På hjemla.no kan alle som vil finne verdiestimat, størrelse, siste salgspriser, tidligere Finn-annonser og annen informasjon tilknyttet enhver bolig. Tjenesten er utviklet av Boligmappa, som er plattformen for data og dokumentasjon for alle bygg og boliger i Norge.

– Gjennom Hjemla har Boligmappa dermed gjort tilgjengelig en masse verdifull informasjon som stort sett profesjonelle – altså eiendomsmeglere og banker – har kunnet dra nytte av, forteller Eirik Vigeland, markeds- og kommunikasjonssjef i Boligmappa.

Som en del av tjenesten har også appen Hjemla GO blitt lansert. Det er en helt ny turkamerat som ved hjelp av AR-teknologi gir deg umiddelbar tilgang til all eiendomsinformasjon tilknyttet boligene du går forbi – kun ved å rette mobilkameraet mot eiendommen.

Hjemla lar deg ikke bare følge med på boligprisene i området du vurderer å kjøpe eller selge i. Den kan også gi deg mer informasjon om tilstanden til en bolig. Du får enkelt oversikt over håndverkere som har brukt Boligmappa til å dokumentere arbeid på eiendommen, og får et overblikk om eieren har vært opptatt av å ha papirene i orden.

En annen fordel med Hjemla er samarbeidet med meglerhusene Krogsveen og Eie.

– Kanskje går du med tanker om å selge boligen din og lurer på hva naboen solgte for i forrige uke, men uten at du vil kontakte megleren? Da kan det være frustrerende å vente både to og tre måneder på tinglysningen og at salgssummen blir offentliggjort. Takket være samarbeidet med meglerhusene deles derimot salgssummen nå via Hjemla med en gang boligen er solgt, illustrerer Vigeland.

Fra Longyearbyen til Bodø, Kvammen og Drammen ferdigstilte Statsbygg 10 byggeprosjekter i fjor. Sluttkostnaden var på 777 millioner kroner. Det er 128 millioner kroner lavere enn opprinnelig styringsramme samlet.

– Årsrapporten viser at måloppnåelsen vår var god i 2023. Investeringsnivået i byggeprosjekter var på rekordhøye 12,435 milliarder kroner. Vi har jobbet godt på viktige områder som bærekraft, sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.

Statsbyggs årsrapport, som du kan lese her, viser gode resultater på mange områder:

Rådgivning

22 kontrakter om innleie av lokaler til andre statlige virksomheter ble signert med Statsbygg som rådgiver. Totalt ble leiekostnadene per ansatt redusert med 31 prosent, til tross for stigende priser. I tillegg ble arealbruken vesentlig redusert og klimafotavtrykket redusert med 61 prosent pr ansatt.

Forvaltning og drift

Det har i 2023 blitt gjennomført vedlikehold- og påkostningsarbeider for 1,3 mrd. kroner. Bygningsmassen som helhet har kun mindre til moderate avvik, med unntak av bygninger innen fengselssektoren og enkelte kulturhistoriske eiendommer. Ved utgangen av 2023 forvaltet Statsbygg et samlet areal på 2,9 millioner kvadratmeter. Leieinntekter for 2023 utgjør 6 milliarder kroner.

Byggeprosjekter

I tillegg til 10 ferdigstilte byggeprosjekter er flere store, kompliserte prosjekter i byggefase, blant annet det nye Regjeringskvartalet, Livsvitenskapsbygget, Vikingtidsmuseet, Norsk havteknologisenter og NTNU Campussamling.

Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Systematisk jobbing for å få ned skadeomfanget i virksomheten har ført til en gjennomgående god rapporteringskultur og høy grad av åpenhet. 24 inspeksjoner av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) ble gjennomført på Statsbyggs byggeplasser. Antall SHA-kurs og deltagere på disse ble mer enn doblet i fjor.

Bærekraft

For andre år på rad har Statsbygg laget en bærekraftsrapport i henhold til internasjonal standard. Rapporten redegjør for hvordan Statsbygg jobber med alle vesentlige bærekrafttemaer på tvers av klima og miljø, sosiale forhold samt styring og økonomi. Blant annet er 84 prosent av Statsbyggs største byggeplasser fossilfrie, og 632 bygninger er blitt universelt utformet siden 2011.

Ombruk blir stadig mer aktuelt, og etter at det kom nye krav til ombrukskartlegging i TEK 17 sommeren 2023, har behovet for gode, nyttige og ikke minst enkle kartleggingsverktøy blitt enda mer etterspurt.

Erfaring fra ombruk i over 100 prosjekter

Ombruk kan være både tidkrevende og kostbart. Asplan Viak hadde allerede en digital løsning utviklet av egne rådgivere som jobbet med ombruk for ulike offentlige og private aktører. Basert på erfaring fra bruk av denne løsningen i over 100 prosjekter, ble verktøyet Delio utviklet – og nå blir det tilgjengelig for alle som skal oppfylle ombrukskrav i et byggprosjekt. Det gjelder både entreprenører med store, permanente behov, en arkitekt på et enkeltprosjekt eller en eier av et bygg som skal rives.

– Delio skal være enkelt å bruke uansett hvilken fagbakgrunn du har. Verktøyet hjelper deg med en mest mulig effektiv registrering av ombruksmaterialer og -møbler på mobil eller web i felt, og gjør det samtidig veldig enkelt å bearbeide informasjonen i ettertid, forklarer Karen Skaali.

Enkelt for brukeren

– På den måten sørger Delio for at du sparer tid gjennom hele prosessen med kartlegging og ombruksvurdering, sier Skaali. Målet vårt har hele tiden vært å gjøre dette så enkelt som mulig for brukeren.

Ved hjelp av Delio kan du organisere lokasjoner, prosjekter og ombruksmaterialer og -møbler på en måte som gjør at du og teamet ditt kan bearbeide og dele informasjonen.

– Delio lar deg også enkelt invitere inn interne og eksterne samarbeidspartnere slik at alle får full oversikt over tilgjengelige materialer og møbler, forklarer Skaali.

Oppfyller krav

Rapporten du sitter igjen med etter å ha brukt Delio, oppfyller de nye dokumentasjonskravene til ombrukskartlegging i TEK 17, og kan også brukes som dokumentasjon i forskjellige ordninger som BREEAM-NOR, FutureBuilt og Svanemerket.

– Vi opplever ganske mye usikkerhet blant våre kunder og generelt i bransjen når det gjelder nye krav og hvordan man oppfyller dem. Det har vært helt avgjørende for oss at Delio skal svare på dette, og sikre at du gjør det du skal i en ombrukskartlegging.

Årsrapporten gir et innblikk i hva Arbeidstilsynet prioriterte i året som var. Følgende tre overordnede mål gjaldt for Arbeidstilsynets innsats i 2023:

  1. Virksomhetene arbeider systematisk med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet.
  2. Virksomhetene ivaretar seriøse og anstendige arbeidsvilkår.
  3. Arbeidslivskriminalitet skal avdekkes og bekjempes.

–   Det er viktig for oss å bygge aktiviteten vår på fakta og kunnskap om hvor risikoen i arbeidslivet er størst. Vi mener selv vi har funnet en god balanse mellom det forebyggende arbeidet og den økte innsatsen vi har mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, sier fungerende direktør Ronny Jørgenvåg.

Les årsrapporten her (arbeidstilsynet.no)  

Avdekket flere brudd i tilsyn

Et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre at virksomhetene følger loven, er tilsyn.
I 2023 gjennomførte vi 12 808 tilsyn. Andelen tilsyn med brudd og reaksjoner var i fjor noe høyere enn i 2022, og vesentlig høyere enn både før og under koronapandemien i 2020 og 2021. Noe av grunnen til det kan være at vi har prioritert å gjennomføre flere tilsyn med arbeidsgiveres forebygging av muskel- og skjelettplager og psykiske plager. Dette er tilsyn hvor vi svært ofte avdekker brudd på regelverket.

–   I tillegg til en høyere andel tilsyn med brudd og reaksjoner, har vi også avdekket flere brudd og gitt flere reaksjoner per tilsyn de siste årene. Regelverket er der for en grunn, nemlig å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. Det at vi treffer mer presist i tilsynene, fører til flere forbedringstiltak ute i virksomhetene, sier Ronny Jørgenvåg.

2019  2020  2021  2022  2023 
Antall tilsyn  12 452 9 871 11 614 12 118 12 808
Andel tilsyn med brudd  64 % 63 % 51 % 71 % 74 %
Andel tilsyn med reaksjon  60 % 60 % 46 % 67 % 69 %
Antall reaksjoner per tilsyn med reaksjon  2,8 2,6 2,9 3,3 3,3

Trappet opp tilsynsaktiviteten innen helse og sosial

Vi har i 2023 gjennomført flest tilsyn innen næringene bygg og anlegg med 41 prosent av tilsynene, etterfulgt av industri med 14 prosent av tilsynene, og helse og sosial med 11 prosent av tilsynene. I 2023 avdekket vi en høy andel brudd i tilsyn med disse næringene, med særlig høye bruddandeler i tilsyn med helse og sosial (90 prosent), overnattings- og servering (89 prosent), og varehandel (85 prosent).

– De siste årene har vi trappet opp tilsynsaktiviteten innen helse og sosial, fra 430 tilsyn i 2019 til nær det dobbelte i 2023. Dette skyldes at vi ser en økende risiko for muskel- og skjelettplager og psykiske plager, hvor helse- og omsorgssektoren er særlig utsatt, sier Ronny Jørgenvåg.

Økning i stans ved overhengende fare

Arbeidstilsynet har vedtatt helt eller delvis stans av arbeid på grunn av overhengende fare for liv og helse 1 420 ganger i 2023. Dette er rundt 300 flere stansingsvedtak enn i 2022. Per 31. januar 2024, var 97 prosent av disse vedtakene innfridd. Det vil si at virksomheten har rettet opp de farlige forholdene. De fleste stansingsvedtakene gjaldt for farlig arbeid i høyden og krav om sikring av arbeidssted i høyden; stillas eller stige.

Rekordmange overtredelsesgebyr

Arbeidstilsynet skal bruke overtredelsesgebyr når vi finner alvorlige, kritikkverdige eller gjentatte lovbrudd. Mener vi at overtredelsesgebyr ikke vil ha tilstrekkelig effekt som sanksjon, skal vi politianmelde arbeidslivskriminalitet og lovovertredelser.

– I 2023 vedtok vi 798 overtredelsesgebyr. Dette er det høyeste antallet overtredelsesgebyr Arbeidstilsynet noensinne har vedtatt i løpet av ett år. Økningen i overtredelsesgebyr henger sammen med føringer fra departementet og målretting av tilsyn. Størrelsen på hvert overtredelsesgebyr regnes ut individuelt. Dette for å unngå både urimelig høye og ubetydelig lave satser, med tanke på virksomhetens betalingsevne og hvor alvorlig lovbruddet er. Det høyeste overtredelsesgebyret i fjor var på 1 200 000 kroner, for blant annet manglende sikring på arbeidstakere som jobbet i høyden.

– Gebyret er et effektivt verktøy i innsatsen for et trygt arbeidsliv og for å bekjempe kriminelle og useriøse aktører. Det skal både bidra til forbedring i virksomheten som får gebyret, og det skal ha en preventiv effekt på andre, som ser at det får konsekvenser å bryte loven. Derfor skal det svi økonomisk for virksomhetene som begår slike lovbrudd, sier Ronny Jørgenvåg.

Hva gir vi mest overtredelsesgebyr for?

Vedtak  2019  2020  2021  2022  2023 
Tilrådninger  156 151 187 141 136
Anmeldelser  72 39 39 13 42
Overtredelsesgebyr  636 360 393 478 798

Anmeldt etter lønnstyveri og falsk forklaring

Mens vi i 2021 og 2022 anmeldte henholdsvis 39 og 13 saker til politiet, ligger dette tallet på 42 for 2023. Tidligere år har de fleste anmeldelser blitt sendt på bakgrunn av arbeidsulykker, mens de siste to årene har flere blitt anmeldt for arbeidslivskriminalitet. Dette er saker som dreier seg om blant annet lønnstyveri, falsk forklaring og dokumentforfalskning.

74 av de 205 sakene vi har anmeldt de siste fem årene blitt henlagt. Politiet har sendt 13 av de henlagte sakene tilbake til Arbeidstilsynet for vurdering for overtredelsesgebyr.

61 av våre anmeldelser har endt med forelegg, mens ni er avgjort med dom eller påtaleunnlatelse. Vi tar forbehold om at utfall av 61 anmeldelser foreløpig ikke er registrert i vårt fagsystem. Dette gjelder særlig nyere saker, hvor mange fortsatt er i prosess hos politiet eller i domstolene.

Økning i digital veiledning

Arbeidstilsynet.no er den mest brukte veiledningskanalen til Arbeidstilsynet. I 2023 hadde nettstedet nærmere 6 millioner besøk, noe som er en økning på 13 prosent fra 2022. Også de digitale selvhjelpsverktøyene ArbeidsmiljøhjelpenRisikohjelpen og Arbeidsmiljøportalenhadde en betydelig økning i besøk sammenlignet med året før.

Chatboten Leon lansert

I fjor ble chatboten Leon lansert, og den er blitt mye brukt. I løpet av året kom det nærmere 57 000 henvendelser til Leon.  Kun 10 prosent av henvendelsene gikk videre til Arbeidstilsynets svartjeneste. Det er mange som kontakter oss direkte også. I 2023 mottok Arbeidstilsynets svartjeneste vel 60 000 henvendelser på telefon og nett. Arbeidstid, arbeidsavtale og manglende lønn er det vi får flest spørsmål om.  I tillegg er det registrert nærmere 1800 fysiske henvendelser ved de ulike Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Kontorene er spredt over fem byer over hele landet.

Eksempler på hva vi har oppnådd i 2023 gjennom tilsyn:

Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Grønn Byggallianse har sammen med store deler av næringen etterspurt krav om reduserte klimagassutslipp fra materialer i flere år. Det er det minst tre viktige grunner til;

Forutsigbarhet gjennom lovkrav er viktig for at bedrifter får økonomisk sikkerhet for å investere i grønne materialer og bygg. Ved å sette et krav om et maksutslipp fra materialer i nybygg og totalrehabiliteringer, samt en tydelig innstrammingsplan for tillatte maksutslipp i årene som kommer, vil markedet vite at etterspørselen etter lavutslippsprodukter og –bygg kommer. Danmark og Frankrike har allerede vedtatt å innføre grenseverdier for klimagassutslipp fra materialer med en periodevisskjerping av kravene. Og flere europeiske land er i prosess med å innføre det samme.

Klimautvalget som leverte sin rapport i november i fjor,anbefaler å holde tritt med utviklingen i Europa. De skriver at norske bedrifter kan risikere å tape konkurransekraft i det europeiske markedet dersom omstillingen i Norge går saktere enn den europeiske grønne næringsutviklingen. Etterspørsel etter lavkarbonprodukter og -teknologi er særlig viktig for materialprodusenter som eksporterer sine produkter. Men også resten av BAE-næringen vil kunne merke det hvis vi blir en klimasinke. Med dårlig tilgang på lavutslippsmaterialer i Norge, vil norske bygg få et dårligere klimafotavtrykk. Klimagassutslipp fra materialer betyr mye for fotavtrykket fra bygg og infrastruktur og dermed for selskap som bygger, bestiller eller eier dette. Nye krav til selskapers bærekraftsrapportering (CSRD) tvinger fram dokumentasjon på hvert enkelt selskaps klimafotavtrykk og vi ser et ønske hos mange om å kunne rapportere gode resultater.

Til slutt behov for volum; selv om mange av våre medlemmer lenge har etterspurt, designet med og produsert lavutslippsmaterialer, må bruken skaleres opp for å gi tilstrekkelige og nødvendige klimakutt. Fremoverlente aktører har, ikke minst gjennom FutureBuilt- prosjektene, gått foran og tatt oppstartskostnader ved ny teknologi, høstet erfaringer som andre kan lære av og vist vei. I nasjonal sammenheng synes dessverre knapt denne innsatsen fordi de klimaambisiøse prosjektene er for få. Vi når ikke våre klimamål uten at alle etter hvert bygger som de beste. For å få med alle, tror vi at klimakravene må inn i forskriftene.

Viktige årsaker til at for få ikke tar ut klimasparepotensialet i dag, er dels manglende kunnskap om hvordan det kan gjøres og dels fordommer om kostnader. Veldig mange tror fortsatt at det er dyrt å bygge med materialer som gir lavere klimagassutslipp. Det trenger det ikke å være. Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, Norsk eiendom og Grønn Byggallianse har gitt ut veiledere som viser at et bygg kan oppnå 20 prosent utslippskutt fra materialer uten økte kostnader, så lenge man planlegger for det tidlig. Større utslippskutt trenger heller ikke å være veldig kostbart.

Det er derfor på høy tid å innføre et krav om klimakutt fra materialer i byggteknisk forskrift. Vi mener et minimumskrav bør være 20 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra materialbruk i forhold til en referanseverdi i TEK17. Vi har allerede et tilstrekkelig faktagrunnlag til å sette referanseverdier for klimagassutslipp fra materialbruk per kvadratmeter. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har publisert referanseverdier, som både er tatt inn i BREEAM-NOR-manualen, og benyttes som utgangspunkt i FutureBuilts nye referansebane ZERO 3.0. Det finnes også et godt nordisk faktagrunnlag som kan brukes.

Vi er også trygge på at våre mest fremoverlente medlemmer vil fortsette å bane vei for ytterligere innstramminger gjennom sine ambisiøse forbildeprosjekter, som tjener til inspirasjon og erfaringsoverføring for bredden i vår sektor.

– Arbeidsklær handler ikke bare om kvalitet, komfort og slitestyrke, men også sikkerhet og beskyttelse, sier markedssjef i Blåkläder Norge, Anja Løkke. – Da sier det seg selv at kvinner må kunne forvente klær som sitter godt på jobb.

Arbeidsbukser for gravide

Allerede for flere år siden lanserte Blåkläder sin arbeidsbukse for gravide. Nå inneholder kolleksjonen også gravidbukse også for malere og håndverkere. I følge Blåkläder selv er kvinnekolleksjonen en naturlig del av virksomheten, og selskapet jobber målrettet for at kvinner skal oppleve et like godt utvalg som menn.

– Både i samfunnet, i vår bransje og blant våre kunder er det et mål å øke likestillingen på alle punkter. Det samme målet har naturligvis vi. Kvinner skal ha de samme forutsetningene som menn på arbeidsplassen sin, sier produktutvikler i Blåkläder, Rose-Marie Näsström.

Kvinnelige testpiloter

I 2016 søkte Blåkläder for første gang kvinnelige testpiloter til uttesting og produktutvikling av sine arbeidsklær for kvinner. Responsen var enorm, og siden den gang har de kvinnelige testpilotene vært avgjørende for prosessen.

– Vi er rett og slett ute etter kunnskapen og erfaringene til kvinnene i bransjen. Den har vist seg å være enorm og uvurderlig for oss. De tilbakemeldingene vi får fra de kvinnelige brukerne når de har testet produktene, gjør disse kvinnene til vår viktigste produktdesigner, sier Løkke.

Vil du bli testpilot?

Nå er Blåkläder på jakt etter et nytt kull kvinnelige testpiloter på global basis, under tittelen «The Next Generation Test Pilots». Håpet er at kvinnene også drøfter ulike aspekter ved plaggene seg i mellom, slik at det skjer en erfaringsutveksling på tvers av landegrenser.

– Det engasjementet de kvinnelige testpilotene så langt har vist har vært enormt. Nå ser vi frem til samarbeidet med enda flere kvinner – og vi er glade for å sende følgende signal til yngre kvinner som vurderer å utdanne seg innen håndverksbransjen: Vi tar kvinner på alvor, sier Løkke.

I dag la kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) fram en stortingsmelding om boligpolitikk i Husbankens lokaler i Drammen. Meldingen svarer ikke på hvordan Norge skal få byggetakten opp og prisene ned, mener NBBL. I noen kommuner er bare 2–3 prosent av boligene mulig å kjøpe for førstegangskjøpere.

– Nå har vi nær byggestans og prisgallopp i hovedstaden og kommunene rundt, områder hvor det bor nesten én million nordmenn. Den situasjonen roper på handlekraft fra boligminister Sande og regjeringen. Men boligmeldingen er uten boligpolitikk for byene og pressområder, sier Fredriksen.

Å styrke Husbanken er blant regjeringens viktigste grep:

– Husbanken går snart tom for penger. Regjeringen må raskt gi Husbanken mange milliarder. Det er helt nødvendig om Husbanken skal bidra til å dra Norge ut byggekrisen, og for å forebygge at folk faller ut av boligmarkedet.

Blant tiltakene regjeringen foreslår for å få opp byggetempoet, er digitalisering og forenkling.

– Det er kjempebra at regjeringen erkjenner at det må bygges mer og lanserer et krafttak for å digitalisere plan- og byggesaker i kommunene. Men det tar ikke unna det store problemet: Få klare tomter kombinert med lang saksbehandlingstid i kommunene gjør tomter til et knapphetsgode som øker boligprisene. Staten må stille med både pisk og gulrot overfor kommuner som er trege med å regulere tomter og behandle plan- og byggesaker. I tillegg må Sande være klar på at nå må andre interesser og innsigelser i byggesaker vike i pressområdene, hvis vi skal få fart på boligbyggingen, sier Fredriksen.

Noen steder må førstegangskjøpere ha egenkapital på opp mot 400 000 kroner for å komme seg inn på boligmarkedet. Fredriksen mener at kravet til egenkapital er for høyt.

– Norsk boligpolitikk forutsetter nærmest at alle har rike foreldre som kan bidra, særlig i pressområder. Kravet til egenkapital i utlånsforskriften binder folk med fast jobb og betjeningsevne fast i leiemarkedet, sier Fredriksen.

At Husbanken styrkes, er bra og nødvendig, mener boligbyggelagene.

– Regjeringen har forstått at flere enn de som er vanskeligstilte, må ha hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet. Men denne prøveordningen med startlån fra Husbanken til flere er vedtatt av Stortinget allerede – boligmeldingen var en mulighet til å gi startlån til flere permanent. Det er også viktig at regjeringen varsler at det skal bli enklere å tilby boligkjøpsmodeller, sier Fredriksen.

NBBL mener fire grep må til for å få boligprisene ned og byggetakten opp:
  1. Boligbygging må få forkjørsrett foran andre interesser.
  2. Styrk alternative veier inn i boligmarkedet, som leie til eie og deleie.
  3. Senk egenkapitalkravet i utlånsforskriften.
  4. Pisk og gulrot for å få kommuner til å regulere tomter og få fart i plan- og byggesaker.

Dette er et debattinnlegg av Lars Jacob Hiim, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er positivt at regjeringen slår ring om den norske boligmodellen og fastslår at alle skal ha muligheten til å eie sin egen bolig. Meldingen gir mange gode signaler, men må følges opp med ressurser og konkrete tiltak for at dette skal føre til flere nye boliger.

Meldingen angir fire innsatsområder, hvor innsatsområde 3, Ta vare på bustadene vi har, og byggje dei vi treng, adresserer nybygging. Vi er overrasket over at meldingen er såpass svak på behovet for tilstrekkelig boligbygging, og bare beskriver nybygging som et supplement til de eksisterende boligene, og ikke en nødvendighet for å framskaffe det antallet boliger som veksten i befolkningen tilsier.

Høye byggekostnader fører nå til svært lav boligbygging, og kostnadsnivået må senkes for at folk skal ha råd til å kjøpe bolig.

Boligprodusentene har i innspill til arbeidet med boligmeldingen pekt på utfordringene med kompliserte, tidkrevende og uforutsigbare plan- og byggesaksprosesser. Det er positivt at regjeringen ønsker enklere og billigere plan- og byggesaksprosesser, og signaliser digitalisering, klarere krav til dokumentasjon og tydeligere regler for tidsfrister. Men regjeringen må da tildele nødvendige ressurser til dette arbeidet, slik at plan- og byggesaksprosessene faktisk blir enklere, raskere og mer forutsigbare, og bidrar til senket kostnadsnivå.

Vi støtter at Husbanken tiltenkes et utvidet og forsterket samfunnsoppdrag, og at Husbanken skal ha en sentral rådgivningsrolle mot kommunene. Vi håper at dette vil føre til flere samarbeidsprosjekter mellom kommuner, boligprodusenter og Husbanken.

Boligprodusentene vil nå lese boligmeldingen nøye, og vi ser frem til en vår med boligdebatt i Stortinget.

I Boligmeldingen som ble lagt fram i dag er det overordnede målet med boligpolitikken at folk skal kunne bo i egen bolig i hele landet. Treindustrien er godt fornøyd med at satsing på oppgradering og transformasjon av eksisterende bygg er viet mye plass. Regjeringen foreslår blant annet lån til oppgradering fra Husbanken og vil vurdere om bygningsregelverket i større grad kan legge til rette for tiltak i eksisterende bygg.

– Skal vi nå klimamål og ta vare på naturen må vi tenke nytt om hvor og hvordan vi bygger. Det er samtidig viktig at samfunnsoppdraget om å sikre nok og gode boliger til alle ivaretas. Treindustrien har i innspill til regjeringens arbeid med ny boligmelding pekt på at de fleste boligene vi har allerede er bygget. Gjennom oppgradering og transformasjon av bygg kan man forlenge levetiden og også få nye boliger på en ressurseffektiv måte. Treindustrien har blant annet vist til muligheter for påbygg i høyden på lavblokkbebyggelse, sier Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien.

– Regjeringen er samtidig inne på at boliger må tilpasses nye behov og en eldre befolkning, og her kan byggenæringen og produsentene i treindustrien bidra med gode løsninger for tilpasning av bygningsmassen, sier Finstad.

– Byggenæringen er en næring preget av store konjunktursvingninger, der man i øyeblikket opplever et dramatisk fall i boligbyggingen. For aktørene i verdikjeden i byggenæringen, som treindustrien er en del av, er forutsigbarhet en nøkkel til utvikling. Treindustrien er positiv til at regjeringen vil utvide mandatet til Husbanken for å støtte opp om det helhetlige boligpolitiske arbeidet i kommunene, der Husbanken også har en viktig finansiell beredskapsrolle i nedgangstider. Det er nødvendig å revitalisere Husbanken og det er bra at regjeringen nå tar til orde for det, sier Finstad.

– I sum er det mye bra i Boligmeldingen å jobbe videre ut fra, både når det gjelder energieffektivisering av bygg, effektivisering av planprosesser og det å sikre nok boliger i hele landet, sier Finstad.

Drammen Helsepark AS er etablert av Eidos og Bane NOR Eiendom som likeverdige eiere. Formålet med selskapet er å utvikle en helsepark som er tett knyttet opp til det nye sykehuset i Drammen. Nå har partene inngått en avtale der Bane Nor Eiendom kjøper seg opp og blir eneeier av selskapet.

Etter at Eidos har solgt sin del av selskapet, vil Bane NOR Eiendom fortsette utviklingen av helseparken, mens Eidos vil konsentrere seg om utvikling av Fjordbyen i Lier.

– Jeg er veldig glad for det vi har fått til sammen med Eidos. Deres initiativ tilbake i 2015 resulterte i etableringen av Drammen Helsepark og senere den felles detaljreguleringen for helseparken og sykehuset på Brakerøya i Drammen, sier Morten Austestad. Han er styreleder i Drammen Helsepark og utviklingsdirektør i Bane NOR Eiendom.

Helseparken er nå under bygging. Første trinn av parkeringskjelleren ferdigstilles i løpet av høsten 2024. Nå skal arbeidene over bakken starte.

– Utvikling av gode prosjekter langs jernbanen og tett på stasjonene, som for eksempel Drammen Helsepark, er noe av det viktigste i Bane NOR Eiendoms samfunnsoppdrag. Den nye helsebydelen vil ha direkte adkomst til Brakerøya stasjon, sier Austestad.

– For Eidos er det naturlig å gå ut av Drammen Helsepark nå. Vi vil fremover konsentrere oss om realiseringen av Fjordbyen, sier styreleder Eva Hagen i Eidos. Hun understreker at realisering av helseparken er viktig for regionen og Fjordbyen.

Sykehuset og helseparken er på mange måter starten på Fjordbyen. Den planlegges med 950 000 kvadratmeter på Lierstranda. Der er Eidos største grunneier og kan bygge ut over 500 000 kvadratmeter til bolig og næring.

Fakta om Drammen Helsepark:

Drammen Helsepark er under bygging på tomten mellom det nye sykehuset i Drammen og Brakerøya stasjon. Helseparken er et eiendomsutviklingsprosjekt på cirka 85 000 kvadratmeter næring fordelt på syv bygg. I tillegg bygges parkeringsanlegg under bakken til sykehusets og helseparkens besøkende. Drammen Helsepark skal tilrettelegge for et rikt helse- og omsorgstilbud med forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner, samt offentlig og privat helserelatert virksomhet. Det vil være over 6000 kompetansearbeidsplasser i sykehuset og helseparken, i tillegg kommer besøkende, pasienter og studenter til å ha sitt daglige virke på området når helsebydelen er ferdig bygget ut. Denne utviklingen skjer på og rundt et kollektivknutepunkt og er i så måte strategisk godt plassert for god og bærekraftig byutvikling.

Det nye sykehuset i Drammen og Drammen Helsepark skaper en ny helsebydel og et nytt tyngdepunkt som vil gi mange positive ringvirkninger for regionen og knytte Drammen og Fjordbyen sammen.

Helseparken bygges ut i flere trinn. Første byggetrinn i helseparken skal ferdigstilles våren 2026.