Eiendomsselskapet Angarde AS ønsker å gjør SPelhaugen i Bergen til en klimanøytral bydel.
Eiendomsselskapet Angarde AS ønsker å gjør SPelhaugen i Bergen til en klimanøytral bydel. (Illustrasjon: GEHL)

Less is more: Klimanøytrale nabolag

Renere, grønnere lokalsamfunn betyr ikke bare mindre miljøfotavtrykk. Det blir også et bedre sted å leve, mener energirådgiver Usman Dar hos ingeniørselskapet Sweco.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Vi ønsker å øke livskvaliteten for folk flest. Det er fullt mulig, selv om vi bruker mindre ressurser og reduserer våre utslipp. Smarte byer, og i klimanøytrale nabolag der du har alt tilgjengelig i gang- eller sykkelavstand, vil gjøre våre liv bedre. Miljøene vil gi mindre stress, og redusere behovet for bilbruk og pendling. Samtidig blir det mer plass til grønne lunger og parkanlegg. Klimanøytrale nabolag blir vinn-vinn. Ikke bare skaper vi et renere samfunn, det bør også bli et bedre samfunn – et mer sosialt samfunn – der folk jevnt over har det bedre enn noengang. Jeg er sikker på at folkehelsen blir bedre av et klimanøytralt nabolag, både fysisk og mentalt, sier Usman Dar, senior energi- og miljørådgiver i ingeniørselskapet Sweco.

Usman Dar, senior energi- og miljørådgiver i ingeniørselskapet Sweco, mener klimanøytrale nabolag er vinn-vinn. Foto: Sweco

Sweco planlegger og former fremtidens byer og samfunn, ved å tilby tjenester innen  ingeniør-, miljø- og arkitekturfag i drøyt 70 land over hele verden. Målet er å realisere bærekraftige bygg, effektiv infrastruktur og tilgang til strøm og rent vann.

En ny, grønn tid

– Den gjennomsnittlige nordmann har i dag et co2-utslipp på 12 tonn per år. Skal vi følge Paris-avtalen vedtatt i FN, må vi ned i 2 tonn per person. Med andre ord må det betydelige omstillinger til. Dette krever endringer så store at vi må kunne kalle det et nødvendig paradigmeskifte. Vi må endre måten vi bor på. Vi må endre måten vi bruker ulike ressurser. Spørsmålet blir da hvordan vi opprettholder god livskvalitet, men samtidig bruker mindre ressurser. Klimanøytrale bydeler springer ut fra det. Vi er nødt til å se forbruk i en større sammenheng. Det er ikke nok å se på mat, strøm eller måten vi bygger på som separate tiltak. Vi er nødt til å se helhetlig på hvordan vi lever våre liv. Vi må se på måten vi bygger, hvor vi jobber, hvordan vi bruker energi og leverer varer i en sammenheng – hvordan alt henger sammen – på et nabolagsnivå.

Satser på sirkeløkonomi

Tanken er å etablere alle funksjoner på en optimal måte, slik at vi bruker minst mulig ressurser både når vi bygger, bruker og fjerner dem. Dette krever god byplanlegging, sier Dar.

Det er ikke nok å se på mat, strøm eller måten vi bygger på som separate tiltak. Vi er nødt til å se helhetlig på hvordan vi lever våre liv. Vi må se på måten vi bygger, hvor vi jobber, hvordan vi bruker energi og leverer varer i en sammenheng – hvordan alt henger sammen – på et nabolagsnivå.

- Usman Dar

– Vi må tenke på arealbruk, og satse på fortetning av byer. Vi må begrense arealet vi bruker, og sørge for at vi holder på grøntarealer. I stedet kan vi bygge i høyden, og blande funksjoner. I selve byggingen må vi bruke de riktige metodene, og de riktige materialene. De må være klimavennlige, for vi vet at en betraktelig del av klimagassutslippene i dag kommer fra de energiintensive måtene vi bygger på. Energibruken i bygninger må gå betraktelig ned. Da handler det om å redusere behovet i størst mulig grad, gjenvinne eksisterende energistrømmer på området og til slutt se mulighetene for å produsere energi lokalt fra fornybare energikilder.

– Alt skal også kunne brukes på nytt, resirkuleres. Alt vi bygger må merkes godt. Det gir et bibliotek av komponenter vi har brukt i bygninger. Slik kan vi «nulle ut» ressurser i en større sirkeløkonomi over et gitt antall år. Når vi får et behov for å endre funksjoner i et bygg, må da noen av disse materialene eller komponentene tilbake i sirkulasjon. Vi får et grønt kretsløp.

Folk ønsker endring – til det bedre

Dar mener folk flest ønsker seg et grønt skifte. I den grad de er skeptiske, handler det om å gi slipp på goder og handlingsmønste uten gode alternativer. Skal vi begrense privatbilismen, for eksempel, må det være bedre og enklere alternativer på plass.

– Folk ønsker seg sosiale endringer til det bedre, men de trenger valgmuligheter og veiledning. Det må være et grønt alternativ til det du gjerne skulle slutte å bruke, og det må være mulig å få hjelp og informasjon slik at du kan ta riktige valg i hverdagen. Vi trenger altså gode eksempler. I et klimanøytralt nabolag vil du finne mange av dem, og en høy bevissthet rundt det å etterlate et så lite skadelig miljømessig fotavtrykk som mulig.

– Energibruken i bygninger må gå betraktelig ned. Da handler det om å redusere behovet i størst mulig grad, gjenvinne eksisterende energistrømmer på området og til slutt se mulighetene for å produsere energi lokalt fra fornybare energikilder, mener Usman Dar. Foto: Sweco

– Nye alternativer må på plass for mobilitet. Vi må kartlegge hvilke behov vi vil ha fremover, når det gjelder persontransport – for eksempel. Vi bør lete etter løsninger som reduserer behovet for slik transport, og så lage løsninger som er mest mulig klimavennlige. Vi bør alltid starte med å se om vi kan redusere transportbehovet, og så benytte smarte løsninger for å ta unna resten på best mulig vis.

– Det holder ikke å satse på at teknologiske fremskritt skal kunne sørge for at vi kan gjøre ting slik vi alltid har gjort. Reise- og transportbehovet kan vi redusere gjennom å redusere pendling, for eksempel. Hvis du bor og jobber i samme område, og dessuten har tilgang til varer og tjenester på samme sted, vil du ha mindre behov for bil. Du vil kunne bevege deg sunnere, gå eller sykle dit du skal, eller du vil kunne benytte kollektivtransport i de tilfeller der du trenger å reise ut av nabolaget.

– Delingsøkonomi reduserer også ressursbruken, som for eksempel ved å dele el-biler mellom oss. Det gir arealgevinst også, fordi behovet for antall parkeringsplasser går ned.

.

POWERHOUSE/26. september 2018

Forskningssenteret ZEN inn i Smart by Powerhouse

Arbeidet med å utvikle en veileder for smarte bygg, Smart by Powerhouse, er godt i gang. – For å ta hensyn til områdeperspektivet og øke innsikten rundt responsive bygg, er også forskningssenteret ZEN (Zero Emission Neighbourhood in Smart Cities) engasjert, sier daglig leder for Powerhouse, Rune Stene. Les hele saken

Til toppen