Norges første samlende digitale veikartet for BAE-sektorene

Norges første samlende digitale veikartet for BAE-sektorene

I mars i år lanserte Byggenæringens Landsforening (BNL) det første samlende digitale veikartet for BAE-sektorene. Målet er at sektorene skal digitalisere sammen og bidra til en heldigitalisert og samlet næring.

  • BIM
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Det strategiske veikartet er utviklet for å motvirke en fragmentert utvikling innen bygg-, anlegg- og eiendomssektorene (BAE). En fortsatt klattdigitalisering mener foreningen vil svekke mulighetene som ligger foran næringen. Formålet med den digitale strategien er å etablere strukturer for en heldigital informasjonslogistikk som gir en sømløs informasjonsflyt og raske beslutninger, der utviklingen av en felles digital plattform vil være essensiell. Poenget er at de ulike verktøyene og systemene må snakke sammen. Visjonen er at gjennom en digital transformasjon vil hele næringen kunne sikres en konkurransedyktig og bærekraftig fremtid. Strategidokumentet har satt som effektmål at næringen ved dette skal bidra til 33 prosent kostnadsreduksjon, 50 prosent lavere klimagassutslipp, 50 prosent raskere gjennomføringsevne i prosjektene og en økning innen eksport av produkter og tjenester med 50 prosent innen 2025.

– Målene høres kanskje svært ambisiøse ut, men faktisk er de etter min menig litt for beskjedne i hvert fall på kost, forteller digitalekspert Lars Chr. Christensen i rådgivingsselskapet multiBIM. Christensen har vært med i ekspertteamet fra Atkins Norge som har bistått BNL i arbeidet med veikartet. Han viser til at da myndighetene og den britiske BAE-næringen i 2013 utarbeidet en liknede strategi, oppnådde de ifølge finansdepartementet med 3.dje parts verifikasjon 22 prosent kostnadsreduksjon og det i det første prosjektet.

Målene høres kanskje svært ambisiøse ut, men faktisk er de etter min menig litt for beskjedne, i hvert fall på kost

– På samme måte som Storbritannia, har vi satt oss klare mål om å ta ut betydelige effekter i BAE-næringen gjennom en digital transformasjon, sier han.

Helhetstenkning

Han mener det er tre områder som har vært et hinder for at BAE-næringen ikke har kommet lenger med heldigitalisering, slik som andre sektorer; som olje og gass, mekanisk industri og bil- og flyindustrien. Teknologien og bruken av den er fragmentert og aktørene i næringen mangler helhetstenkning og arbeider langsomt, forteller han.

– Man har rett og slett sittet for lenge på egen tue, uten å dele informasjon med de andre i verdikjeden. Programvareindustrien har heller ikke fulgt opp godt nok. Slik kan det ikke være i fremtiden. Se på hva som skjer på ”smart-hus-sektoren”. Nå kan man bruke mobiltelefonen til å styre mange områder i huset. De digitale teknologileverandørene har forstått at deres produkter må snakke med de mekaniske enhetene – de som fysisk realiserer systemene for huset, slik som varme og ventilasjon, dørlåser, lys og musikk. De har også forstått at dette må skje med et enkelt brukergrensesnitt og bare virke hvis dette skal tas i bruk bredt. I byggenæringen har ambisjonsnivået vært for lavt, forteller han.

– Den andre barrieren for en heldigital utvikling i vår sektor har sammenheng med at det er svært mange innen entreprenør- og eiendomsbransjen som ikke har teoretiske interesser eller forutsetninger. Vi snakker om praktiske mennesker som ikke ønsker masse kompliserte beskrivelser på akademisk nivå og høre snakk om virksomhetsarkitektur og nye forretningsmodeller. Det de ønsker seg skal være konkret og håndfast. For disse høres digital transformasjon skremmende ut, og av den grunn tror jeg mange har unngått å forholde seg til utviklingen som nå står utenfor døren deres og banker på. Det må vi ta på alvor, forteller Christensen.

[img id="1"]

Den tredje årsaken til at den digitale utviklingen i Norge ikke har fått det gjennomslaget som den burde, mener Christensen er at næringen har hatt det for godt.

– Norge har hatt oppgangstid lenge, og mange har tatt det for gitt, sier han. – Men endringen kommer, og de som ikke henger med vil falle akterut, forteller Christensen.

Ledere og digitalt innfødte

Veikartet er utarbeidet for å skape en bevisstgjøring hos beslutningstakere i næringen, både i offentlig og privat sektor, og spesielt byggherrer og eiere, leverandører og næringens interesseorganisasjoner.

Christensen forteller at det viktigste oppfølgingsarbeidet med veikartet blir å få ledere på alle nivå til virkelig å forstå hvilken verdiskaping en heldigitalisering av næringen vil bety i tid og kroner for virksomhetene.

– Uten at lederne blir direkte involvert tror jeg ikke det skjer noe på lang tid. De er nøklene til suksess. Og så må de unge "digitalt innfødte" slippe til raskere, de som har fått den digitale kompetansen inn med morsmelken, forteller Christensen.

– Lederne må ta ansvar for endringen. Det er de som må sette agendaen. Det gjør de gjennom selv å lære seg hva heldigitalisering kommer til å bety i praksis for sin bedrift og de ansatte. Jeg vet mange leder fnyser av det jeg nå sier, men jeg mener lederne må bruke av sin arbeidstid til å sette seg godt inn i hvordan man kan benytte digitale verktøy til å skape en mer lønnsom bedrift. Ja, det tar av deres dyrebare tid, men de som gjøre dette vil se resultater, det støttes også av forskning ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).

– Mitt håp er at dette digitale veikartet som BNL lanserer, ikke blir sett på som nok et strategidokument for skuffen. Det retter seg mot ledere, som ved at de aktivt lærer seg digitale verktøy selv, vil øke digital bevissthet, forstå hva dette betyr i praksis og la seg engasjere til en endring som vil smitte over på de andre ansatte. Uten at de viser vei, blir dette liggende. Dette gjelder også bransjeorganisasjonene. De må også gå foran og ta i bruk de samme digitale verktøyene ovenfor sine medlemmer, formaner Christensen.

Gevinstrealiseringsarenaer

Det digitale veikartet peker på at fire hovedtiltak må på plass for å muliggjøre en heldigitalisering av BEA-sektorene. For det første må en samlet næring være med på å utvikle en digital plattform, som muliggjør sømløs informasjonsflyt og informasjonsdeling. Det andre man må gjøre er å etablere såkalte gevinstrealiseringsarenaer.

– Gevinstrealiseringsarenaer betyr at man utvikler en sandkassestrategi, som er møteplasser for digital kompetanseutvikling som har som mål om å forstå i praksis hvilke gevinster bedriften kan skaffe seg. Dette er arenaer vi kjenner fra innovasjons- og gründermiljøene som arbeider i skjæringspunktet mellom kunnskapsinstitusjonene, investorer og talentfulle og kreative mennesker. Byggenæringen har i liten grad tatt dette i bruk. Men det bør de, sier han.

Man har rett og slett sittet for lenge på egen tue, uten å dele informasjon med de andre i verdikjeden

Det digitale veikarter påpeker at skal næringen kunne øke kapasitet og kvalitet innen digital kompetanseutvikling må både næringen, og forskning og utdanning bidra til å øke standardisering av informasjonsforvaltning. Dette må skje i gjennomføringen av prosjekt og forvaltning. For å få dette til må det etterspørres funksjonelle digitale byggeplasser med virtuell bygging som effektiviserer og øker produktiviteten i planlegging, prosjektering, utførelse og leveranse av bygg- og anleggsprosjekter.

Christensen forteller at videre mot målet må det også etterspørres såkalte funksjonelle digitale tvillinger, som skal bidra til å effektivisere og øke produktiviteten i bruk, drift og avhending av bygg- og anleggsprosjekter.

– Funksjonelle digitale tvillinger er et begrep arbeidsgruppen har slitt med å formulere. Men innholdet er egentlig veldig enkelt og spennende. Begrepet tvilling har vi stjålet fra mekanisk industri, og det betyr følgende: Før man bygger et hus lager prosjekteringsteamet en digital modell av det, en såkalt BIM. Etter at huset er bygget er BIMen en nøyaktig kopi av det ferdige huset, altså en tvilling. Vi har byttet ut ordet kopi med tvilling, fordi tvillingen vil ikke være et statisk dokument, på samme måte som huset heller ikke er det. Bygget er hele tiden i endring gjennom bruk, vedlikehold og rehabilitering, sier han.

Christensen forteller at når den digitale tvillingen blir utviklet slik den skal, med rett og oppdatert informasjon, vil den etter at huset er satt opp kunne ha en direkte forbindelse til huset også under drift, eksempelvis via sensorer. Digitale tvillinger vil i fremtiden altså kunne være et meget viktig funksjonelt informasjonsverktøy for fremtidig bruk, vedlikehold og rehabilitering av bygningen.

[img id="2"]

– Bruken av tvillinger åpner opp for helt nye måter å drifte bygninger på, som vil være med på å øke produktivitet og verdiskapning for både byggeiere og mange aktører i BAE sektorene. Vi ser konturene av dette med ”smart-husene” som er i utvikling. I fremtiden vil tvillingen kunne blir en sammenblanding av bruksanvisning, driftsmanual og et nervesystems for driften. En tvilling vil i fremtiden kunne benyttes på områder vi i dag ikke aner, sier han.

For at BAE-sektorene skal kunne levere disse produktene som er skissert i det digitale veikartet, vil det være behov for utviklingen av konkrete tiltak innenfor mange områder, som standardutvikling, etablering av digital infrastruktur, kompetanseutvikling, sertifiseringsordninger av kompetanse, kontraktsformer, nye digitale verktøy og samarbeidsmodeller. I arbeidet med det digitale veikartet har man hovedsakelig tatt for seg digitalisering knyttet til informasjonsflyt, men digitalisering omhandler også industrialisering, robotisering og automatisering.

På spørsmål om heldigitalisering vil minske behovet for fremtidig menneskelig arbeidskraft, til fordel for robotisering, drevet av økt standardisering og industrialisering, svarer Christensen et bestemt nei.

– Det er motsatt. Vi har i all tid oppfattet byggenæringen som lokal, med mange små bedrifter som bygger i sin region. Jeg jobbet for en tid tilbake med noen entreprenører i Nord-Norge og sa at det er nok ikke lenge før kinesiske entreprenører kommer til Norge. Da fikk jeg som svar at de var kommet for 3 år siden. Den globale megatrenden som urbaniseringen er, gjør at BAE-markedet vil vokse betydelig fremover og kan gi norske bedrifter tilgang til et gigantisk marked utenfor sitt nærområde. Men det krever at norske bedriftsledere er på ballen, sier han.

– For øvrig har Norge alle mulighetene til å bli en digital stormakt innen BAE-næring, vi har mange små og innovative bedrifter både på bruk og utvikling. Derfor bør myndighetene også kjenne sin besøkelsestid ved å legge forholdene til rette for at næringen kan heldigitaliseres og derved forbedre sin konkurranseposisjon, forteller Christensen.

ALUMINIUM/17. oktober 2018

Aluminium, en versting som kan brukes om igjen fra gamle bygg

Wicona tilbyr blant annet aluminiumsprofiler, tilbehør og beslag. Prosjektmedarbeider Kristian Sivertsen og Ragnhild Lokna Nygård, Byggeteknisk rådgiver i Nygård Hydro building har spennende ting å fortelle på sin stand i utstillingslokalet. Les hele saken

BÆREKRAFT/17. oktober 2018

Saga Wood et miljøvennlig alternativt til trykkimpregnerte materialer

– Vi er her fordi vi tror helt og fullt på å at også i byggenæringen vil det settes krav til en mer miljøvennlig bransje. Dette ligger i vår DNA å arbeide miljøvennlig, sier Lars Høymann Kristensen fra Saga Wood. Les hele saken

BUILDING GREEN/17. oktober 2018

Building Green feirer Oslo sin status som miljøhovedstad

Møtestedet Building Green ble etablert i 2011, og har stadig vokst og blitt viktigere for Skandinaviske utbyggere. Nå er Building Green Norden største møtested for bærekraftig bygg og arkitektur. Møtestedet tar opp viktige utfordringer for bærekraftige nybygg og rehabilitering av eldre bygg. I København i fjor, ble utstillingen og konferansen besøkt av rundt 8 000 mennesker. Les hele saken

Til toppen