Mangel på dagslys gir dårligere skole

Mangel på dagslys gir dårligere skole

- Arkitektene tar mer hensyn til energieffektivisering enn dagslysforholdene til elevene, sier førsteamanuensis og arkitekt Leif Daniel Houck ved NMBU, som er bekymret for elevens læringsforhold.

  • ENOK
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Kompaktskoler har fordeler, men ulempene er dårligere inneklima og redusert trivsel, sier Houck. Nå roper han varsko.

I følge Houck vinner kompakte skolebygg på bekostning av de tradisjonelle som har hatt mye lys i klasserommene. Funnene kommer etter en gjennomgang av 10 arkitektkonkurranser med 44 konkurranseforslag fra 2009 til 2010, tegnet av 28 ulike arkitektkontorer. Undersøkelsen er den første i sitt slag i Norge, og den har vakt oppsikt. Houck mener det har oppstått et paradigmeskifte i hvordan arkitektene tegner skolebygg.

Fra tidligere praksis med skoler med fingerstruktur som hovedplanform, er det kompaktskolene som har overtatt som vinnere i skolekonkurranser. Dette viser undersøkelsen til Houck. Av alle de innleverte konkurranseforslagene var 70 prosent kompaktskoler, og samtlige av vinnerprosjektene var kompaktskoler. Kompakte bygningsløsninger er rimeligere og bruker mindre energi. Dette skyldes at energieffektiviseringen, som vektlegges i TEK 10, bidrar til en mer kompakt bygningsstruktur som krever mindre areal og færre vinduer.

[img id="1"]

Teknisk forskrift (TEK 10) legger rammene for krav til mengde dagslys, med et minstekrav på to prosent dagslysfaktor midt i rommet. I England er anbefalingen et gjennomsnitt på fire til fem prosent. Byggforsk anbefaler en nedre grense på 2,5% dagslysfaktor. Houck er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), med praktisk erfaring med skolebygg hos Snøhetta, Kristin Jarmund Arkitekter og Spinn Arkitekter. Han mener byggherrene har anledning til å gå over minstekravet, og bør gjøre det av hensyn til barna.

Kompaktskoler

Han mener kompaktskoler har fordeler. De har muligheter for god logistikk, de gir lavere kostnader og mindre miljømessige fotavtrykk, de krever mindre areal. Men de gir mindre lys til elevene, noe Houck stiller spørsmål ved. Han undres på hvor de pedagogiske anbefalingene har blitt av og lærernes tilstedeværelse er, og på hvilket grunnlag beslutninger tas i prosessen ved kåringen av vinnerne. Houck reagerer på at dagslys ikke får større oppmerksomhet i jurysammenheng.

Kompaktskole er ikke definert i faglitteraturen eller næringer. Det som kjennetegner kompaktskoler er en dyp planløsning med redusert fasadeflate. Kompaktskolene har dype planløsninger, som vil si en romorganisering med en indre kjerne av rom slik at antall fasademeter reduseres, dermed mindre prosentandelen dagslys og utsyn for elevene. Eksempelvis ville et klasserom i et tradisjonelt skolebygg vært utformet som et rektangel med dagslys fra vinduer på langsiden, mens et klasserom i kompakte bygg er dypere med lite innslipp av dagslys, kun på kortsiden. Kompaktskolen innebærer at grupperom og fellesarealer, i beste fall blir tilført naturlig dagslys via overlys i taksjakter i gangene, som gjør at det kommer mindre dagslys i rommene generelt sett, og utsyn kun til gangen eller fellesareal, ikke ut som man gjorde tidligere.

– Jeg satt i programkomiteen for en OPS-konkurranse i Bærum. Da satte vi opp kriterier for både passivhus og krav til dagslysfaktor 2,5 %, samt krav til tilnærmet kvadratiske undervisningsrom. Det vi så er at det lar seg gjøre å ta hensyn til både miljø og elevenes lysforhold. Hvis arkitektene måtte, så fikk de det til, sier Houck som ser at det er forskjell på konkurranser og andre oppdrag.

Ved andre tildelinger vekter ikke arkitektene forholdet mellom energikrav og lysforhold på samme måten. Han mener man også kunne bruke andre belønningssystemer, eksempelvis BREAM.

[img id="3"]

– BREAM er en metode der man kan omfordele med poenger, og likevel komme godt ut av de totale scorene for bygget, med andre verdivalg. BREAM verdsetter lysforholdene, sier Houck.

Tapere og vinner i skolen

Houck kan ikke forstå hvorfor redusert lys i klasserommet ikke får større oppmerksomhet. Han referer til forskning som viser at dagslys er viktig for elevers helse og trivsel. Dette gjelder også elever med spesielle utfordringer som blir tatt ut av tradisjonell undervisning, og som ofte må sitte i grupperom som mangler både dagslys og utsyn.

Sammen med prosjektingeniør Nina Huyhn har Houck undersøkt et utvalg nye videregående skoler fra ulike steder i Norge. Konklusjonen var at det er betydelige kvalitetsforskjeller mellom lokalene som tilbys yrkesfag og studiespesialiserende fag. Observasjoner de gjorde ble publisert i 2015, og viser at mens arealene til studieforberedende fag ofte befinner seg i de øvre etasjer med fin utsikt og rikelig med dagslys, ligger arealene til yrkesfag ofte på bakkenivå, gjerne delvis under bakken. Verkstedene er dype og mørke, med teorirom bakenfor, uten direkte dagslys eller utsyn de heller.

Den internasjonale dokumentasjonen Houck referer til er omfattende, som påviser at lysforhold, temperatur, luftkvalitet, eierskap, fleksibilitet, kompleksitet og farge samlet forklarer 16 prosent av elevenes prestasjonsutvikling. Av disse bygningsfysiske faktorene har lysforholdene størst betydning. Forskning viser også at dagslys er viktig for læring, helse og adferd.

– Når resultatene viser at yrkesfag scorer dårligere på romkvalitet i seks av de syv undersøkte tilfellene vi har undersøkt, er det all grunn til å rope et varsko. Når ikke alle rom blir planlagt godt nok, får dette langvarige konsekvenser for de elevene det gjelder. Selv om for eksempel 85 prosent av elevene har gode arealer, er det slik at 15 prosent ikke har det. Noen må forholde seg til dette hver dag i tre år, sier han.

– Jeg stiller meg undrede til denne forskjellsbehandlingen, der arkitekturen ser ut til å bygge opp under disse forholdene. Er oppdragsgivere og planleggere klar over dette, og hvorfor gjør de ikke noe, spør han.

Sammenheng med fasaden

Antall løpemeter fasader og romdybde er viktig for lysforhold og trivsel i klasserommet. Byggforsks anbefalinger er at romdybden ikke bør være mer enn det dobbelte av himlingshøyden, dersom dagslyset skal være den primære lyskilden i et rom. Lav himlingshøyde og stor romdybde er lite egnet for å oppnå̊ godt dagslys i et rom.

[img id="2"]

Undersøkelsen til Houck viser at kun 8 av de 44 konkurranseprosjektene var innenfor anbefalingen til Byggforsk. Ingen av vinnerprosjektene overholdt seg til anbefalingen. Resultatene viste at 6 av 10 av vinnerprosjektet hadde lavest antall løpemeter fasade per klasse. Dette har sammenheng med at antall vindusflater påvirker energieffektiviseringen.

– Tendensen vi har sett, er at arkitektene har foreslått smale, dype klasserom, og at juryen har premiert vinnerprosjekter med svært lavt antall løpemeter fasade for de primære undervisningsarealene per klasse. Sannsynligheten for at vinnerprosjektet bare oppfyller lovens minimumskrav i forhold til dagslys i klasserom er stor.

Byggherrene har stort ansvar

Houck mener byggherrene har et stort ansvar, og at de bør benytte seg av tilgjengelige virkemidler slik at skolene får bedre dagslysforhold og utsikt.

– Når det gjelder lys kan man gjøre som man gjorde i Bærum, at det settes bestemte krav til dagslys, for eksempel dagslysfaktor på 2,5%, også i en andel av grupperommene. Vi må huske på at elevene, spesielt på videregående, er mye innendørs. Ungdommene er i en fase i livet der de trenger dagsslys, og de er i rommene i mange år. En annen ting er at arkitektene ved dette gis like vilkår å konkurrere på, sier han.

– Dernest bør byggherren ha en holdning til hva slags form klasserommene skal ha, både ut fra pedagogiske behov og i forhold til dagslysbehov. Man bør sette bestemte krav til antall løpemeter fasade per klasse, i intervallet 8-10 løpemeter for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i bygningsstrukturen, sier han.

Houck mener man bør sette minimumskrav til innfall av dagslys på elevarbeidsplasser. Han mener det også er interessant å følge med på utviklingen av glass og fasader. Med nye teknologiske løsninger her vil man kunne se endringer i arkitekturen med mer bruk av glass.

ARKITEKTUR/21. juni 2018

Arealeffektive boliger med god standard

– Som arkitekter med stor andel boligprosjektering opplever vi i økende grad at byggherre ønsker å tilrettelegge for små boliger, og at vi må tegne svært arealeffektive planløsninger. Boligprisen i Oslo og andre store byer øker dramatisk og det er stor etterspørsel etter å bo sentralt. Samtidig er det en økende andel enslige husholdninger/endrede preferanser etc., som etterspør mindre arealer. Derfor har Hille Melbye Arkitekter utarbeidet en forskningsrapport som tar for seg disse temaene. Les hele saken

Til toppen