Arkitekt Morten Ræder hos Nordic – Office of Architecture.
Arkitekt Morten Ræder hos Nordic – Office of Architecture. (Foto: Knut Ramstad )

Norge er i verdenstoppen med å bygge smart

– Jeg tør påstå at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder BIM. Samtidig er dette et område i voldsom utvikling, så det gjelder å stå på for å holde seg i tet.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Arkitekt Morten Ræder hos Nordic – Office of Architecture er svært opptatt av BIM og åpne standarder. Uansett hva man måtte velge å kalle det, er det en side ved byggenæringen hvor vi i Norge virkelig har grunn til å være stolte av oss selv, slår han fast:

Building Smart

– Når det gjelder å prosjektere og bygge på stadig smartere måter, er vi langt fremme her i landet, faktisk helt fremst i verdenssammenheng. Det betyr ikke at vi har nådd alle våre mål på dette feltet, og det betyr heller ikke at vi kan hvile på våre laurbær, for dette er et felt som utvikler seg med høy hastighet, og vi må fortsette å følge med og drive utvikling for å holde oss i front. Den gode nyheten er imidlertid at vi ser ut til å gjøre akkurat det, sier han.

Vi må redusere feil og mangler som skyldes unødvendig hastverk i prosjektering og utførelse, og beslutninger må tas i tide og ikke komme for sent inn i prosessen.

– Hva er grunnen til suksessen?

– Den er mangesidig, og det er flere faktorer som spiller positivt inn. For det første var det de største offentlige byggherrene som tidlig turte å stille krav til BIM og åpne formater. I tillegg så har vi klart å etablere en positiv og jevnbyrdig samarbeidskultur mellom de prosjekterende, entreprenørene og byggherrene her i landet som jeg oppfatter at ikke er så vanlig i utlandet. Kall det gjerne den nordiske modellen.

– Satsningen på åpne standarder var et fornuftig og framtidsrettet valg, selv om det har vært en del utfordringer knyttet til dette. Vi ser likevel at støtten blir stadig bedre i programvare, og siden vi har vært veldig tidlig ute med å bruke dette i Norge har vi også fått stor påvirkningsmulighet i den internasjonale utviklingen. Jeg mener det er enklere å levere på åpne format både med tanke på kvalitetssikring av informasjon men også bruksområdene som åpner seg.

– Vi ser likevel at utviklingen ikke går like fort som vi ønsker, som nok skyldes at de største markedene i verden henger litt etter. Støtte og sertifisering av programvare for IFC 4 lar for eksempel vente på seg, noe som jeg tror vil åpne for bedre og mer forutsigbare prosesser basert på åpen BIM. Samtidig ser vi jo at når store aktører som Kina våkner og har behov for støtte for åpen BIM i sine infrastruktur-prosjekter, så kommer standardene fort på plass. Det vitner nok om at det kan være et spørsmål om økonomi og mulighet for å få tilstrekkelig med dedikerte ressurser i en periode for å jobbe intensivt med å fastsette standardene og få dem implementert i de markedsledende programvarene.

Veldig gøy

– Hva synes du selv om all denne teknologien og fokuset på å bygge stadig smartere?

– Det er selvsagt veldig moro å være med på. Jeg liker at vi driver nybrottsarbeid på mange områder, og dessuten er det jo slik at når man først ut med å prøve ny teknologi, så får man også muligheter for å utvikle seg selv, og ikke minst: Være med på å påvirke selve utviklingen. Det er klart at det er spennende å bidra til å finne måter å utvikle oss selv og bransjen videre på. Når vi skal sette rammer for fremtidige måter å jobbe på, er det veldig interessant og spennende - men det kan også være litt frustrerende innimellom. Det er jo ikke alltid løsningene vi ser for oss er mulig å gjennomføre i praksis i programvare eller innenfor prosjektenes rammer.

– Hva tror du kommer til å bli mest fremtredende i den utviklingen vi nå er inne i?

  Foto: Nordic – Office of Architecture

– Vi ser et veldig fokus på automatisering og parametrisk programmering av oppgaver gjennom scripting. Dette gir oss mer fleksibilitet og høyere kvalitet innenfor prosjekteringen, fordi vi reduserer feil og frigjør tid til å utvikle bedre løsninger. Samtidig er det en frykt for at automatisering av oppgaver fjerner mye av levebrødet vårt innen prosjektering. Jeg mener derfor det er essensielt at de prosjekterende engasjerer seg for å drive utviklingen og sørge for at teknologien brukes for å lage de beste løsningene og de mest spennende bygningene. Vi kan ikke sitte og vente på at andre forstår våre behov bedre enn oss.

– Men mister man ikke litt kontrollen når man overlater alt til maskinene?

– Teknologien er heldigvis langt fra kommet dit at det er mulig å overlate «alt» til maskinene. Som jeg var inne på, ønsker vi å automatisere de mest rutinepregede og «kjedelige» oppgavene, som for eksempel eksporter og printing av PDF’er, eller navngivning av objekter i BIM. Videre er det interessant å benytte parametrisk og generativ design for å utforske flere tverrfaglige alternativer uten økte kostnader, slik at vi kan velge de beste tekniske og estetiske løsningene. Innenfor arkitektur finnes det aldri noen fasitsvar, og det er tilnærmet umulig å finne den beste løsningen på første forsøk. Vi må derfor bruke teknologien til å gi oss større handlingsrom til å utforske flere alternativ. Slik kan vi bidra til å planlegge bygninger som har større variasjon og mangfold i det arkitektoniske uttrykket, som er mer fleksible for endringer gjennom byggets levetid, har mer robuste tekniske systemer og som er enklere og billigere å bygge. Å skape varige byggverk tilpasset by og landskap er kanskje det viktigste arbeidet vi driver med og noe som maskinene ikke er utviklet for å løse.

Utviklingen går ikke like fort som vi ønsker, som nok skyldes at de største markedene i verden henger litt etter.

– Teknologien må benyttes til å gi oss best mulig kvalitet i både det prosjekterte materialet og de bygde løsningene. Vi må redusere feil og mangler som skyldes unødvendig hastverk i prosjektering og utførelse, og beslutninger må tas i tide og ikke komme for sent inn i prosessen. Her har byggherrer og politikere en vei å gå for å forstå sitt ansvar, for man må slutte å skille på kostnader mellom prosjektering, utførelse og drift. Jeg tror den samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinsten som ligger i å se dette som en helhet er enorm.

Gevinster

– Årsaken til at vi er så opptatt av å ligge i forkant av utviklingen, er jo at vi mener det ligger betydelige gevinster i det. Når vi snakker om generativ design, og de forskjellige forskningsfeltene innenfor byggebransjen, ligger det nok en rekke store og små oppdagelser foran oss, og jeg gleder meg virkelig til å bidra med mitt inn i den utviklingen. Det å teste ut forskjellige verktøy, og dermed ha en målstyrt og fokusert forskning og utvikling, betyr mye for fremtiden innenfor norsk byggebransje.

– Vil all denne teknologiske utviklingen bety større utfordringer for håndverkerne, som er nødt til å forholde seg til all denne teknologien?

– I en overgangsfase kan det kanskje føles som en liten utfordring. Alle nye verktøy og metoder må man jo lære seg, men jeg ser ikke for meg at de yngre håndverkerne tenker på dette som noe stort problem. De er jo vokst opp med 3d-modeller gjennom både dataspill og computere både privat og gjennom utdanning. Jeg har mer tro på at bruk av modell mot byggeplass gir håndverkerne en tydeligere forståelse av hvordan løsningene skal utføres og hvordan resultatet er planlagt å se ut. Samtidig så erstatter ikke modellen oppfølging og erfaringsutveksling mellom de prosjekterende og håndverkerne på byggeplassen. Dette må vi skjerpe oss på, for det er ikke godt nok i dag.

– Å kunne levere kvalitet og varige løsninger ønsker nok alle norske håndverkere seg, men her er jeg litt bekymret for om rammene generelt er gode nok. Jeg oppfatter at det for ofte blir et ensidig kostnadsfokus på de ulike aktørenes leveranser. Vi må i stedet fremme en helhetstenkning som gir de beste løsningene for hele byggets levetid. Slik kan alle aktører i bransjen samarbeide om å levere de beste resultatene for brukerne, eierne og samfunnet.

SYKEHUS/22. mars 2019

Prosjekterer nytt klinikk- og protonbygg på Radiumhospitalet

Denne uken signerte Norconsult og Helse Sør-Øst RHF en avtale om arkitekt- og rådgivende ingeniørtjenester for utarbeidelsen av et forprosjekt for et nytt klinikk- og protonbygg på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus HF. Les hele saken

GJENVINNING/22. mars 2019

Fortsatt mange barrierer i veien for en sirkulær byggsektor

Byggebransjen står for betydelige utslipp og gjenbruksgraden i næringen er lav. Men hvorfor er det slik, og hvilke barrierer er de største? Norsk senter for sirkulær økonomi (NSSØ) og COWI tok debatten da de inviterte til sirkeltreff om materialgjenvinning i et sirkulært perspektiv. Les hele saken

Til toppen