Kunnskapshull gir pengesløsing i millionklassen

Kunnskapshull gir pengesløsing i millionklassen

Overdimensjonering av tekniske anlegg i bygg gir ekstrakostnader i millionklassen. Dette skyldes at forskningsmiljøer og bransjen mangler metoder for å finne fram til riktige verdier. Nå må det endringer til, ellers nås ikke klimamålene, sier professor og avdelingsleder Ida Bryn i rådgiverselskapet Erichsen & Horgen.

  • Rådgivning
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Bryn forteller at mangelen av presise analysemetoder og bransjepraksis bør få konsekvenser for kunnskapsbygging og forskning innen bygningers energibruk.

– Med dagens praksis er det en utfordring at vi mangler presise beregnings- og analysemetoder når det kommer til virkelig effekt og energibehov for hele bygg . Det finnes verken gode nok lærebøker eller sikker bransjepraksis, noe som skaper en usikkerhet i næringen for å underdimensjonere. I praksis gjør man heller det motsatte, og legger på mer enn nødvendig når det kommer til effekt, altså kapasiteten på sentralene og forsyningslinjene, sier Bryn som er professor II ved Høgskolen i Oslo og Akershus, med ansvar for inneklima, energi, miljø og brannteknikk hos Erichsen & Horgen.

Oppnår ikke klimamålene

Bryn forteller til Fremtidens Byggenæring at det er store variasjoner ved drift og vedlikehold som kan påvirke effektbehov og energibruk, men at det mangler en felles metode for å håndtere forholdene rundt denne variasjonen.

[img id="1"]

– Hvis disse forholdene endres, kombinert med en fremtidsrettet revidert TEK som tar høyde for klimamålene, kan det gis svært lønnsomme energiløsninger både samfunnsmessig og privatøkonomisk. Revidert TEK slik den foreligger nå gir åpning for stor grad av elektrisk energiforsyning og begrenset krav til energifleksibilitet. Dette, kombinert med undervurdering av virkelig energibehov og overvurdering av kostnader på alternativ energiforsyning, vil føre til at en svært stor andel bygg vil bli oppført med ren elektrisk energi. Konsekvensen fører til at man ikke oppnår klimamålene som er satt, sier hun.

Bryn forteller at det nå jobbes med en søknad til Forskningsrådet om støtte til et forskningsprosjekt om emnet.

Feil investeringer – millionsløsing

Bryn skjønner at ingen ønsker å undervurdere effektbehovet, side ingen ønsker å sitte med ansvar for at energisentraler blir for små. I ettertid merker ingen at de har blitt for store.

– Hadde vi hatt det riktige verktøyet kunne vi utviklet mer skreddersydde og fleksible løsninger. På tilsvarende måte som effektbehovet regnes for høyt, beregnes energibruken ofte for lavt, slik at den faktiske energibruken blir langt høyere enn utbygger hadde beregnet, sier hun.

Bryn forteller at, avhengig av hvilket formål og bygningskategori, kan variasjonen være mellom 10 og 70 prosent. Etter hennes mening vil disse overdimensjoneringene av effektbehovet i bygg gi ekstrakostnader i millionklassen. Det feilaktige underlaget kan også føre til at prosjekter som i virkeligheten kunne blitt lønnsomme, ikke gjennomføres. Men Bryn tror dette avviket verken skyldes de fysiske eller matematiske modellene, eller feil ved dimensjoneringen av teknologi og bygningsfysikk.

[img id="2"]

– Jeg mener årsaken til feildimensjoneringen av effektbehovet skyldes at det ennå ikke er beskrevet en metode for å finne fram til riktige forutsetninger. Det finnes en metode for beregning av effektbehov til varme og kjøling på romnivå, men ikke i energisentraler. Når vi planlegger sentraler må vi ta hensyn til at bygget er i drift, sier hun.

Fyrer for kråkene med overdimensjonerte sentraler

Med dagens praksis dimensjoneres det for en bygningskropp som er fullt oppvarmet og med full drift av tekniske installasjoner, uten å ta hensynet til internvarme, samtidighet og varighet. Bryn mener at i praksis bestiller kundene over femti prosent mer effekt enn de trenger. I mange bygg installeres det langt større varme- og kjølesentraler enn det bygget i virkeligheten trenger, med store ekstrakostnader og økt energibruk. Konsekvensen blir overdimensjonerte sentraler som sluker unødvendig med strøm, i tillegg til at de krever større arealbehov.

– Målinger vi har gjort underbygger disse påstandene, sier Bryn som sier at mye energi går til spille på grunn av dårlig virkningsgrad som igjen skyldes at anleggene er overdimensjonerte.

Beregninger viser at ekstrakostnadene kan bli store. 1 MW varmesentral koster om lag 10 millioner kroner. Dersom denne er elektrisk koster nettkapasitet for dette i størrelsesorden 10 millioner kroner i infrastruktur (ref. elbransjen). Samlet fører 1 MW overkapasitet til en samfunnsmessig merkostnad på om lag 20 millioner, i tillegg til bundet areal.

– Et mellomstort bygg kommer fort opp i en effekt på 1 MW. Om effekten i dette bygget er 400 kW for høyt gir det en ekstrakostnad på 2 millioner kroner, forteller Bryn til Teknisk Ukeblad.

DIGITALE VERKTØY/24. september 2018

Vil bli blant Norges fremste innen digitale verktøy for BA næringen

Devinco i Trondheim kjøper majoriteten av aksjene i Bergensbedriften Mobile Worker, og de ansatte vil utgjøre de resterende eierne. Samlet vil de to selskapene få over 80 ansatte og en forventet omsetning på nærmere 100 millioner i 2018, og dermed bli en av Norges største kompetansemiljø innen digitale og skybaserte løsninger for bygg- og anleggsbransjen. Les hele saken

Til toppen