Metallkassetter med ulik struktur og dybde er hengt opp på Kunst- og Designhøyskolen i Bergen. Brakettsystemer er av samme type  som benyttes for  solskjermingslameller.
Metallkassetter med ulik struktur og dybde er hengt opp på Kunst- og Designhøyskolen i Bergen. Brakettsystemer er av samme type som benyttes for solskjermingslameller. (Illustrasjon: Hans Thomas Holm / Statsbygg )

Muligheter og løsninger ved bruk av aluminiumfasader

Det er relativt enkelt å sikre egenskapene til en glassfasade i basisutførelse med bærestruktur av aluminium eller stål. Større utfordringer venter i det fasaden tilføres tilleggskomponenter av ulike slag. Hva skal til for at design og funksjon skal kunne samvirke på best mulig måte?

  • Fasade
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Thomas Aasen i Schüco International er ekspert på glassfasader:

– Systemløsninger for glassfasader har gjennomgått en kontinuerlig utvikling over mange år og prosessen pågår kontinuerlig, primært for å utvide arkitektoniske begrensninger. Mye handler om at bærestrukturen skal kunne takle større og tyngre glass, større spenn eller håndtere kompliserte geometriske uttrykk. Alt dette samtidig som strenge krav til isolerende egenskaper og tetthet opprettholdes.

Arkitektonisk frihet

– Dagens systemfasader gir arkitekten stor frihet, men en skal være klar over at løsninger som tøyer leverandørenes oppgitte grenser samtidig reduserer sikkerhetsmarginene for viktige tekniske funksjoner. Eksempelvis kan fasader under gitte betingelser konstrueres med svært slanke profiler, noe som gir et ettertraktet designutrykk, understreker han.

– Men det er kanskje ikke helt problemfritt?

– Nei, for samtidig innebærer løsningen en redusert aksept for bevegelser i bakenforliggende primærkonstruksjon som gjør det svært viktig å respektere anbefalte bruksområder for en slik fasade. Tøyes grensene for maksimalt anbefalte formater på åpningsbare elementer vil dette på en eller annen måte påvirke egenskapene. Montert i et fasadesystem skal i tillegg kreftene vinduet eller døren utsettes for overføres på en sikker måte til dette, forklarer han.

  Foto: Trond Isaksen / Statsbygg

– Hva er viktig med systemfasader?

– En systemfasade består i utgangspunktet av selve bærestrukturen av aluminium eller stål. Glass kommer fra en ekstern produsent, men utgjør en forutsigbar komponent der egenskapene er klart definert. Tette felt bygges imidlertid alltid opp individuelt og krever i visse tilfeller spesiell oppmerksomhet for å eliminere svakheter, sier han.

Tilleggskomponenter i fasaden

– Dører og vinduer er supplerende komponenter som monteres inn i fasaden. Disse utsettes ofte for krevende belastninger som ved mangelfull montasje vil svekke fasadefunksjonen eller gi skader. Tette isolerte felt krever spesiell oppmerksomhet for å sikre tilstrekkelige isolerende egenskaper. Når elementet splittes opp med et ytre glass som er ventilert i bakkant utfordres løsninger for tilfredsstillende isolasjon ytterligere, sier Aasen videre. Han er også opptatt av detaljene i monteringen av komponentene, og fortsetter videre:

– Enkelte komponenter monteres utenpå selve fasadelivet slik at lastene disse utsettes for må ledes gjennom fasadens ytterhud og inn til bærestrukturen. Utvendige solskjermingssystemer er typiske eksempler, men utvendige dekorelementer og baldakiner må håndteres på liknende måte.

Kabelføringer fra solskjerming eller solcellepaneler er eksempler på andre komponenter som må føres gjennom ytterhuden og som dermed utfordrer fasadens tetthets-egenskaper.

Systemløsninger for glassfasader har gjennomgått en kontinuerlig utvikling over mange år og prosessen pågår kontinuerlig, primært for å utvide arkitektoniske begrensninger.

Alle utvendige påhengsfasader skal i dag CE-dokumenteres etter standarden EN 13830. I tillegg til mange andre mulige krav er U-verdier, regn- og vindtetthet viktige parametere som skal verifiseres. Alle avvik fra allerede utprøvde løsninger vil kunne påvirke en eller flere av egenskapene, noe en skal være klar over når en eventuelt ønsker å avvike fra utprøvde og dokumenterte konsepter.

Vinduer og dører

– Disse komponentene monteres inn i fasadesystemets fals på samme måte som et fast glass ved at karmprofilene er tilpasset dette formålet, understreker han videre:

– Vinduer slår gjerne innover, betjenes kontrollert og vil sjelden gi utfordringer, mens dører krever større oppmerksomhet. De utsettes gjerne for hyppige og større mekaniske belastninger. Utadslående dører vil også kunne påføres betydelige vindkrefter. Dersom døren kun klemmes inn i fasadefalsen som et glass eller fastfelt oppnås ingen direkte kontakt med systemets bærestruktur og elementet vil i verste fall kunne vri seg ut av falsen. Derfor er det for utprøvde systemer utviklet løsninger som sikrer direkte forbindelse mellom åpningselement og fasadens bærestruktur.

Tette isolerte felt

– Med en utvendig platekledning utføres gjerne tettfeltet som en kompakt enhet. Dette gjelder også til dels i tilfeller med glass i ytre sjikt. Svært ofte bygges imidlertid disse også opp med et ytre enkeltglass som krever ventilering i bakkant. Slike løsninger vil alltid til en viss grad redusere de isolerende egenskapene i feltets randsone i og med at uteluft slippes innenfor ytterhuden. Dersom avstandsholdere for det ytre glasset i tillegg improviseres uten viktig isolerende funksjon vil i verste fall kald uteluft kunne nå helt fram til innvendig bæreprofil med risiko for kondensering i tillegg til en lokalt svært svekket U-verdi. Som ved innfesting av dører i fasade er det her viktig at en ikke gambler med improviserte løsninger, forteller Aasen.

Komponenter utenpå fasaden

Siden fasadens bærestruktur befinner seg på innsiden vil egenlast og påført last til komponenter som monteres på fasadens utside måtte føres inn via systemets dekklister. Disse finnes i forskjellige utførelser avhengig av hvilke oppgave de skal ivareta. Det kan være oppheng for gangbaner eller festepunkter for et stillasoppsett, eller mer vanlig, for baldakiner eller ulike typer solavskjerming.

Solskjerming

– Solskjerming er ofte et tema når det brukes glassfasader?

– Uønsket solenergi reduseres mest effektivt når denne stoppes allerede på fasadens utside. Mange produkter, som innebærer ulike muligheter for funksjon og design, kan benyttes. Felles for alle er behovet for opphengsbraketter på fasadens utside. Klassiske persienne- eller dukløsninger benyttes ofte. Disse gir effektiv solbeskyttelse, men endrer fasadens karakter når de benyttes. Med lameller vil derimot solskjermingen inngå som en mer permanent del av fasaden, noe som gjelder selv om lamellene er justerbare. Lameller finnes i aluminiumsutførelse som hyllevare i ulike bredder og utforming. Som spesialvarianter kan glass eller andre materialer erstatte aluminium, minner Aasen om.

Denne båndgesimsen har glass med integrert solfilm. Den er montert med braketter festet til fasadeprofilens dekklist.

– Lameller åpner for svært mange muligheter som reduserer innstrålt solenergi samtidig som det utvendige rasteret bidrar aktivt til fasadens arkitektur. Elementene kan organiseres vertikalt eller horisontalt. De kan legges som kontinuerlige bånd rundt bygningens hjørner eller deles tydelig inn i avgrensede seksjoner.

Normalt vil lamellene henges opp på systemtilpassede braketter montert relativt tett i forkant av fasadelivet. Ved å etablere en separat bærestruktur vil lamellseksjonene kunne flyttes ut med større avstand til selve fasaden.

Nok en variant består i at lamellseksjonene monteres horisontalt ut fra fasaden over vindusfeltene eller at små lameller monteres inn i et rammeverk som kan benyttes som skyvbare skodder. Sistnevnte fordrer en motorisert løsning, noe som også består som alternativ for de øvrige lamellkonseptene, sier han.

Utenpåhengte dekorelementer

– Dette kan være komponenter av ulike materialer som i tillegg bidrar til å gi fasaden dybde. Den nye Kunst- og Designhøyskolen i Bergen er eksempel på dette. Metallkassetter med ulik struktur og dybde er hengt opp på liknende brakettsystemer som benyttes til solskjermingslameller.

En skal være klar over at braketter som føres gjennom konstruksjonen og inn til innvendig bæreprofil til en viss grad reduserer fasadens isolerende egenskaper. Systemutviklede løsninger vil imidlertid minimere varmetap og samtidig sørge for at fasadens tetthet holder hva den lover.

Det samme gjelder for kabelgjennomføringer som eksempelvis kreves ved utvendig motorstyrt solskjerming eller ved implementering av solcellepaneler i fasaden. Kabelgjennomføringer som er «skreddersydd» for formålet sikrer at oppgitte egenskaper ivaretas.

Avansert design utfordrer systemleverandører, produsenter og montører av glassfasader. Alle ønsker å strekke seg mot nye mål, men det er samtidig avgjørende å forstå grensesnittet mellom dristig nyskaping og løsninger erfart gjennom praktisk testing og utprøving. Systemløsninger videreutviklet gjennom mange år inneholder et solid fundament, også som grunnlag for å sprenge nye barrierer, sier Aasen til slutt.

TEK17/22. februar 2019

Trapper tar langt flere liv enn branner

– Det finnes riktig nok ikke sikre tall på dette, men undersøkelser tyder på at trapper tar nær dobbelt så mange liv per år som branner gjør. I tillegg kommer jo alle skadene, og her er det nok store mørketall. Det er på tide å ta dette problemet på alvor. Les hele saken

Til toppen