Norge trenger Rehab-TEK for å unngå byråkrati

Norge trenger Rehab-TEK for å unngå byråkrati

Professor Svein Bjørberg mener Norge trenger en ny teknisk forskrift tilpasset rehabiliteringen av eksisterende bygningsmasse. – Ved innføring av Rehab-TEK unngår vi nye skader og saksbehandlingen blir forenklet. Det er også behov for mer kompetanse om eksisterende bygg i hele byggenæringen, sier han.

  • Rådgivning
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Å følge TEK 10 slavisk, uten bygningsfysiske vurderinger, kan ødelegge de gamle byggene og påføre eiere / samfunnet store merkostnader. Det skyldes at bygningssektoren har for lite kunnskap om bygningsfysikken til eldre bygg og derav mangelfull erfaring med rehabilitering av disse. Benytter vi de nye TEK-kravene (10/17) ukritisk på eksisterende bygningsmasse kan vi påføre nye store skader på de gamle byggene. Nye forskrifter, som fornyes jevnlig, er alltid tilpasset nye bygg, ikke eksisterende bygningsmasse. Nå må vi heller tenke nytt om de gamle bygningene, og kunnskap er nøkkelen, sier Bjørberg.

Svein Bjørberg er rådgivende ingeniør i Multiconsult, professor ved NTNU. Han har vært seniorrådgiver og leder i en rekke byggoppdrag i regi av private byggeiere, Riksantikvaren og andre offentlige myndigheter. Bjørberg mener den eneste måten å forhindre nye skader på gamle bygg er å ta på alvor at det alltid vil være et gap mellom konstruksjonsmetodene som ble benyttet på de gamle byggene og de nye samfunnskravene, i alle fall slik de er utformet i dag. TEK10 er utviklet for nye bygg.

[img id="1"]

Unødvendige byggefeil

– Nye tekniske forskrifter er så langt utarbeidet og tilpasset nybygg, dette gjelder både energi, konstruksjonsteknikk og universell utforming. Løsningen på utfordringene knyttet til rehabilitering er ikke tvinge på nye, moderne krav på gamle bygg, men heller å utarbeide nye retningslinjer som tar utgangspunkt i og er tilpasset gamle bygg. Det vil gi større gevinst, sier han.

– Det betyr at man må ta gamle byggene på alvor. Vi må finne fram til kompromisser og nye byggetekniske løsninger enn det som blir nedfelt for nybygg. Jeg har lenge tatt til orde for at vi i Norge må utvikle en egen teknisk Rehab-forskrift med etterfølgende veileder tilpasset rehabiliteringen av eksisterende bygningsmasse. Arbeidet med implementeringen av nye retningslinjer vil starte en prosess i byggenæringen slik at vi kan oppgradere eksisterende bygg uten å påføre byggene og samfunnet fremtidig merkostnader på grunn av unødvendige byggefeil, feil som kommer fordi vi mangler essensiell kunnskap om bygningsteknikk, sier Bjørberg.

Bjørberg forteller at selv om det bygges mye nytt, skal vi leve lenge med den eksisterende bygningsmassen. Totalt sett utgjør den totale bygningsmassen om lag 385 millioner kvadratmeter - hvorav om lag 110 millioner er fra før 1940. I overkant av 255 millioner er boliger og cirka 45 millioner eies av det offentlige. Store deler av eksisterende bygg er oppført i andre materialer og materialdimensjoner, og de er konstruert på helt andre måter enn det er gjort i nyere tid.

Akkumulert etterslep

Bjørberg mener at vedlikehold aldri har stått høyt på dagsorden, spesielt blant offentlige byggeiere. Fokuset har vært rettet mot nybygging, og det samme gjelder utdannelsen, både når det gjelder håndverket og den høyere utdannelsen. Bygningsvern og ombyggingsteknikk ble satt på dagsordenen på slutten av 1970- tallet, og på slutten av 1980- tallet kom Bygningsforvaltning – FDV (Forvaltning, drift og vedlikehold) inn som eget fagområde. Til tross for økt aktivitet innen vedlikehold og oppgradering, er det et enormt akkumulert etterslep. Dette har medført at det også må gjennomføres store utbedrings- og reparasjonsarbeider når man først setter i gang tiltak, og disse må gjennomføres på byggets og materialenes premisser og den lokale byggeskikk.

[img id="2"]

– Med byggeskikk mener jeg den lokale, folkelige byggetradisjon slik den kommer til uttrykk gjennom materialbruk, tekniske løsninger, former og byplaner, totalt sett forhold som er utviklet gjennom generasjoner, sier han.

I følge Bjørberg er løsningen nytt regelverk og økt kunnskap. For å kunne ta unna nødvendig oppgradering av eldre bygningsmasse, trenger vi mange flere som kan gammelt håndverk, som tømrere, snekkere, malere, murere. 80 prosent av alle bygninger vi har i dag kommer til å være i bruk i 2050, er allerede bygget. En av fire vil være fra før 1950.

Se til nabolandene

På oppdrag for Kommunaldepartementet var Bjørberg og Muliticonsult med på utredningen av materielle krav ved tiltak på eksisterende bebyggelse gruppe teknisk forskrift (TEK10), sett i sammenheng med eksiterende bygg”. Gruppen til Bjørberg kom fram til at det ofte dukket opp uheldige konsekvenser med fuktbalansen i eldre bygg. Et kjent eksempel er at hvis gamle yttervegger etterisoleres, slik forskriften krever, og isolasjonen legges på innsiden, kan det akkumuleres fukt i ytterveggen og frostskader vil kunne oppstå. Dette gjelder spesielt gamle teglgårder som vi har veldig mange av.

- Dette er bygg som er bygget i en annen tid, for naturlig utlufting med åpne løsninger. Når disse blir murt igjen på grunn av energikravene og fylt opp med alskens hvitevarer som produserer fukt, sier det seg selv at det kan gå galt om ikke konsekvenser for bygningsfysikken ivaretas, sier Bjørberg.

– I 2012 var vår anbefaling at de aktuelle paragrafene i TEK 10 måtte tilpasses bedre de eksisterende bygningene. I dag mener jeg vi må utarbeide en egen Rehab-TEK og veiledninger som tar utgangspunkt i den eksisterende bygningsmassen og retter seg mot samfunnsmålene. Vi må ta bygningsfysikken på alvor og vi må lage et regelverk som er enkelt å følge, også for kommunene. Gjør vi det ville det gi en forenklet prosess, bedre byggkvalitet og en total besparelse av samfunnets ressurser, sier han.

Bjørberg mener Norge må se til Sverige og Danmark. I Danmark skiller de byggetekniske forskrifter de norske ved at de har helt spesielle regler som retter seg mot eksisterende bygninger. I BR10 (tilsvarer TEK 10) er det egne underkapitler som retter seg mot henholdsvis bruksendring og tilbygg, ombygging og forandringer som også omfatter vedlikehold og utskiftning av enkeltkomponenter. Dersom det rent teknisk er umulig å oppfylle kravene, kan man kompensere ved andre tiltak.

[img id="3"]

– Slik må vi få det i Norge. Ta heis: hvorfor må det være heis i alle eksisterende bygg når vi skal bygge om? Er det ikke tilstrekkelig at det er tilgjengelighet for rullestolbrukere kun i første etasje. Etter min mening skal alle som kommer inn i bygget, komme seg ut på en forsvarlig måte. Har man tenkt på hvordan man skal få ut fire rullestolbrukere fra 5 etasje når alle skal ut samtidig? Derfor er det ikke sikkert at det skal være heis i alle rehabiliterte bygg. I nybygg kan dette enkelt tilpasses, men i gamle bygg står regelverket i veien for hensiktsmessige løsninger hvis man er rigid. Alternativet er at de gamle byggene ikke blir oppgradert, seier han.

Tema på dagsorden

Bjørberg mener tilpasning til kravene for nybygg på eksisterende bygg er svært utfordrende, spesielt innenfor energi, inneklima og universell utforming. Og verre blir det desto strengere kravene i de nye forskriftene blir.

– Vi må unngå at byggeiere unnlater å gjøre tiltak i eksisterende bygninger fordi det blir for dyrt eller utfordrende bygningsteknisk om alle krav skal slå inn ved et byggemeldingspliktig tiltak. Det er derfor viktig at krav som gjøres gjeldende ved tiltak på eksisterende bygninger skal ha en effekt og at kravene ikke skal innebære en urimelig kostnadsøkning, eller gå på akkord med bygningsfysikk eller brannsikkerhet, sier han.

Bjørberg mener at myndighetene må sette dette temaet på dagsorden igjen.

– Rapporten vi utarbeidet i 2012 ligger i skuffen til kommunalminister Jan Tore Sanner og hos DiBK. Han og DiBK kan hente den og bør nå konsentrere seg mer om eksisterende bygninger.

Bjørberg utfordrer også utdanningen, som han mener kan for lite om hvordan eldre bygg er «skrudd sammen» og bygningsfysikken til eldre bygg fungerer.

– Opplæringen er for dårlig over hele linjen, fra håndverkere til prosjekterende. Rehabilitering av eldre bygningsmasse må inn i undervisningen på en helt annen måte enn i dag. Men hovedutfordringen går til kommunalministeren, som må sette dette på dagsorden, avslutter Bjørberg.

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen