Mange er flinke til å sikre byggene sine

Mange er flinke til å sikre byggene sine

– Jeg har vært med på den branntekniske siden i mange år, både fra myndighetssiden og som rådgiver. Og selv om man av og til kan se bygg som avgjort kunne trenge en oppgradering på den branntekniske fronten, synes jeg norske byggeiere er ganske flinke til å sikre bygningene sine.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Anders Arnhus er senior rådgiver og partner i PID Solutions AS i Tønsberg, et konsulentfrima som har spesialisert seg på blant annet brannteknisk prosjektering. Dette dreier seg først og fremst om å etablere et brannteknisk konsept som på best mulig måte ivaretar kundens ønske om bruk av eiendommen, samtidig som myndighetskrav til brannsikkerhet blir ivaretatt.

Ganske flinke

– Hvor gode er i grunnen norske eiendomsbesittere til å ivareta brannsikkerhet på eiendommene sine?

– Faktisk synes jeg de aller fleste er ganske flinke, jeg. Mange investerer millioner i å sikre personer som oppholder seg i bygningen, sikre seg mot at brann skal oppstå, og ikke minst å minimalisere skadene dersom ulykken skulle være ute. Det har jo blitt et relativt klart regelverk etter at spesielt TEK 10 kom, men det er fortsatt mye opp til eierne å gjøre de vurderinger man er pålagt.

Brannvern egner seg ikke som skippertaksarbeid.

– Enkelte synes jo at veiledningen til TEK 10 ikke akkurat gjorde forskriften enklere å forstå?

– Nei, jeg har registrert det. Men da må man samtidig være klar over at denne veiledningen på ingen måte er å forstå som noe som er lovpålagt å følge bokstavelig. Hensikten med den var jo heller å skulle hjelpe folk å forstå TEK 10 bedre. Men så kan man jo diskutere hvor godt man har lykkes, såklart.

– Byggene blir stadig mer komplekse. Skjer den samme utviklingen med brannsikringene?

– Nei, det vil jeg ikke si. Det er klart at moderne bygg har mye teknologi i seg, spesielt knyttet til energi. Når det så gjelder brannsikringen, så er det jo detektorer og forskjellige reaksjoner det er snakk om fortsatt: For eksempel sprinkleranlegg. I de fleste større bygg er det jo slike anlegg, og selv om kanskje noen styringssystemer også for disse er blir litt mer «high tec» enn de var tidligere, vil jeg ikke si at de har endret seg veldig mye. Det vi må passe oss for er at vi som rådgivere ikke gjør bygningene og de tekniske løsningene mer kompliserte og sårbare gjennom de løsningene som vi beskriver.

Gjøre vurderinger

– Hva er det som er byggeiernes oppgaver i forhold til å sikre seg mot brann?

– Det viktigste er at man setter seg ned og gjør de nødvendige vurderingene. Heller ikke dette er så veldig vanskelig som regel. Stort sett handler det om å bruke sunn fornuft, og ikke bare vurdere enkeltdeler av bygget man fører opp eller restaurerer, men forsøke å se for seg hvordan helheten vil bli. For selv om man kan ha gjort mye riktig, er det ikke sikkert at det fungerer godt sammen, om man ikke har planlagt brannsikringen ut fra et helhetlig perspektiv. Ventilsystemer, brannalarmer, nød-/ledelys og systemer for adgangskontroll må fungere som de skal, ellers kan det oppstå farlige situasjoner.

– Hvorfor nevner du adgangskontroll?

Anders Arnhus er senior rådgiver og partner i PID Solutions AS i Tønsberg, et konsulentfrima som har spesialisert seg på blant annet brannteknisk prosjektering. Foto: PID Solutions AS

– Jo, fordi de som regel blir satt opp for å hindre uvedkommende å komme inn i bygningen, ikke sant? Men spesielt i en krisesituasjon er det om å gjøre at folk kommer seg ut på en skikkelig måte også. Og det må adgangskontrollen hjelpe til med, understreker han. Det betyr at adgangskontrollen og innbruddssikringen må spille sammen med brannalarmanlegget og rømningsstrategien forøvrig.

– Men det er altså viktig å gjøre risikovurderinger?

– Ja, det er ikke sikkert at det er nok å ha fulgt det som kalles preakseptert prosjektering, for i tillegg må man gjøre noen konkrete analyser av det bygget det gjelder, og komme med begrunnelser for hvorfor man velger som man gjør. I tillegg er det ekstra viktig å gjøre slike dokumenterte vurderinger om man velger å fravike den anbefalte standarden eller veiledningen: Men igjen er det mulig at det er gode grunner til å gjøre dette, og at det derfor likevel er akseptabelt, ja til og med klokt.

Bestående bygg

– Er det slik at disse vurderingene også må fortsette etter at bygget er ferdig oppført?

– Ja, det er riktig. Man plikter å gjøre slike risikovurderinger jevnlig, og det er gode grunner til det. Bygningsmassen i Norge består av om lag 4,1 millioner bygninger, hvorav 1,5 millioner er boligbygninger. Denne formidable bygningsmassen fornyes ikke med mer enn 2% i året. Da er det åpenbart at det er svært mange bygninger som har behov for vurdering av brannsikkerhetsnivået opp mot minimumsnivået i det som heter BF85, slår han fast. I tillegg må det såklart vurderes opp mot daglig bruk. Det kommer behov for oppgraderinger , eller det kan tenkes at når man har gjort oppgraderinger i bygget tidligere som ikke er vurdert brannteknisk. En utfordring for en bygningseier er å vurdere om selv små endringer i for eksempel planløsninger vil medføre store konsekvenser for personsikkerheten.

– Det høres ut som noe det syndes mye mot?

– Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg har sett litt av hvert i slike sammenhenger. Men konklusjonen er altså likevel at jeg synes bygningseiere er flinke til å sikre bygningsmassen sin rent generelt og dette er et arbeid som bygningseierne må drive kontinuerlig. Brannvern egner seg ikke som skippertaksarbeid, sier han til slutt.

TEK17/22. februar 2019

Trapper tar langt flere liv enn branner

– Det finnes riktig nok ikke sikre tall på dette, men undersøkelser tyder på at trapper tar nær dobbelt så mange liv per år som branner gjør. I tillegg kommer jo alle skadene, og her er det nok store mørketall. Det er på tide å ta dette problemet på alvor. Les hele saken

Til toppen