Christine Molland Karlsen (t.h.) og Solveig Irgens er opptatt av å heve kompetansen i byggenæringen.
Christine Molland Karlsen (t.h.) og Solveig Irgens er opptatt av å heve kompetansen i byggenæringen. (Foto: Erik Burås / Studio B13)

Lavenergiprogrammet videreføres i DiBK

Etter 10 år leverer Lavenergiprogrammet stafettpinnen videre til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Nå venter man på avklaring i Statsbudsjettet for videre planlegging.

  • Lavenergi
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Det er stor vilje i direktoratet til å ta tak i dette. Programmet skal ikke ende i noen pappesker nede i kjelleren, sier Christine Molland Karlsen, avd. dir. virkemidler og utvikling i DiBK. 

Kunnskapsformidling

Lavenergiprogrammet ble startet i 2007 som et samarbeid mellom staten og byggenæringen for å få fortgang på energieffektivisering og energiomlegging i bygg. Programmet som blant annet har vært en pådriver for bygging av passivhus i Norge avvikles ved utgangen av året.

Når videreføring av Lavenergiprogrammet er kommet på statsbudsjettet tyder det på at man har gjort noe riktig.

- Solveig Irgens

– Vi har ikke jobbet direkte med prosjekter for energieffektivisering, det vi driver med er først og fremst spredning av kunnskap, sier Solveig Irgens, daglig leder i Lavenergiprogrammet.

Fakta:

  • Lavenergiprogrammet sorterer under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og ble fra starten i 2007 administrativt lagt til Byggenæringens Landsforening (BNL).
  • Samarbeidspartnerne i Lavenergiprogrammet er i 2017: Direktoratet for byggkvalitet, Norske arkitekters landsforbund, Statsbygg, Virke byggevarehandel, Enova, NVE. El- og IT-forbundet, Nelfo, Rådgivende Ingeniørers Forening og Byggenæringens Landsforening
  • Videreføringen er ikke formelt vedtatt av Stortinget. I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen å bevilge 6,8 millioner kroner til å videreføre Lavenergiprogrammet hos DiBK.

For å oppfylle Regjeringens mål for utslipp av klimagasser og energibruk, må Norge sørge for at både nye og eksisterende bygg blir mer energieffektive. Nye løsninger må implementeres, det vil kreve ny kompetanse.

– Budskapet skal ikke bare ut. Det skal også inn – og så tas i bruk. Og selv om det er vanskelig å måle effekten av Lavenergiprogrammet tror jeg vi har bidratt til økt bevissthet om det å formidle kunnskap til folk som først og fremst lærer gjennom praktisk arbeid, sier Irgens. 

Økt oppmerksomhet

Lavenergiprogrammet har vært aktive for å nå ut; på knappe 2 år har de arrangert 162 fagtreff for i overkant av 6000 deltagere. De samarbeider godt med byggevarehandelen og bransjeorganisasjoner.

– Vi har ikke jobbet direkte med prosjekter for energieffektivisering, det vi driver med er først og fremst spredning av kunnskap, sier Solveig Irgens (f.v.), daglig leder i Lavenergiprogrammet. Foto: Erik Burås / Studio B13

– Vi møter proffkunder, aktører og private – og de setter pris på et faglig innhold. Vi er bevisste på at dette ikke skal være for komplekst, at det skal være noe konkret de kan ta med seg ut på arbeidsplassen dagen etter, forteller Irgens.

Det ble lagt en ny strategi for formidlingsarbeidet i 2013, noe som bidro til en markant økning i treff på Lavenergiprogrammets hjemmeside.

– Da jeg kom inn i 2012 var vi ikke på sosiale medier. Siden har det skjedd en stor utvikling av SoMe, og vi har blitt aktive brukere av facebook, sier hun. 

Nasjonalt kompetansesenter

Energisparing er for alvor kommet på dagsorden for byggenæringen. Med nye regler så bransjen et behov for å økt kompetanse på flere områder.

– At det ble plassert hos BNL var en praktisk løsning. Derfra kunne vi jobbe tett med aktører i bransjen. Når videreføring av Lavenergiprogrammet er kommet på statsbudsjettet, tyder det uansett på at man har gjort noe riktig gjennom 10 år, sier Irgens.

Lavenergi - Solveig og Christine 11 Bilde: Erik Buraas / STUDIO B13

Gjennom et utvidet fagansvar for energi, miljø og byggeskikk skal DiBK fra 2018 jobbe mot å bli et nasjonalt kompetansesenter for energi og miljø i bygg. Karlsen mener derfor at det er en fordel at Lavenergiprogrammet blir lagt til direktoratet, og sier de kan bruke kompetansen i mange sammenhenger.

– Lavenergiprogrammet og DiBK har jobbet tett det siste året. Etter at vi overtok arbeidsoppgaver fra Husbanken har DiBK blitt styrket på energi og miljø. Dette er et samarbeid som har vokst seg naturlig, sier hun.

Programmet skal ikke ende i noen pappesker nede i kjelleren.

- Christine Molland Karlsen

Lavenergiprogrammet er ikke det samme som det var for 10 år siden, og DiBK vil fortsette arbeidet med å heve kompetansen i byggenæringen. Selv om det ikke videreføres i samme form, vil direktoratet ta med seg både lærdom og metoder, kompetanse, og konkrete produkter fra Lavenergiprogrammet.

Lavenergi - Solveig og Christine 23 Bilde: Erik Buraas / STUDIO B13

– DiBK vil videreføre det som er bra. Lavenergiprogrammet skal ikke bli en satellitt i direktoratet, det skal integreres i vår øvrige virksomhet. Vi må tenke formidling og brukeropplevelser, sier Karlsen.

ARKITEKTUR/21. juni 2018

Arealeffektive boliger med god standard

– Som arkitekter med stor andel boligprosjektering opplever vi i økende grad at byggherre ønsker å tilrettelegge for små boliger, og at vi må tegne svært arealeffektive planløsninger. Boligprisen i Oslo og andre store byer øker dramatisk og det er stor etterspørsel etter å bo sentralt. Samtidig er det en økende andel enslige husholdninger/endrede preferanser etc., som etterspør mindre arealer. Derfor har Hille Melbye Arkitekter utarbeidet en forskningsrapport som tar for seg disse temaene. Les hele saken

Til toppen