Marienfryd - en rehabilitert høyblokk

Marienfryd - en rehabilitert høyblokk

Teknisk sett ville det vært enklere å rive det gamle bygget. At man valgte rehabilitering har gitt beboerne fantastisk utsikt – i tillegg til en stor miljøgevinst med mindre produksjon og transport av betong.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Narvesens hovedkontor fra begynnelsen av 1960-tallet var administrasjons- og kontorbygg med tilhørende lager. Løsningen ble rehabilitering av bygget, men med nye fasader som bidrar til å tilfredsstille dagens energikrav. Sokkeletasjen på 4000 kvm i det gamle lagerbygget er beholdt.

– Økonomisk sparte vi litt på ikke å rive, men forskjellen fra å bygge helt nytt var ikke stor, sier prosjektleder Widar Bråten, Veidekke Entreprenør.

Mulighetsstudie

Oslo kommune hadde en planstruktur for området, som innebar riving av den gamle høyblokka. En av dem som ivret for rehabilitering var arkitekt Bente Kleven i LPO Arkitekter.

– Vi gjorde en mulighetsstudie, og kom frem til at om høyhuset fikk stå så ble det bedre plass til utearealer, sier Kleven.

– Utgangspunktet må være riktig, vi må se på hvilke muligheter det eksisterende bygget har i forhold til det vi skal bruke det til, sier Bråten.

– Ofte har bygg fra denne perioden lav etasjehøyde, men i Narvesens gamle hovedkvarter var takhøyden så god at vi kunne isolere ekstra mellom etasjene, sier han.

Med rehabilitering slipper man å produsere ny betong

Bråten påpeker at det er lettere å selge leiligheter i høyden. Oslo kommune opererer med maksimum seks etasjer i nye boligbygg. Det gamle Narvesenbygget med 14 etasjer gir stort boligvolum på liten flate.

– Med den andre bebyggelsen inntil får vi et større gårdsrom, mer grønt og større parkområde. Det er så pass mye luft rundt høyhuset at det ikke sjenerer for andres utsikt, sier Kleven.

Solid skjelett

Kontorblokken, som var oppført i kraftig plass-støpt betong, ble ribbet ned til primærkonstruksjonen. Det måtte skjæres en del i den eksisterende betongen for å kunne installere tidsmessige heiser og hensiktsmessige rømningsveier.

– Hus over åtte etasjer må ha to rømningsveier tilgjengelige for alle, og vi måtte lage én ny. Alle beboerne har nå minst to rømningsveier de kan velge, om det skulle begynne å brenne, forteller Bråten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

[img id="1"]

Hovedtrappen i betong fikk nytt rekkverk og preger fortsatt adkomsten. Huset har fått nye balkonger, lange og smale for å oppta minst mulig areal ut mot det omkringliggende parklandskapet. Over én kilometer balkong er utført som lette konstruksjoner i massivtre, som hviler på en enkel stålkonstruksjon. Løsningen gir også enkelt vedlikehold av vinduer og fasader.

– Innslaget av tre tas igjen i vertikal trekledning i fasaden. Det gir et nytt og innbydende arkitektonisk uttrykk, sier Kleven.

Balkongene kunne brukes som stillas i byggeperioden, det gjorde de omfangsrike balkongarealene mulig i et nøkternt byggebudsjett.

– Vi bygde helt nye yttervegger, noe som var nødvendig for å tilfredsstille energikravene i TEK 10. Nye vegger og vinduer med god isolasjonsevne gir lavt energiforbruk, sier Bråten.

Bra for miljøet

Kleven mener at mange bygg går overende alt for tidlig, at de får for kort levetid.

– Det er krevende å rive et solid betongbygg. Med rehabilitering slipper man å produsere ny betong, noe som i seg selv er forurensende. Dessuten slipper man å bruke mye diesel på å kjøre bort utallige kubikkmeter med knust betong og armeringsjern.

Vi bygde helt nye yttervegger, noe som var nødvendig for å tilfredsstille energikravene i TEK 10

– Det er også bra for miljøet at vi kunne beholde sokkeletasjen på lagerbygget. Vi slapp å grave opp og bygge ny garasje. Her kunne vi bruke kjelleren uten å gjøre noe særlig med den. Det har vært noen diskusjoner underveis, men jeg synes vi har fått til et fint bygg med et kult utseende, sier Bråten.

 

BÆREKRAFT/25. mai 2018

Stor interesse for mer kunnskap om bærekraftig bygg

Nordens største møtested for bærekraftig bygg og arkitektur kommer for første gang til Oslo i oktober. Danskene bak møtestedet har blitt godt mottatt med mange henvendelser fra interesserte utstillere, og har oppstartet samarbeid med blant andre Bellona, OREEC og Omsorgsbygg. Les hele saken

BYUTVIKLING/25. mai 2018

Fra sentrumsdød til sentrumsglød

Kullkranbrua løfter den slitne havna i Aarhus. Den nedlagte flyplassen huser et kunst- og kultursenter. Den tomme butikken har blitt pop-up-shop, verksted, drivhus og grendehus. Torsdag 31. mai åpner DOGA to store utstillinger som viser hvordan vi kan ta i bruk byenes ressurser på nye måter og skape nytt liv i tomme lokaler. Les hele saken

Til toppen