Nyskapende trearkitektur i verdensklasse

Nyskapende trearkitektur i verdensklasse

Helen & Hard er et av de mest nyskapende arkitektkontorene nasjonen Norge har odlet fram de siste tiårene, lokalisert i oljebyen Stavanger. De er blant pionerne i bruk av massivtre og epokegjørende innen norsk trearkitektur.

  • Arkitektur
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Når Helen & Hard bygger, fra små originale arkitektoniske nyskapinger av tre til større områdeplaner for byer og tettsteder, setter de vidtrekkende avtrykk etter seg, med hederlig omtale, forundring og behørig debatt. Helen & Hard inspirerer, engasjerer og overrasker. Signaturen deres er tre.

[img id="1"]

Helen & Hard kjennetegnes av makeløse trekonstruksjoner: bibliotek, boligblokker, hus, hytter og verdenspaviljong. De deltar på utstillinger verden over, tar hjem priser, nominasjoner og mye heder. De kaster glans på Norge. De har fått Statens Byggeskikkpris, ble nominert til Mies van der Rohe Award, arkitektenes nobelpris, og i 2013 lot de seg hyllet med den prestisjetunge norske Treprisen. Nå er de i ferd med å reise SR-Bank, hovedkvarteret til Sparebank 1 i Stavanger, i tre. Bygget er på sju til åtte etasjer på det høyeste og har en størrelse på 14.000 kvadratmeter. Anslått prislapp er 500 millioner kroner. Med SR-bank samarbeider Hele og Hard med SAAHA arkitekter.

De prisbelønte arkitektene har alltid vært opptatt av tre i arkitekturen de skaper, noe som skyldes engasjementet for miljøet. Helt siden studietiden har de begge vært fortapt i bærekraftspørsmål, og derav tre. De mener tre er en sentral del av bærekraften, og at de som formgivere må sette seg inn i treets iboende egenskaper, eller materialinformasjon som de kaller det, og utnytte denne informasjonen aktivt i designutviklingen.

– Tradisjonelt utvikler arkitekter først et design, og så presser de et hvilket som helst trematerialet inn, som om man presser noe inn i en kappe. Slik tar man ikke treet på alvor, som om tre er noe formløst, noe som kan spennes ut i alle forskjellige retninger. Slik er det ikke. Vi må søke oss fram til de ulike egenskapene ulike treslag har, hvilke deler av treet vi skal arbeide med – og la det vi finner bli en aktiv del av den kreative designprosessen. Vi ønsker å la treet bli medskaper av arkitekturen vår.

[img id="2"]

– Vi har etter mange års arbeid med tre innsett at tre har langt flere kvaliteter enn vi var klar over i begynnelsen, derfor er vårt utgangspunkt at formen i arkitekturen ikke skal være løsrevet fra trematerialets egenskaper. Vi foretrekker å arbeide direkte med treet, ved å ta utgangspunkt i hva slags treslag vi har, hvilken del av treet som brukes, dets profiler og ikke minst materialets fiberretning og styrke. Det gjelder å forstå hvilke egenskaper som finnes i treet, og så utnytte dette i designprosessen. Naturen gir oss mye kunnskap som vi kan utnytte positivt, forteller de.

Denne måten å tenke trebruk på har Helen & Hard benyttet i utformingen av resepsjonsområdet til Ipark Innovasjonsparken i Stavanger, inngangen til det internasjonale senter for innovasjon, forskning og næringsutvikling. Her benyttet de parallellvridde treelementstabler.

Et annet eksempel er Preikestolen fjellstue til Turistforeningen. Anlegget som ble reist i 2008, har en overnattingsdel med 28 rom, kafé, restaurant og konferansedel. Her fikk tenkningen til Helen & Hard sitt virkelige gjennombrudd. Arkitektene var tro mot konseptet sitt om å ikke bruke lim, og heller å la materialene ta aktivt del i designprosessen.

Hele anlegget på 1290 m2 er bygget i massivtreelementer, med innebygde forsterkninger. Yttervegger og tak er i massivtre med utenpåliggende isolasjon og kledning. Materialbruken består i stor grad av ubehandlede overflater, med isolasjonsmateriale i resirkulert avispapir og trefiberplater til vindtetting. Ytterkledning i malmfuru er behandlet med jernvitrol og peisene pusset med kalk og hestemøkk. Massivtreelementene i bøk ble ikke limt sammen, men montert sammen med trebolter i bøk, dyppet i surmelk som utvidet seg og låste elementene til diagonale avstivende lagelementer da de tørket.

[img id="3"]

– Her benyttet vi ikke noe lim, noe som er helt fantastisk for miljøet. Selv om ingeniøren ville bruke limtredragere for å avstive spennet i restauranten, ønsket vi å unngå det. I stedet byttet vi litt om på de samme elementene, slik at spennet ble redusert. På denne måten lot vi materialet påvirke designprosessen, slik at vi kunne bygge spisesalen uten limtre. Vi holdt oss til samme logikk i hele konstruksjonen, i stedet for å innføre noe nytt med bruk av limtredragere, som er et helt annet type system, forteller de.

– Dette var første gangen vi oppdaget hva det virkelig betyr å bygge konsekvent i tre. Å sette opp Preikestolen var en viktig prosess for oss for å forstå materialegenskapene. Det å lytte til disse egenskapene kan forandre hele formen til et bygg, mener de.

Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf mener god arkitektur må ha en god form og være tilpasset de menneskene som skal bo og arbeide i byggene. Og så må materialene fremme helse og velvære. Og det er her tre kommer best ut sier de.

– Vi trenger mer kunnskap og forskning på området, noe som vil gi oss store nye muligheten i fremtiden for oss som er arkitekter, sier Stangeland og Kropf.

– Estetikk er en viktig del av bærekraftsbegrepet, sier Reinhard Kropf. Han er lite begeistret for fabrikkliknede bokasser.

– Årsaken er rimelig enkel. Alt som er vakkert og har en god form blir tatt bedre vare på. I motsetning til bygg som ikke har noen estetiske verdier. De forfaller lett og blir revet, sier han.

ARKITEKTUR/21. juni 2018

Arealeffektive boliger med god standard

– Som arkitekter med stor andel boligprosjektering opplever vi i økende grad at byggherre ønsker å tilrettelegge for små boliger, og at vi må tegne svært arealeffektive planløsninger. Boligprisen i Oslo og andre store byer øker dramatisk og det er stor etterspørsel etter å bo sentralt. Samtidig er det en økende andel enslige husholdninger/endrede preferanser etc., som etterspør mindre arealer. Derfor har Hille Melbye Arkitekter utarbeidet en forskningsrapport som tar for seg disse temaene. Les hele saken

Til toppen