen Sølvpilen, som sammen med den kvinnelige helten og slåsskjempen Månestråle hadde tilholdssted i Fredsdalen i Colorado. Som barn lekte Nikolaisen mye cowboy og indianer hjemme i gata i Farsund, der han vokste opp. Etter 25 år med lange opphold i både Trondheim og Oslo, lengst det siste, er dialekten han avslipt – noe han ubønnhørlig får høre når han besøker hjemtraktene.

– Hvem er indianere og cowboyer i byggenæringen i dag?

– Det er mange som vil si at det for mange cowboyer i næringen i dag.

– Du holdt med indianere, hvem er de?

– Den analogien har jeg ikke tenkt over tidligere. Det har i hvert fall vært for mange cowboyer der. For oss i Statsbygg er det viktig at det ikke er slike tilstander når det gjelder HMS og seriøsitet. Denne næringen har hatt behov for både å bli mer kompetansebasert og mer seriøs.

Hvilke tiltak har dere satt inn for å hindre cowboytilværelsen?

– Vi omsetter for bare 2-3 prosent av byggeprosjektene i Norge og er ikke en dominerende aktør. Likevel er Statsbygg en av de største, fordi næringen er svært fragmentert. Det er gjennomsnittlig rundt 16 personer ansatt i hvert firma.

Artikkelen fortsetter under bildet.

[img id="1"]

– Vi har vært tidlig ute med å stille krav i kontraktene våre, både til kompetanse og bruk av lærlinger. Underleverandørene skal ha grønt kort, betale skatt og tarifflønn. Vi samarbeider med skattemyndighetene for å avsløre svindel. Men dette er ikke nok. Vi må også skape en sunn kultur gjennom å være ute på byggeplass og følge opp leverandørene våre. Som stor statlig virksomhet har vi helt klare krav fra eierne våre til å påvirke bransjen i riktig retning.

– Du snakker om at håndverkeryrket vil endre seg?

– Vi tror det blir en vriding mot en mer industrialisert byggeprosess der håndverksyrkene blir mindre involvert. Industrialisering og standardisering av komponenter til bygg, for eksempel 3D-printing, vil prege bransjen i framtiden. Før ble de mest kompliserte tingene laget på byggeplassen siden de ikke kunne prefabrikkeres. Det enkle ble laget på fabrikk og det vanskelige ble laget på byggeplassen. I fremtiden blir det omvendt. Vi ser at utviklingen går mot mer bruk av moduler og industribasert produksjon. Byggeplassen vil preges av logistikk og montasje, uten behov for mange håndverkere.

– Denne tendensen ser vi tydelig i bruken av tre, der elementer og moduler blir tatt mer og mer i bruk. Tre er et materiale som jeg mener har framtiden foran seg, ikke minst på grunn av klimafotavtrykket det har.

– I framtiden trenger vi dyktige håndverkere til rehabilitering og restaurering av gamle bygg. Vi har de siste årene pusset opp Eidsvollsbygningen og deler av universitetene i Bergen og Oslo. Det er ikke tvil om at vi trenger flere fagfolk til å ta vare på kulturhistoriske bygninger.

– Statsbygg skal bygge mindre i fremtiden?

– Ja, men ikke på kort sikt. Men i et 15-årsperspektiv skal det bygges mindre. De fleste byggene er allerede bygget og de beste tomtene er tatt i bruk. Derfor er arealeffektivitet og fortetting nøkkelen til å utnytte de områdene som er bygget bedre. Fremtiden handler mer om omforming enn nybygg, og dette er også viktig i et klimaperspektiv.

– Hva er det viktigste med nye bygg?

– Jeg er opptatt av tre områder for våre bygg i fremtiden. Det første er klimafotavtrykk, der materialbruk, beliggenhet og energiproduksjon står helt sentralt. I framtiden vil bygningene produsere sin egen energi.

– Det andre er effektivisering. Vi kommer til å bruke bygningene annerledes enn tidligere. Før var jobben et sted vi var. Vi gikk på jobb. Nå er jobben noe man gjør. 30 prosent av alle kontorbygg i Europa står tomme i arbeidstiden. Dette kan ikke fortsette. Vi må bruke lokalene mer effektivt. Konkret vil vi nok se at det ikke er så viktig at alle har hvert sitt kontor, men at vi legger til rette for at folk møtes og samarbeider.

– Det siste er digitalisering. I fremtiden vil vi styre bygningene mer effektivt med digitale verktøy, som kan skaffe oversikt over hvor mye rommene benyttes og hvordan de kan brukes bedre. Samtidig er vi allerede langt inn i digitaliseringen av selve byggeprosessen. Jeg tror den klassiske modellen med en arkitekt som tegner og overlater byggingen til andre faggrupper endres. Fremtiden blir sømløs, der alle faggrupper er med hele veien, og informasjonen er tilgjengelig for alle hele tiden.

– Hva er ditt råd til de ulike bransjene?

– Jeg tror alle som er med i byggeprosessen må tenke mer på hele verdikjeden – ikke bare sin egen bit av det. De må bli kundeorientert og ha blikket rettet mot deres behov.

– Du har mastergrad i prosjekt- og virksomhetsledelse fra BI, noen kunnskaper derfra du bruker i dag?

– Da jeg kom ut fra NTH som sivilingeniør i maskinteknikk, så jeg fort at man ikke kommer noen vei uten å forstå prosesser, økonomi og hvordan takle mennesker. Det er systemtenkningen derfra jeg bruker mest. For meg er det en styrke å ha med tosidigheten teknikk og ledelse.

Jeg må ta ansvar for at de andre lykkes, like mye som jeg skal lykkes med mine ting. Det gjør noe med kulturen

– Hva i ledelsesfaget er viktig?

– Det er forståelsen av at situasjoner alltid står i en sammenheng og at mennesker, prosesser og teknologier er avhengig av hverandre. Det er ikke nok å ha en god strategi. Strategi utgjør 10 prosent av det som skal til for lykkes. 90 prosent avhenger av gjennomføringsevne, i tillegg må man få med seg medarbeidere for å få strategien gjennomført.

– Hvor er du best?

– Jeg er nok best på å analysere hva som er handlingsrommet og ta beslutningen. Min ledelsesfilosofi er at det er bedre med to beslutninger enn ingen. Ofte finnes det faktisk flere riktige svar. Ting må skje, og man må ta valg og ville noe. Det kan være bedre enn å bruke lang tid på å finne det ene rette svaret. Det er også mulig å velge en eksperimentell tilnærming og prøve seg fram. Se hvordan det går, og korriger kursen underveis.

– Gjør du det?

– Ja, jeg synes det er mye bedre så lenge det er innenfor regler om sikkerhet, kontroll og transparens. Vi må kunne si til medarbeidere at her vil vi noe, at det skal skje noe og at de skal tørre å ta beslutninger. Jeg har erfaring fra andre bransjer, og har sett i praksis at det går.

– Du blir omtalt som en god leder.

– Det er hyggelig, fordi jeg er opptatt av å være det.

– Det som blir sagt, er at du er tydelig, til stede og får de ansatte med deg. Har du gjort deg opp noen tanker om det?

– Jeg liker folk, og liker å snakke med dem, og høre hva de mener. Jeg gjennomfører speed dating med de ansatte. Jeg har pålagt ledergruppen min til å snakke med veldig mange i organisasjonen. Jeg tror på en åpen kultur og at vettet er rimelig jevnt fordelt – at alle har noe å bidra med. For meg er det grunnleggende viktig å ha tillit til folks intensjoner.

– Det er skadelig å mistro folks intensjoner. Man kan være uenig, men skal lytte til hva som sies, og ikke være opptatt av interne eller eksterne agendaer.

– Hva gjør du hvis du oppdager dette?

– I interndialogen må jeg stå for det jeg mener. Hvis ikke blir jeg fort gjennomskuet. Det betyr at når vi skulle ha åpne arbeidsplasser i Statsbygg, ble det opplagt for meg å flytte ut i åpent landskap med de andre, og ikke bli sittende i et hjørnekontor med forværelse. Jeg vil ha korte avstander der vi kan ta raske beslutninger. Det er mer effektivt og morsommere.

– Omstillingsprosessen Statsbygg inne i varer evig og du har fått folk med deg i flytteprosesser?

– Prosessen varer evig. Store bedrifter må lages mindre hierarkiske og rigide. Det holder ikke å skrive gode styringsdokumenter og utarbeide prosedyrer og tro at folk blir kreative, smarte, intelligente og motiverte. Det er jo ikke slik. Det er viktig å gi ansatte rom til å handle, samtidig som ikke alt skal opp til diskusjon til enhver tid. Som toppleder må jeg ivareta begge deler. Det er viktig å være tydelig på når man ønsker innspill og når en beslutning er tatt.

– I regjeringskvartalet blir det noen tak å ta. Der har du blant annet fått så ”øra flagrer ” fra arkitektstanden.

– Med arkitektene er det som med gode søsken, der er det både heftig krangel og godt vennskap.

Artikkelen fortsetter under bildet.

[img id="3"]

– Opplever du noe av dette som uberettiget kritikk?

– Nei, den er ikke uberettiget, men litt lite unyansert, og tidvis ureflektert. På sitt beste bidrar arkitektene til gode prosesser og produkter, og gode helhetsløsninger. Der jeg ikke synes kritikken rammer godt, er nå de tenker for mye på arkitektfaget alene – og ikke helheten. Det synes jeg ikke lengre har bæring i vårt samfunn.

– Hvordan takler du kritikk?

– Saklig uenighet er helt ok. Uberettiget kritikk er vanskeligere. Da blir jeg mer forbannet.

– Hva skjer da?

– Det går fort over. Jeg prøver å unngå å svare med en gang. Jeg tenker meg litt om. Å slå i bordet og ha rett hjelper ikke, det gjelder å få rett. Så synes jeg det er greit å ta det opp med de det gjelder, når det skjer.

– Når du blir sint, kommer det en kronikk i ettertid?

– Det kan komme, ja. I så fall går det en tid, og den kommer i saklig form. Jeg skriver ikke for polemikken skyld, eller som et spill for å komme i posisjon. Jeg vil heller forklare hva vi gjør og hvorfor. Å mene noe om hva andre gjør, bidrar ikke med så mye.

– Du har fortalt at du ikke er den demonstrerende typen som går i tog eller kjemper på barrikadene. Hvordan får du gjennomslag for din vilje?

– Jeg er sta, så jeg gir meg ikke så lett. Og så har jeg et grunnleggende godt humør. Det hjelper å ha en positiv tilnærming, og ikke gå i svart hvis det ikke går slik jeg har tenkt. Jeg er vel typen som tenker; hva skal vi gjøre nå da? Jeg ønsker å være positivt innstilt til både det som skjer, til verden rundt og folk flest. Det hjelper.

– Hvis folk er uenig med meg er det viktig at jeg forstår hva de mener, slik at jeg er sikker på hvorfor, før jeg bestemmer meg. Da kan jeg skjære gjennom. Jeg har heller ikke noe imot å gi meg, hvis jeg møter argumenter jeg ikke har tenkt på. Det mener jeg er viktig. Dette har sammenheng med den analytiske evnen min, tror jeg.

– Du har fortalt i andre intervjuer at du kan angre på ting du burde ha sagt, men som du ikke sa. Hvorfor har det seg slik, at du ikke tar ordet når du burde?

– Jeg tror mange vil mene at jeg gjør det. Men dette spørsmålet må settes inn i en beslutningskontekst, ikke om jeg angrer på om jeg har sagt noe dumt. Det jeg angrer på er nok de beslutningene jeg ikke tok, eller at jeg har ventet for lenge før jeg tok beslutningen. Men det er ikke så ofte at skjer.

– Hva tenker du da?

– At dette må vi lære av. Hvis det skjedde internt må vi undersøke hva som gjorde at vi ikke så dette komme, for å bli bedre neste gang. Jeg er mer opptatt av det enn å finne ut av hvem sin skyld dette var, noe jeg synes er lite konstruktivt. Jeg tenker at det er lov å gjøre feil og lære av det. Men man kan ikke gjør den samme feilen flere ganger. Det går ikke.

– Forholdet mellom medfødt egenskap og skolert lederskap?

– Jeg mener det er viktig med begge deler. Man kan være en god leder ut fra mange ulike personligheter. Det finnes analytiske ledere som er faktabaserte og introverte, som likevel får utmerkete resultater, og til og med fornøyde medarbeidere. Det som er viktig er å kunne nok faglig om ledelse slik at man kan være bevisst på hvilke virkemidler man kan velge, både i forhold til egne personlige egenskaper og i situasjoner som oppstår. Det er livsfarlig å tro at fordi man er karismatisk, så er man en god leder i alle sammenhenger. Det er også feil å tro at de som er opptatt av fakta, er introverte og ikke nødvendigvis framstår som sjarmtroll, ikke kan lykkes som leder.

Artikkelen fortsetter under bildet.

[img id="2"]

– Hva kjennetegner dårlig lederskap?

– Mangel på refleksjon og analyse over egne personlige egenskaper, konteksten og situasjonene man til enhver tid står i. Da kan man fort bli til en som slipper til i et glassmagasin, men kun kan bruke hammer og ser alt der inne som spiker. Det blir ødeleggende. Man må ha evner nok, iallfall i ettertid, til å se seg selv utenfra og tørre å gå ett skritt tilbake.

– Har du selv måtte ta skritt tilbake?

– Ja.

– Vil du snakke om det?

– Nei. (Latter). Det er uheldig hvis man snakker nesten like fort som man tenker. Noen ganger kan jeg si noe som er feil, eller ta en feil beslutning som ikke holder vann. Da kan jeg ikke være så selvhøytidelig at jeg ikke innrømmer feil. Da må jeg være tøff nok til å gå tilbake og rydde opp.

– Er du god til å rydde opp?

– Ja, det tror jeg.

– Du har lang fartstid i arbeidslivet, hva har du tatt med deg inn i Statsbygg?

– Jeg er i stand til å gjenkjenne en problemstilling og se den fra ulike ståsted. Å se at den kan angripes forskjellig. Men gjennomgående er det mye det samme som er i spill, forholdet til eier og leverandører og ansvaret internt i organisasjonen.

Den tilmålte tiden hos Statsbyggs øverste leder bikker over mot historie og minner. Før vi avslutter har vi rukket gjennom hva som er god arkitektur og eksempler på gode statsbygg, om hans engasjement i prosessen med det nye regjeringskvartalet og om Statsbyggs formål med mening. Og litt om jubileet. 200 år er lang tid. Og om han vil gå på en åremålsperiode til. Vi avslutter med Månestråle fra Fredsdalen.

– Vi har mange kvinnelige helter i Statsbygg. Og det er bra, sier Nikolaisen når vi tar håndtrykksmessig farvel.

Mens han og fotografen arbeider, samles de ansatte til personalettermiddagsmøte, den siste dag i uken er på hell. Fellesrommet, som minner mer om en hotellfoaje, fylles opp. Det ventes. Mørket har slått på utelysene. Så går vi hvert til vårt. Vi til trappene. Nikolaisen til troppene.

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen