Miljøvennlig signalbygg i Nydalen

Miljøvennlig signalbygg i Nydalen

Inspirert av konspethuset 2226 i Østerrike vil Avantor reise 16 etasjer kombinasjonsbygg der kontordelen i bygget er planlagt med naturlig ventilasjon. Likefullt skal bygget nærme seg null-energi og ikke ha behov for kjøpt energi til verken ventilasjon, oppvarming eller kjøling.

  • ENOK
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Avantor har hele tiden hatt et sterkt miljøfokus og vi gikk i gang med planer om et fremtidsrettet bygg. Tanken var å utstyre det med andre tekniske løsninger enn det som har vært vanlig de siste årene, sier prosjektdirektør Terje Løvold i Avantor.

– Vi fikk nyss om 2226 i Lustenau. Her var det mye vi kunne ta med oss, og vi satte ned et svært kompetent team for det nye signalbygget, forteller han.

Byrom med grønn mobilitet

Nydalen + er et fremtidsprospekt for Nydalen, utviklet av Avantor i samarbeid med COBE og MAD. Prospektet belyser bydelens potensiale som attraktivt arbeidssted, boligområde og destinasjon for byen befolkning. Strategiene går langs tre akser; forbinde – aktivere – fortette. Gullhaug Torg utgjør «navet» i Nydalen + utviklingen.

[img id="1"]

– I skisseprosjektet har vi studert hvordan det fremtidige Gullhaug Torg best mulig kan imøtekomme brukergruppenes interesser og i tillegg bli et samlingspunkt som bærer bydelens identitet, sier Løvold.

Den naturlig klimatiserte bygningen får egenskaper som, sammenliknet med mekanisk ventilerte bygninger, bedre støtter tilpasning til fremtidige brukeres behov uten at går utover den tekniske infrastrukturen.

– Vi utfordrer normkravene på noen områder, blant annet vil vi reise et bygg uten parkeringsplasser. Bilparkering fjernes fra torget og tilstøtende gatestrekker og det etableres sykkelparkering etter FutureBuilt standard. Men kollektivtransporttilbudet er godt, og tilrettelegging for grønn mobilitet står sentralt i utviklingen av området, sier Løvold.

Enklere teknisk anlegg

Man ønsker å få ned energibruken, og løsningen blir ofte mange tekniske systemer – som er nødt til å fungere sammen. Det kan bli for avansert, og over tid kan det bli problemer. En annen utfordring er trenden i leiemarkedet med stadig kortere kontrakter.

– Nye leietakere har andre krav enn de som var der fra før. Med avanserte tekniske installasjoner blir det fort dyrt å bygge om, mener Løvold.

En sannsynlig utvikling fremover er at vi vil se mindre «hardware», det vil si færre spjeld, ventiler, kanaler, rør, radiatorer og kjølemaskiner i byggene. Men kravet til godt inneklima, samtidig som energibruken skal være lav, fordrer likevel en nøyaktig styring av tekniske anlegg. Sjefsrådgiver Tor Helge Dokka, Skanska Teknikk mener vi må se ventilasjon i sammenheng med oppvarming, kjøling og belysning.

[img id="2"]

– Vi skiller klart mellom tre brukerområder. Det er godt mulig at de tre ulike brukersonene vil få ulike løsninger med kombinasjoner av naturlig og balansert ventilasjon, sier Dokka.

– Kontoretasjene er planlagt med kun naturlig ventilasjon. Varme og kjøling er tenkt utført med lavtemperaturoppvarming og høytemperaturkjøling ved å ha innstøpte rør i vegger med leirpuss (lavkarbon-løsning). Dette gir mulighet for et geo-basert varmepumpesystem med høy ytelse, og kjøling basert på frikjøling, forteller han.

Arkitektoniske utfordringer

Ved å definere Gullhaug Torg som et byrom som strekker seg fra Nydalsveien/Nydalen Allé over Akerselva og til bygningsmassen på vestsiden, vil elverommet bli et sentralt og identitetsskapende element.

– Kombinasjonen av kun naturlig ventilasjon og passiv oppvarming er en stor utfordring, og krever at man ser på inneklima på en ny måte. Samtidig settes det relativt ekstreme krav til utforming av bygget, sier seniorarkitekt og prosessleder for det tverrfaglig designteamet, Tine Hegli i Snøhetta.

Gjennom tverrfaglig designutvikling, der arkitektur og engineering utfyller hverandre, viser prosjektet at miljøvennlige bygninger kan ha en stedsspesifikk design som tilfredsstiller både urbane og klimatiske krav, være low-tech med lite vedlikehold, fleksibel i bruk så vel som åpen og transparent.

– Den fasetterte geometrien gir rom for mer effektivt kryssventilasjon av bruksområdene. Samtidig gir det mer dagslys og utsikt for både kontorer og leiligheter, forklarer Hegli.

[img id="3"]

– Vi planlegger uten sjakter og føringsveier. Det gir et arealeffektivt bygg som er lett å tilpasse til ulike brukeres romfunksjoner og behov, sier hun.

Smart forenkling krever høy kompetanse

Flere har gode brukererfaring med naturlig ventilasjon. Mesterfjellet skole i Larvik er designet for bruk av hybrid ventilasjon. Målt energibruk første driftsår er 59 kWh/m2.

– Framover vil vi også se at simuleringer utført i designfasen vil bli brukt i programmering av styringssystemene til bygget. Det vil sette nye krav til nøyaktig og realistisk simulering av byggene og trolig også sanntidssimulering som brukes direkte til styring av de klimatekniske løsningene, sier Dokka.

Fremdriften i prosjektet vil nå være avhengig av kommunal behandling. Avantor håper å få godkjenning i løpet av første halvår 2017.

– Vi har en del ideer om hvordan dette skal bli, men vi må planlegge på et høyere detaljeringsnivå. Blant annet vil vi gjøre en rekke simuleringer og utføre tester for naturlig ventilasjon i lab i Danmark til høsten, sier Løvold.

– Vi har jobbet mye med dette prosjektet, og jeg er rimelig trygg på at bygget er realiserbart både teknisk og økonomisk. Det juridiske er ikke enkelt. Tomten må omreguleres, og sannsynligvis trenger vi dispensasjon for ventilasjon og andre tekniske installasjoner som ikke er vanlige løsninger i bygg i dag, sier Løvold.

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen