Miljøet er viktigst i fremtidens boliger

Miljøet er viktigst i fremtidens boliger

Digitaliseringen gjør boligene våre stadig smartere. Mer enn 6 av 10 anser miljøvennlige løsninger som viktigst ved utviklingen av fremtidens boliger ...

  • ENOK
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

...  og 4 av 10 kunne tenke seg å produsere, bruke og videreselge strøm sammen med naboene. Samtidig er vaskerommet det fellesområdet som gir mest grobunn for konflikt mellom naboer. Dette viser en ny studie fra TNS-Sifo og Tieto.

Den 1. juni flytter de første studentene inn i HSB Living Lab, en forskningsarena for fremtidens boliger på Chalmers universitetsområde i Göteborg, som er unik i verdenssammenheng. Et trettitalls studenter og forskere skal bo i huset, samtidig som forskning om ny teknologi, bærekraftighet, arkitektur og sosiale bånd skal finne sted døgnet rundt ved hjelp av tusenvis av smarte sensorer og avanserte IT-løsninger.

Før innflyttingen har TNS-Sifo, på oppdrag fra programvare- og tjenesteselskapet Tieto som er IT-partner på prosjektet, gjennomført en studie om ulike ønsker til fremtidens boliger. Resultatet viser at miljøvennlige løsninger står høyt i kurs – 64 prosent angir det som det viktigste fokusområdet. Tryggere og sikrere boliger samt smarte IT-løsninger som forenkler hverdagen, prioriteres av knapt halvparten av respondentene. Eksteriør og interiør er ikke like viktig – 13 prosent prioriterer inspirerende arkitektur, mens 18 prosent anser moderne og luksuriøs design for å være viktig.

– Resultatene bekrefter at det bør fokuseres på miljøvennlige og bærekraftige løsninger under utviklingen av fremtidens boliger. Her spiller ny teknologi en avgjørende rolle. Gjennom samarbeid fra første stund mellom foretak i forskjellige bransjer, fra energi- og byggesektoren til IT-selskaper, kan vi dekke alle aspekter av smarte boliger med fokus på sosial, økonomisk og miljømessig bærekraftighet, sier Linnea Källgård, tjenestedesigner og prosjektleder hos Tieto.

Vil gjerne produserer strøm sammen – men irriterer seg på naboene på vaskerommet

De bærekraftige løsningene som de fleste ønsker tilgang på i fremtidens boliger, er muligheten til å kunne produsere, bruke og videreselge strøm sammen med naboer – 4 av 10 vil gjerne håndtere strøm på den måten. En like stor andel ønsker ett nullenergihus. 60 prosent angir at de vil ha en app for sporing og styring av energiforbruket i boligen.

35 prosent av respondentene vil ha smarte hvitevarer, som kjøleskap som advarer når det begynner å gå tomt for noe eller når varenes best før-dato nærmer seg. I aldersgruppen 16–29 år svarer halvparten at de vil ha smarte hvitevarer.

Et viktig aspekt i utviklingen av fremtidens boliger er å undersøke hvordan beboerne kan dele på ressurser for på den måten å redusere negativ miljøpåvirkning. Studien viser at 46 prosent kunne tenke seg å dele aktivitets- og treningsutstyr med naboene sine, og at 41 prosent kunne tenke seg å dele verktøy og hageredskaper. Bare 1 prosent vil dele dusj og bad.

Fellesrommene som forårsaker mest irritasjon mellom naboer, er vaskerommet og søppelrommet. Henholdsvis 63 og 34 prosent identifiserte dem som hovedkonfliktområdene.

– Nye digitale løsninger kan redusere spenningsnivået, for eksempel ved å gjøre det lettere å holde rede på reserveringer eller se hvor i bygget felles eiendeler befinner seg. Eiendomsforvaltere kan i sin tur få informasjon i sanntid om for eksempel mulige fuktproblemer i veggene, noe som varsles automatisk fra innebygde sensorer. Teknologien gir huset en egen stemme, sier Linnea Källgård.

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen