Norges største byutviklingsprosjekt siden Bjørvika

Norges største byutviklingsprosjekt siden Bjørvika

En ny mulighetsstudie viser at det kan etableres 3500 boliger og 8000 arbeidsplasser på Dokken i Bergen sentrum. Hvis «Visjon Dokken», som studien heter blir realisert, blir dette Norge største byutviklingsprosjektet siden Bjørvika.

  • Byutvikling
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Artikkelen er publisert med tillatelse fra Samferdsel & Infrastruktur.

– Dokken er helt avgjørende for utvikling av sjøfronten vår. Bare den kan gi oss Byfjorden tilbake. Situasjonen i dag er at de fleste barnefamilier flytter ut fra byen etter at første barn er født. Det skyldes i stor grad mangelen på barnehageplasser i sentrum, for dårlig adgang til grøntarealer og for mye biltrafikk. Visjon Dokken ble utarbeidet som et innspill til kommuneplanens arealdel i Bergen. OBOS, EGD, Asplan Viak og MAD arkitekter fullfinansierte studien, med firmaet Probiz i en prosjektlederrolle for utredningen, forteller sivilarkitekt Fredrik Barth, fagansvarlig for byutvikling i Asplan Viak.

Mulighetsstudiet er presentert av aktører med lang erfaring fra praktisk, vellykket
byutvikling, og kommer som en videreutvikling av Bergen Havn, og Bergen sentrum. Tidligere har de blant annet erfaringer fra Fornebu, Nydalen og Kværnerbyen i Oslo.

I Norge er det bare Bjørvika i Oslo – inkludert Barcode og Sørenga – som kan måle seg med dimensjonene som legges fram i dette studiet. Det bergenske havneområdet på 249 dekar gir enorme muligheter for moderne byutvikling i form av boliger, arbeidsplasser, parker, kommunikasjoner og energiløsninger.

[img id="1"]

Visjoner for Bergen sentrum er ikke mangelvare. Skal dette prosjektet lykkes, må lokale, regionale og statlige myndigheter legge til rette for gode løsninger i samspill med Bergens utbyggere og planleggere.

Formålet er å vise mulighetene som ligger i Dokken dersom området blir utviklet til et byområde. Totalt utviklingspotensiale er på 490.000 m2 BRA med en kombinasjon av bolig og næring, med 3.500 boliger, 8.000 arbeidsplasser, 500 grunnskoleplasser, 200 barnehageplasser,
15,7 mål med offentlig park og 14,6 mål med offentlige plasser. Studiet legger opp til 13 mål halvoffentlige gårdsrom og en 1,5 km. sjølinje som blir gjort tilgjengelig for byens befolkning. Det er satt et 30-35 års perspektiv på utbyggingen.

For å realisere prosjektet bør området utvikles etter modell fra Bjørvika med tanke på at Staten, kommunen og utbyggere må gå sammen om utbyggingsavtaler, overdragelse av arealer fra grunneier og koordinering av partenes arbeid med fremføring av teknisk infrastruktur.

Prosjektet ut av sentrum

I mai varslet Byrådet å flytte godshavnen fra Dokken til Ågotnes. Det betyr at Dokken blir frigitt til bolig- og næringsformål, når Sotrasambandet er på plass en gang rundt 2023.

– Dette var det vi håpet skulle skje, og la til grunn for vår studie. At Byrådet nå går inn for Ågotnes, som har tilgjengelige havnearealer allerede i dag, gjør at man kan starte en etappevis transformasjon og utflytting. Man kan dermed utvikle Dokken bit for bit, og reinvestere det man tjener på flyttingen i nye prosjekter, enten som havn eller som byutvikling. Slik kan man få til ønsket transformasjon, sier Barth.

Barth mener at både Hurtigrute, personferger og Cruise skal bli liggende igjen i Bergen sentrum, på Skolten/Dokken og Strandkaien.

– Etter min mening er flyttingen av godshavnen faktisk det som skal til for å kunne få til en visjon som Visjon Dokken, sier han.

[img id="2"]

Forutsetninger

Det mangler ikke på ambisjoner i prosjektet, der det er lagt inn en del visjonære forutsetninger. Gruppen ønsker å videreutvikle dagens terminal for økt cruisetrafikk, slik at den kan ta de største cruiseskipene, noe som initiativtakerne mener vil gi et stort løft for reiselivsnæringen. Det er tenkt gang- og sykkelbro til Laksevåg, som vil bidra til at man kan sykle fra de nye byutviklingsområdene der, til sentrum på 10 min. Store parkområder vil bidra til å løfte både Dokken og hele Sydnes og Nøstet. Prosjektet bidrar dermed også positivt til alle nærliggende byområder.

Prosjektgruppen mener dette vil slå ut klimapositiv for bydelen, som skal produserer sin egen, fornybare energi og levere energi til det øvrige strømnettet i Bergen.
Det skal tilrettelegges for fremtidig bybanering med stoppested sentralt plassert i Jekteviken. Prosjektet legger opp til å håndtere befolkningsvekst i sentrum, uten å øke transportbehov inn og ut av Bergen.

– I Bergen har vi verdens største fiskeri- og havbruksmiljø med både næringen, forskningen og forvaltningen på ett sted. Vi ser derfor for oss muligheter for å etablere en marin forskningsklynge på området, med Havforskningsinstituttet, NIFES og UiB – en klynge som kan bli en motor i byutviklingen. En marin klynge på Dokken vil i seg selv være en garantist for folkeliv i området, med flere tusen studenter, ansatte, forskere og besøkende som går inn og ut av området hver eneste dag. Et slikt prosjekt vil også presse gjennom transformasjon av hele Dokken på sikt, sier Barth.

– Vi tror at en marin næringsklynge på Dokken vil kunne ha den samme effekten som
Operaen i Oslo og Media City i Bergen, en klynge med mange og attraktive leietakere på en gang. For å kunne få til det, må Bergen og Omland Havnevesen stille areal til disposisjon for den marine klyngen allerede nå. Vårt prosjekt viser at det er mulig. En kan til og med opprettholde havnedrift parallelt, forteller Barth.

REHABILITERING/16. august 2018

Den verdensberømte arkitekt: – Vi er nødt til å rehabilitere bygninger

Den verdensberømte arkitekten, Julien De Smedt, eier av JDS Architects blir en av de store foredragsholderne under lanseringen av Building Green i Oslo. Han oppfordrer til å rehabilitere allerede eksisterende bygninger og mener at det er denne veien vi må gå for å sikre en bærekraftig arkitektur- og byggebransje i fremtiden. Les hele saken

Til toppen