Langdistansekondisjon i gjennomføring

Langdistansekondisjon i gjennomføring

Alle som er interessert i utviklingen av skandinavisk arkitektbransje gjør klokt i følge med Leif Øie, den nye administrerende direktøren i Link arkitektur. Øie har tatt over lederskapet på den ene av de to største arkitektkonsernene i Norge, et konsern som har bestemt seg for å innta en ledende Skandinavisk posisjon blant rene arkitektselskaper.

  • Arkitektur
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Leif Øie har strategiske evner, er svært målrettet og har levert gode resultater over mange år. Han kjenner godt bygg- og anleggsmarkedet, og så er han en god leder. Han trives godt som toppleder, og trigges spesielt når han kan forbedre selskapet og gjennomføre vedtatte bedriftsstrategier. Lykkes Øie og hans medarbeidere med målet til Link, vil det skape store ringvirkninger i den norske arkitektbransjen. Selv mener han at mange arkitektkontorer som ønsker å levere tjenester til store prosjekter, må omstruktureres hvis de skal overleve i fremtiden.

Allerede tidlig i sin forskerutdanning vakte Øie sitt doktorgradsarbeidet så stor oppsikt at han fikk det publisert i et av de mest prestisjefulle vitenskapelige medisinske tidsskriftene i verden. Bevisene hadde så eksplosiv kraft at de bidro til å endre industriens produksjonsmetode av gulvbelegg og tapeter – som han mente var helseskadelig for mennesker, spesielt barn.

Langdistansekondisjon

Selv om Leif Øie er umåtelig vennlig, er over gjennomsnittet høflig, ser fredsommelig ut i sin røslighet, er han bestemt. Han har langdistansekondisjon når beslutninger skal gjennomføres. Øie følger den skandinaviske ledermodellen med å være åpen og nysgjerrig på innspill fram til beslutningen er tatt. Da stiller han store krav til omgivelsene.

Vi møter en direktør som har kastet anker og satt fulle seil i den skandinaviske arkitekt-regattaen, en konkurranse han har bestemt seg for å vinne. Intet mindre. Nå rigges Købehavnkontoret, mer får jeg ikke vite.

***

Vårt først møte er ved den gamle Østbanehallen – en av førsommerens første hetebølge – etter at jeg har ventet på ham på en av de dunkleste replika-italienske spisestedene i hallen på den norske jernbanens fødested. Leif Øie hadde i forkant ringt unnskyldende om flyforsinkelsen fra København.

Leif Øie ser yngre ut enn jeg hadde forestilt meg, som kan skyldes kombinasjonen fotografier og frisyre. Håndgrepet er fast og øynene på plass. Han kommer fra planarbeidet med den lille myggen av et arkitektkontor – men med stort potensial – i København. Annet forteller ikke strategen, enn at Link arkitektur har store ambisjoner hos våre naboer i sør. Det er noe med smilet hans. Og blikket. Han trigger nysgjerrigheten.

– Første dag med flyseteavgift!

[img id="1"]

– Det var jeg faktisk ikke klar over. Dessuten mener jeg avgiften skulle vært mye større. Vi flyr for mye, også i Link. Jeg mener vi bør bruke skjermbaserte møter mye oftere, dog skulle lyd- og bildekvaliteten vært bedre, forteller Øie. Og nå vet reiseglade ansatte hva de har i vente.

Viktig forskning

Til å ha vært toppleder i mange år har Øie vært overraskende lite i mediene. Men gammelt fagstoff finnes, blant annet i American Journal of Respiratory Critical Care Medicine og American Journal of Public Health. To prestisjefulle forskningspublikasjoner, som har sammenheng med doktorgradsarbeidet hans om årsakene til at barn får astma. Hypotesen var at byggenæringen var en bidragsyter, og funnene gikk ikke i barnets favør.

– Arbeidet var et faglig dypdykk, en luksus jeg neppe får anledning til seinere. Biter av funnene mine forbløffet anerkjente amerikanske medisinske tidsskrifter med høy kredibilitet i forskerverden, forteller han.

Leif Øie er sivilingeniør og tok doktoringeniørgraden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), den gang NTH, der han studert inneklima og sammenhengen mellom det og astma blant små barn. Bakgrunnen for forskningen var at astma og andre luftveislidelser økte for raskt blant barn til at dette kunne forklares av genetiske faktorer alene, det måtte skyldes andre faktorer. Mens utendørs luftforurensning var blitt redusert over mange år i industrialiserte land økte luftveislidelsene. Hypotesen til forskerteamet var at innendørs luftforurensning hadde større betydning enn utendørs luftforurensning, spesielt for barn som oppholder seg mye innendørs de første leveårene. Og de hadde rett, og fant årsaken.

Astma, barn og inneklima

– Jeg så på materialvalg, husdyrhold, oppvarming, ventilasjonssystemer og en rekke andre forhold som hadde med boligen å gjøre, og hvilke av disse faktorene som eventuelt utgjorde en risiko for at barn utviklet astma. Nyhetsverdien var at vi fant ut at mykgjorte PVC-materialer, for eksempel vinylgulv og vinyltapet inneholder mykgjørere som kommer opp til overflaten over tid, og binder seg til det naturlige husstøvet som virvles opp i pustesonen vår, forteller han.

Sivilingeniøren i VVS og klimateknikk hadde gjort et oppsiktsvekkende funn. Han var først i verden som identifiserte denne koblingen og nyhetsverdien var stor. Gulv og tapet av vinyl var mye brukt på barns soverom og på bad. Andre forskere har repetert de samme funnene i andre studier i ettertid. Resultatet var at forskningen til Øie endret industriens produksjonsmetoder, som måtte bytte ut helsefarlige mykgjørerne med andre komponenter.

Tverrfaglige møter

Selv om identiteten til Øie er sivilingeniør ser han på seg selv som tverrfaglig i forskningsarbeidet, en krysning mellom ingeniør og medisin. I Sverige kunne han levert dr.graden innenfor det medisinske fakultet. Denne tverrfaglige tenkemåten er noe han har tatt med seg inn i Link arkitektur.

– Hvordan kjennes det å møte arkitektene?

– Det er spennende. Link har en utrolig kreativ og engasjert gjeng. Ikke bare i Link, men hos arkitekter generelt – i motsetning til den gjennomsnittlige ingeniøren – opplever jeg at mange arkitekter ser på arbeidet sitt som et kall. De går inn i arbeidet sitt med lidenskap og et ønske om å gjøre en forskjell i verden. Dette engasjementet er en kraftig motor.

Øie kommer fra klassiske ingeniørbedrifter. Han var administrerende direktør i Erichsen & Horgen AS, før det, divisjonsdirektør i Norconsult AS og før det igjen, hatt lederstillinger i Techno Consult AS, som ble kjøpt av Norconsult AS.

Forskjell mellom ingeniør og arkitekt

– Hva er forskjellen på å lede en ingeniørbedrift og en arkitektbedrift?

– Den mest åpenbare forskjellen ligger i mentaliteten hos arkitektene, som har noen åpenbare oppsider som engasjement og driven i jobben. Det er lettere å ”fyre” en arkitekt og få de engasjert. Det går med mer energi å få med ingeniører på nye ting. På den andre siden er noen arkitekter krevende å få til å jobbe målrettet. Noen av de kan bruke veldig mye tid og energi på ufruktbare spor. Der er kanskje ingeniørene litt flinkere.

– Som leder jobber jeg mot det samme markedet og med det samme sluttproduktet. Men jeg har bare byttet plass rundt bordet i møtene. Kundene og utfordringene er de samme, forteller Øie.

Leif Øie mener arkitektene i Norge er veldig fragmentert som yrkesgruppe, med mange små spredte kontorer. I motsetning til ingeniørene som har hatt en kraftig strukturendring over de siste 10 årene. I dag har man fått store konsentrasjoner av ingeniørbedrifter, og Norge domineres av fem store. Hos arkitektene er det ingen veldig dominerende av de store, med unntak av Link Arkitektur og Nordic Office of Architect, som er omtrent like store i Norge. De er markert større enn nummer tre.

– I Sverige har de kommet mye lengre i strukturendringene, der man har noen store arkitektfirmaer, med White som den største. I Danmark er det litt det samme, dog ikke de veldig store, men flere mellomstore enn i Sverige, sier har.

– Jeg har vært med på reisen i ingeniørverden, fra små og mellomstore fragmenterte miljøer til større konsentrasjoner, når jeg kom inn i Norconsult via et selskap som faktisk ble kjøp opp av Norconsult. Jeg ledet et mellomstort selskap som behold identiteten, men som var en superattraktiv oppkjøpskandidat for de store. Denne erfaringen tar jeg med meg inn i Link, sier han.

[img id="2"]

Strukturendring blant arkitektfirmaene

Øie mener det kommer en strukturendring blant arkitektfirmaene, etter den vi ser i Sverige, og med likhetstrekk til ingeniørselskapene. Men jeg tror ikke strukturendringen vil gå like langt som hos ingeniørene, fordi det fortsatt vil eksistere sterke, kreative enkeltpersoner blant arkitektene, som bare vil være seg selv og ha full styring.

– For å lykkes i en del markedssegmenter er man avhengig av en infrastruktur som man kun får til i en større bedrift, med rasjonelle systemer, ressurser til metodeutvikling og krav til kompetanse omkring stadig flere spesialiteter. Det blir krevende for et lite arkitektkontor å møte kundeforventningene på spisskompetanse i alle typer prosjekter, som komplekse sykehus, fremtidens skoler og kontorbygg som møter endrede arbeidsformer. Jeg tror derfor at de små arkitektselskapene i sterkere grad vil jobbe med sine definerte nisjemarkeder.

– Er Link et bra selskap?

– Ja. Konsernet har et godt utgangpunkt og et uforløst potensiale. Det var dette som trigget min interesse. Nå gjelder det å gjennomføre prosjektene, skaffe nye og få til et større samvirke mellom kontorene i Norge og Sverige, og få til mer i Danmark. Der ligger det gevinster for Link, som ingen av de små kontorene kan ta ut.

Øie sier at det ikke er noen hemmelighet hva som er Link sine ambisjoner. I denne strategiperioden de går inn i, er det samhandling internt i konsernet som gjelder – at man utveksler kompetanse, at man deler på ressursene og hjelper hverandre, at man får hele organisasjonen til å trekke veksler på hverandre i større grad enn selskapet har klart å ta ut til nå.

– Hvordan vil arkitektens fag overleve denne endringen?

– Vi ser at en av våre viktige kundegrupper, entreprenøren, blir en større del av kundeporteføljen enn i dag. De har andre motiver og interesser enn det byggherren har. Samtidig må vi holde fast på det som er vårt bidrag, å skape merverdi for både entreprenøren, byggherren og sluttbrukeren. I boligsegmentet kan arkitektene bidra med visuelle verdier til byrom og selve byggene, funksjonalitet og arealeffektivitet, gode rom og med et fotavtrykk kloden tåler. Her er det verdiskapning hos alle interessenter, sier Øie. I sin saklighet legger jeg merke til at Øie også er god til å synliggjøre Links kvaliteter og fortrinn.

– Arkitekten har en viktig rolle. Det ser vi i urbaniseringen. Link har mange av brikkene som skal til i fremtidens urbane utvikling. Dette har vi styrket med en overbygning som skal møte denne utviklingen. Vår styrke er evnene til både å tenke helhetlig og finne tverrfaglige holdbare løsninger, forteller han.

Øie lister opp måten Link går inn i det store urbanismeprosjektene. Først må man tenke mobilitet, hvordan vi beveger oss, så kommer utviklingen av byrom og møteplasser og til slutt de statiske strukturer som byggene utgjør. Suksessen ligger i rekkefølgen.

– Det er dette vi skal være skikkelig gode på og som kan være vårt verdibidrag i den pågående urbaniseringen, sier han.

Glad for én eier

Øie er glad for at Link arkitektur har én eier. Multiconsult er en god eier, men viktigere enn det er at vi har en eier med én tydelig stemme.

– For mange forskjellige synspunkter på retningen fremover, ville gjort det vanskelig å sette fart på skuta. Beskjeden må være tydelig, og nå er den det. Link arkitektur har et synergipotensiale med Multiconsult, men også en klar selvstendig profil. I motsetning til de andre multifaglige selskapene, beholder Multiconsult arkitekttjenestene i et eget selskap og brand gjennom Link arkitektur. Dette gir rom for spissing av arkitektprofilen i et kresent marked, sier han.

– Jeg vil våge påstanden at arkitektene som er fusjonert inn i de store multifaglige selskapene, har blitt ganske usynlige, noe som over tid gjør noe med kvaliteten. Er du utydelig og usynlig, tror jeg heller ikke man blir attraktiv som arbeidsgiver blant arkitektene. Jeg har derfor veldig tro på den måten Multiconsult, som eier, tenker når det gjelder det å videreutvikle arkitekturtjenestene og samtidig ha med seg arkitektene i teamet, sier han.

Er en god leder

– Hva trigger deg som leder?

– Jeg er trives vanvittig godt med å realisere potensiale og gjennomføre det vi bestemmer oss for. Mange bidrar til de gode ideene, noe jeg selv gjør på min måte. Det er mange som kan legge gode planer, men vinnerne er de som realiserer planene. Å gjennomføre er den harde jobben og det synes jeg er spennende. Det er det som har vært drivkraften min i alle stedene jeg har vært og skapt resultater, sier Øie.

– Alle skryter av deg som leder. Har du noen forbilder?

– Jeg har flere forbilder, dette er læring over lang tid. Har tatt min skjerv av kurs, men det gikk ikke inn som del av grunnutdannelsen min. Den jeg har lært mest av, var min første sjef Bent Børresen i Techno Consult. Som nyutdannet forstod jeg det ikke da, men jeg har tenkt mye på hva han gjorde i ettertid. Han var nysgjerrig på mine forslag og gav meg rom til å finne løsninger, som han selv allerede hadde funnet. Han utforsket prosjekter sammen med meg, og det var utrolig inspirerende, forteller han.

– Selvsagt er det noe annet å være toppleder som skal lede andre ledere, som jeg gjorde også før jeg kom Link, men det er mye av det samme, å prøve å hjelpe mellomlederne til å bli dyktige i sine roller. Det handler vel så mye om å gjøre de trygge og veilede de, enn å «fortelle». Jeg følger nok den skandinaviske ledermodellen, som er preget av involvering og demokratiske prosesser frem mot en beslutning. Jeg høster erfaringer før beslutningen, men må ta beslutningen selv om ikke alle er enige.

– Jeg respekterer synspunktene og ønsker innspillene i drøftingsfasen. Men når beslutningen er tatt er jeg kravstor til mine mellomledere, og forventer at de er lojale til beslutningen, selv om de har argumentert mot den og hatt en annen løsning. Da må vi kjøre i samme retning uten egne agendaer, sier Øie.

– Er det derfor du er god leder?

– Jeg tror i alle fall at det er derfor jeg får til resultater, sier han.

– Hva er resultatene med Link?

– Vi er i en tøff konkurransesituasjon, så de økonomiske resultater våre så langt i år er ikke noe å skryte av. Men dette visste jeg da jeg kom til Link. Jeg kom uten noen «quick fix» i lomma, men dette jobber vi systematisk med nå. Det vi derimot har lykkes bra med i år, er å vinne nye oppdrag og vi har markert oss på nye områder som vi kanskje ikke var så markerte på tidligere. Urbanisme er ett av sporene. Vi har hatt suksess i Bodø og Stockholm, det er viktige steg. Vi lykkes i sykehussektoren, et segment vi ønsker å være solide på. Nå sist Tønsberg Sykehus.

Øie forteller at de ikke var fornøyd med ordrebøkene ved nyttår, men at dette har bedret seg. Han forteller at det ikke skyldes at marked har blitt så mye bedre. Det er fortsatt tøff og hard konkurranse. SSBs viser at for første gang i historien har prisene på arkitekttjenester går ned. Fra fjerde kvartal i 2014 – 2015 så sank prisene på arkitekttjenester med 0,8%.

– Det setter oss under press. Våre ansatte forventer lønnsøkning, våre kostnader øker og prisene går ned. Dette legger derfor press på oss, vi må være mer effektive, jobbe mer rasjonelt og gå mer rett på mål, mer enn vi som fagpersoner ofte skulle ønske, sier han.

[img id="3"]

– Hva er arkitektur?

Pause for første gang.

– Jeg mener vi fanger begrepet arkitektur i visjonen til Link om ”Rom for bedre liv”. I dette ligger det at arkitektur skal skape rom slik at vi som mennesker får et bedre liv, både uterom og innerom.

– Når du tenker arkitektur er det bygget som først og fremst som kommer til deg?

– Nei, det er like mye rommene og sammenhengene mellom byggene. Jeg vil påstå at det er mange arkitektfirmaer som går løs på oppgavene med en skulpturell tilnærming – og det kan bli flott! – men den virkelig gode arkitekturen en den som plasserer «skulpturen» i en kontekst med omgivelsene.

– Inneklima, som er ditt fagfelt, hvor mye betyr det for arkitekturen?

– Det er godt dokumentert at inneklima er utrolig viktig for både trivsel og helse. Vi har faktisk en situasjon hvor mennesker dør for tidlig på grunn av langvarig påvirkning av ulike innklimasituasjoner, på arbeid, skole, oppvekst eller hjemme. Arkitektene kan forebygge mye av dette gjennom sine materialvalg. Derfor må en arkitekt kjenne sin påvirkningsmulighet og hvordan risikoen kan forebygges.

– Vet alle i Link at du er en av ekspertene i Norge på dette fagfeltet?

– De vet om dette i overskriftsform, men ikke i detaljer. Jeg har lovet at jeg skal holde interne foredrag på området, men jeg har ikke kommet så langt. Vi har mange som er dyktige på dette, og mange av de har jeg allerede dialog med.

Ambisjonen er å bli ledende i Skandinavia

– Hvordan passer nedgang i norsk økonomi med Links ambisjoner om å ble størst i Skandinavia?

– Nedgangen som er over oss smitter over på byggenæringen som vi opererer i, og som vi er tungt eksponert i. Link må omstilles forhold til markedet, noe som kan bli vondt for både den ene og den andre. Vi merker eksempelvis at markedssituasjonen i Stavanger er vanskelig.

Øie forteller, at som regel oppstår det muligheter der det er vanskeligheter. Da gjelder det å identifisere disse. Link kan kompensere nedgang i noen markedssegmenter med oppgang i andre. Den store Link-familien gjør også at vi kan utveksle ressurser på tvers og dermed demme opp for midlertidige svingninger.

Totalt har vi 350 ansatte i Link arkitektur i 3 land, inklusiv København.

– I København har vi masse muligheter, som jeg ikke kan si så mye om ennå, selv om jeg kommer fra Danmark i dag. Vi jobber med ting, sier han.

Om fem år er Link arkitektur ledende i Skandinavia. Vi kommer nok til å se spennende utvikling i alle de skandinaviske land.

Øie forteller at å være ledende har mange dimensjoner. Link skal være den største i Skandinavisk sammenheng, når man summerer alle tre landene.

– Vi blir neppe større enn White i Sverige, som er størst der med 5 – 600 ansatte, men vi har ambisjoner om en ledende posisjon Skandinavia. Å være ledende har flere dimensjoner og er ikke ensbetydende med flest ansatte. Vi skal også ha vekst på fag og kvalitet. Veksten skal bygges på «grunnfjellet» vårt, supplert med nye eller forsterkede markedssegmenter. Urbanisme er ett område. Sykehussektoren skal bygges ut i alle de tre skandinaviske landene, særlig Norge. Den reisen skal vi være med på. Skal vi lykkes med ambisjonene må vi ansette og rekruttere flere. Det er derfor Link kan vokse selv om deler av det norske markedet er under press, sier Øie.

– Hva er det fineste bygget Link har laget?

– Det blir et personlig synspunkt. Nordlyskatedralen i Alta synes jeg er fantastisk! Men vi har også riktig god arkitektur innen sykehussegmentet gjennom PET-senteret i Tromsø – en sektor som ikke har ry på seg for å vektlegge form og design. Dette bygget har fått en fasadekappe av «isbre», men med en human og imøtekommende trekonstruksjon som leder deg tydelig mot inngangen. Dette blir flott i spillet mot en stjernehimmel i mørketiden, forteller Leif Øie.

VERKTØY/20. februar 2018

Lanserer radio for byggeplassen

Kanonbra lyd, app-styring og uslåelig lang batteritid. Dewalts nye radio er tilpasset moderne byggeplasser og sørger for under-holdning på arbeidsplassen. TSTAK Radio & lader er både IP-klassifisert og værbestandig. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/20. februar 2018

Slik skal Enova få fart på energieffektiviseringen av bygg

Til tross for at mange tiltak er lønnsomme går det for tregt med energieffektiviseringen av bygg. Nå utlyser Enova en konkurranse for å få fram ideer til forretningsmodeller som kan få fart på markedet. Samtidig varsler de endringer i støttetilbudet til eksisterende bygg. Les hele saken

Til toppen