Nasjonale retningslinjer hindrer bærekraftig byutvikling

Nasjonale retningslinjer hindrer bærekraftig byutvikling

Arkitekt Ole Wiig mener at nasjonalt regelverk står i veien for bærekraftig, lokal byutvikling. Han er bekymret for utviklingen og etterlyser nytenkning, spesielt innen utformingen av oppholdsarealene i uterommene, og utfordrer statsråd Jan Tore Sanner.

  • Byutvikling
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Wiig som er daglig og faglig leder i arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig (NSW), mener hensikten med de statlige retningslinjene er å samordne planlegging og bidra til et godt samspill mellom kommune, stat og utbyggere, for å sikre god steds- og byutvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, verdiskapning og næringsutvikling, samt fremme helse, miljø og livskvalitet. Han mener ønsket til bykommunene er å fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.

Men intensjonene lar seg ikke alltid gjennomføre, noe han mener skyldes at det nasjonale regelverket står i veien.

– Man er ofte mer opptatt av «tomme, teoretiske» fellesarealer enn alternativer med stor brukerverdi, som tilgjengelighet til parker og nærmiljøanlegg, sier Wiig som mener det nasjonale regelverket legger for mye til rette for kvantitative enn kvalitative føringer i byplanleggingen.

– Regelverket bør endres på en slik måte at det legges bedre til rette for en fortetning i byområder for å oppnå de nasjonale målene. Og heri ligger det en klar utfordring til statsråd Jan Tore Sanner, sier Wiig.

Regelverket bør endres på en slik måte at det legges bedre til rette for en fortetning i byområder for å oppnå de nasjonale målene

Wiig bruker Trondheim som eksempel, der interessen for urban og bærekraftig byutvikling har blusset opp, en debatt som lenge har vært etterspurt i fagmiljøet. Byplanlegger Diana van der Meer i Asplan Viak støtter Wiig i en kronikk til Adresseavisen. Hun er enig i at man i Trondheim driver med en uheldige byspredning som oppleves som lite bærekraftig. Arealforbruk per innbygger, og dermed byspredningen, har økt kraftig helt siden slutten av 1900-tallet.

I følge Der Meer strides man om årsakene og konsekvensene av utviklingen med raskt voksende byer, privatbilisme og høye nivåer av energiforbruk, men man er enig i at denne utviklingen bør motarbeides. Ideen om å fortette våre byer er mer og mer ansett som løsningen for å få til bærekraftige byer.

– Interessen for urban og bærekraftig byutvikling er stor i byen, der man driver med en uheldig byspredning, som har pågått altfor lenge, sier Wiig som utfordrer de statlige myndigheter til å lempe på regelverket for å kunne oppnå de statlige målene.

Der Meer mener at de statlige sektorinteressene står i veien for en bærekraftig by med urbane kvaliteter. Dette er noe Wiig støtter langt på vei, men han synes hun går litt langt i å svartmale situasjonen.

Interessen for urban og bærekraftig byutvikling er stor i byen, der man driver med en uheldig byspredning, som har pågått altfor leng

– Eksempelvis er brann og støy ikke noe hovedproblem for bymessig bygging utenom de største hovedtrafikkårene. Det finnes gode metoder for å forebygge og slukke brann i nyere bebyggelse, og retningslinjer for støy kan ivaretas gjennom regulering, sier han.

Viktige spørsmål melder seg i tilknytning til uteoppholdsareal. Det kreves grønne utearealer innenfor planområdet, på takterrasser og balkonger. For mange brukergrupper kan gode alternativer være tilgjengelighet til parker og nærmiljøanlegg, som ofte har større brukerverdi enn opparbeidede «tomme, teoretiske» fellesarealer, sier han.

Ole Wiig mener det nasjonale ønsket om flere boliger i sentrum er krevende å forene med de statlige retningslinjene. En viktig kvalitet i utviklingen av Trondheim er nærheten til sjøen. Arealer i sjø gir store rekreasjonsmuligheter i utviklingen av byen som fjordby. Sjøarealer i planområdet bidrar både visuelt og bruksmessig til et godt og kvalitetsrikt bomiljø. Strandpromenader vil være attraktive rekreasjonsarealer for alle aldersgrupper og er lite plasskrevende.

Hovedproblemstillingen etter Wiigs oppfatning er de nasjonale retningslinjene, som han mener står i veien for gjennomføringen av lokale planer og regler. Wiig etterlyser en helhetlig politikk.

– I mange kommuner er det etter hvert kvalitetskravene som styrer utviklingen, hvor langt er politikere, eksempelvis i Trondheim, villig til å gå for å oppnå dette, spør Wiig.

MILJØBYGG/19. februar 2018

Miljøambisiøst høyskolebygg i Bergen

Høgskulen på Vestlandet, nærregion Bergen er i dag på to lokasjoner. For å samle sin faglige og administrative aktivitet på Kronstad startet byggefasen for et nytt bygg i januar. Når det åpner i 2020 skal campus huse 9000 studenter og 900 ansatte. Les hele saken

Til toppen