Munchmuseet – allerede et landemerke
(Foto: Vetle Houg)

Munchmuseet – allerede et landemerke

Det nye Munchmuseet i Bjørvika i Oslo er allerede blitt et landemerke der det ruver i et område preget av byggekraner og stillaskledte bygninger. I 2020 åpner museet dørene, og noe av det første du vil legge merke til når du kommer inn er en stor, søylefri hall med et strøkent, slipt betonggulv.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

På tross av en fasade med glass og aluminiumsplater, er det 58 meter høye bygget et betongbygg fra bunn til topp. Byggets kjerne ble glidestøpt over 33 dager. Deretter ble etasjeskillere støpt. I mesteparten av dekkene er det benyttet biaksiale hulldekker. Dette er en byggemetode hvor plastballer støpes inn i dekket for å spare betong. Dette reduserer også vekt, mens styrke og spenn blir opprettholdt.

Halvering av klimagassutslipp

Munchmuseet er et Futurebuilt-prosjekt, noe som innebærer målsetting om 50 % reduksjon av klimagasser fra både bygging, drift og transport. Det er derfor brukt lavkarbonbetong, samt at de biaksiale hulldekkene bidro til lavere betongforbruk. Klimagassreduksjonen er oppnådd.

  Foto: Vetle Houg

Likevel, råbygget er bare starten. Munchmuseet er teknisk komplisert, ikke minst med tanke på klimastyring og sikkerhet. Fasade- og innredningsarbeid er godt i gang, men mye gjenstår før kunstverkene kan finne sin plass på veggene.

Trygt og sikkert med betong

Betongkonstruksjonen er vesentlig for en trygg og sikker visning og oppbevaring av den store Munch-samlingen. Blant annet bidrar betongens masse til å stabilisere temperaturen inne i bygget, og spiller på lag med det svært omfattende ventilasjonssystemet som installeres i bygget. Bygget er prosjektert med passivhusstandard med svært lavt energiforbruk, og skal ha minst 200 års levetid.

  Foto: Vetle Houg

Når museet åpner dørene i 2020 vil de besøkende få oppleve Munchs verker i gallerisaler som er skreddersydd for kunstopplevelser. Salene har romslig takhøyde og vil være svært minimalistiske slik at all fokus er på kunstverkene. Også de aller største verkene, som måler 70 m², vil få god plass. Faktisk er én av salene større enn samtlige utstillingsarealer i dagens museum. Samtidig, utenfor de romslige salene vil du få utsikt over byen. Fra baren og restauranten i toppetasjen blir det panorama over havn og by. Dette blir populære steder – uavhengig om man vil se kunstverkene eller ikke.

  Foto: Vetle Houg

Parallelt med at Munchmuseet blir ferdigstilt, pågår det også hektisk byggeaktivitet i området mellom museet og Barcode. Her er det stort sett leiligheter med næringslokaler på gateplan. I sum gir dette et solid bidrag til nye byområder der det for bare noen få år siden var områder som lå brakk.

  Foto: Vetle Houg

En fellesnevner for svært mye av det som bygges i Bjørvika er utstrakt bruk av bruk av betong, enten plasstøpt eller som betongelementer, og tegl eller betongelementer i fasader. Det vitner om utbyggere som tenker langsiktig og som vil ha forutsigbart og lavt vedlikehold, samt høy kvalitet i alle deler av byggene.

JURIDISK/ 9. november 2018

Hvilket ansvar har hovedentreprenøren?

En aktuell problemstilling i bygge- og anleggsbransjen er om en hovedentreprenør kan holdes ansvarlig for en underentreprenørs merverdiavgiftsforpliktelser. Fremtidens byggenæring har snakket med senioradvokat Kari-Ann Mosti fra advokatfirmaet Grette. Hun er ekspert på merverdiavgift, og har mer enn 20 års erfaring på området. Les hele saken

Til toppen