Solcelletakstein på tak - legges som tradisjonell skifer og lager energi like effektivt som vanlige solcellepaneler.
Solcelletakstein på tak - legges som tradisjonell skifer og lager energi like effektivt som vanlige solcellepaneler. (Illustrasjon: Sunstyle)

Nå kommer solcelletakstein

Allerede denne våren kan norske huseiere få solcelletakstein på taket. Da får de et tak som betaler seg selv ned.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Otovo slipper nå i februar solcelletakstein for det norske, svenske, danske og polske solcellemarkedet. Taksteinen i herdet solcelle-sikkerhetsglass vil fungere som et tett og varig tak i 50 år eller mer, mens den vil produsere energi som betaler ned taket ditt hver dag solen skinner.

- Vi har hundrevis av samtaler med kunder hver dag, og er det én ting som har vært etterspurt så er det solceller som ser ut som takstein og erstatter annet tekkemateriale. Hvorfor vente når fremtiden allerede er her? sier Andreas Thorsheim, adm. direktør i Otovo.

Hvert år byttes mellom 6.000 og 15.000 tak i Norge alene. Dette er det ideelle tidspunktet å få montert solcelletakstein på.

Taksteinen har ytelsesgaranti på energiproduksjon på 25 år.

En "no-brainer"

- Et vanlig tak produserer null energi og følgelig null verdi, og likevel kan det koste oppi 200.000 kroner. Med solcelletakstein vil et hus med 100 kvadratmeter grunnflate produsere energi verdt 200.000 kroner over de neste tjuefem årene, så da har man fått det som nedbetaling på taket, sier Lars Syse Christiansen, finansdirektør i Otovo.

- Det er en "nobrainer", legger han til.

Flere farger

Solcelletaksteinen fabrikeres av det Bern-baserte sveitsiske solcelleselskapet Sunstyle. Taksteinene legges som tradisjonell skifer, hvor hver stein overlapper de under.

Taksteinen er tilgjengelig i svart glass i dag.

Taksteinen er tett så lenge den ligger i mist 3 graders vinkel. Den kan brukes i alle helninger over dette, til og med som fasadeplate på 90 grader.

- Vi regner med dette er et materiale som vil bli populært blant arkitekter. Det er en allsidig ytterkledning som kan brukes flere steder på bygget. Forvent å finne disse solcellene på store signalbygg i nær fremtid, sier Thorsheim.

Klar for Alpe-forhold

Taksteinen måler 87x87 centimeter i ytre mål og er 6 millimeter tykke. Panelene har monokrystallinske silisiumceller og yter 164 watt per kvadratmeter under normal norsk solinnstråling.

De er ekstremt sterke. De tåler en last på 1,5 tonn per kvadratmeter - tre ganger så mye som et tradisjonelt solcellepanel og vesentlig mer enn tradisjonell takstein.

Det betyr at disse solcelletaksteiene tåler over 50 meter med snø på taket!

- Solcellene er bygget for å tåle snølast som i Alpene. Det passer bra i Skandinavia, sier Andreas Thorsheim.

Solcelle-taksteinen "Sunstyle" er laget i sort, herdet sikkerhetsglass og tåler ekstreme værforhold. Illustrasjon: Otovo

Også direkte treff i hundre kilometer i timen av haglstein og isklumper på 40 millimeter i diameter tåler panelene. De har såkalt HW4-sertifisering fra sveitsisk forsikringsbransje, som har strammere krav enn det som er bransjenormen for solceller (IEC 61215-standarden - med 25 millimeter prosjektil i 80km/t).

Sertifiseringen av panelene forsikrer at de tåler tempereaturer ned til minus 40 grader og opp til 85 grader pluss.

Sunstyle-panelene produseres klimavennlig og vil betale tilbake energien som går inn i å produsere dem på 3-4 år avhengig av solinnstrålingen der de ligger. Det gjør solcelletaksteinen til det mest miljøvennlige valget for ditt neste tak.

Allerede tilgjengelige i Norge

Taksteinen i svart glass er nå lagerført og klar for montering i vår/sommer-sesongen.

REHABILITERING/16. august 2018

Den verdensberømte arkitekt: – Vi er nødt til å rehabilitere bygninger

Den verdensberømte arkitekten, Julien De Smedt, eier av JDS Architects blir en av de store foredragsholderne under lanseringen av Building Green i Oslo. Han oppfordrer til å rehabilitere allerede eksisterende bygninger og mener at det er denne veien vi må gå for å sikre en bærekraftig arkitektur- og byggebransje i fremtiden. Les hele saken

Til toppen