Nytt, nasjonalt helsebygg-foretak snart klart

Nytt, nasjonalt helsebygg-foretak snart klart

Etableringen av nytt nasjonalt helsebyggforetak skjer formelt til høsten. Foretaket skal være ressursleverandør på læring, innovasjon og kompetanse. Riktig kunnskap og kompetanse vil imidlertid være nødvendig for å lykkes.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– ORGANISERINGEN av selskapet er noe vi ikke kan beskrive enda, sier administrerende direktør for eierstyring ved Helse Midt-Norge, Torbjørg Vanvik.

Det jobbes mye med den formelle siden å stifte selskapet og berede grunnen til at man skal få en god etablering for selskapet. Vanvik synes det er for tidlig å si noe om man ønsker å se til Statsbygg eller andre for eksempler på organisasjonsmodell. Det nye foretaket er ment å være en intern-leverandør som utelukkende retter seg mot landets helseforetak. Det foreslåtte navnet er Sykehusbygg HF og hovedkontoret er lagt til Trondheim.

– Et felleseid selskap skal bidra til fremtidsrettet bygging av sykehus i Norge. Gode bygg er en særdeles viktig rammebetingelse for å drive effektiv pasientbehandling, påpeker Vanvik. Sykehusbygg er spesielt krevende å sette opp.

– Bestillingen fra departementet var tydelig, de ønsker at det neste sykehus-byggeprosjektet skal dra nytte fra det forrige. Det ønsket sier jo litt om hva selskapet skal drive med. Innovativ tenkning er også viktig.

– Vi bygger sykehus for at de skal vare i noen tiår, sier hun. Innenfor den perioden kan mye forandre seg. Derfor er det nødvendig å planlegge for stor fleksibilitet i disse byggene.

EKSISTERENDE EIERFORHOLD BESTÅR

Det nye foretaket kan også ta på seg rollen som byggherre. Vanvik tror videre oppgaver vil vokse frem etter hvert.

– Etableringen av dette foretaket vil ikke endre eksisterende ansvar og eierforhold. Det er fortsatt helseforetakene som er eiere av sine bygg. Dette er ikke et eiendomsselskap, presiserer hun. Det betyr at det nye foretaket ikke vil gripe inn i helseforetakenes disponering av ansatte eller interne oppgaver. Det nye foretaket skal sikre god ressursutvikling og kunnskapsoverføring og sørge for at alle helseforetakene har god tilgang til kunnskapen som utvikles.

– Det sier seg selv at ikke alle kan sitte på den kompetansen som kreves, påpeker hun. Derfor skal det legges til rette for et selskap som kan være ressursleverandør på læring, innovasjon og kompetanse.

– Det blir en fordel å samordne hvor man i mindre grad inntil nå har kunnet bygge på den kompetansen som har blitt utviklet, sier Vanvik som ikke kan se noen ulemper i etableringen av et nasjonalt helsebygg-foretak.

VET MER ETTER SEPTEMBER

Vanvik mener det er naturlig at den systemkompetansen som har blitt opparbeidet på området rundt om i landets helseforetak overføres til det nye foretaket. Det betyr ikke nødvendigvis noen endring i ansettelsesforhold, siden organisasjonsmodellen skal være desentralisert.

– Men det er for tidlig å være veldig konkret, sier Vanvik. Det kan også bli naturlig å leie inn noe kompetanse i de forskjellige byggeprosjektene, men også her er det for tidlig å si noe sikkert. Etter september når selskapet er på egen kjøl, vet vi mer.

– Det er viktig at ny administrerende direktør og vedkommendes nærmeste får være med på å utforme selskapet, både med tanke på organisasjon og innhold, understreker Vanvik. Ellers ser hun ikke for seg noen spesielle utfordringer fremover.

– Jeg tror vi har hatt gode diskusjoner og har jobbet frem et godt grunnlag i de fire regionene for stiftelsen av selskapet.

MÅ KUNNE FORUTSE FREMTIDEN

Seniorrådgiver Asmund Myrbostad i SINTEF er spesialist i sykehusplanlegging med fokus på tidligfaseplanlegging. Han er oppatt av at helseforetakene skal ha bærekraftig økonomi når de bygger, det vil si livsløpsøkonomi. Den type tenkning mener han bør styre planprosessen. Siden det tar lang tid å få på plass slike bygg, må man helt fra planleggingsstadiet se 15-20 år frem i tid. Det nye foretaket trenger derfor kompetanse for å vurdere forutsetningene for hva som skjer i løpet av de årene.

Et for tett byggfaglig fokus blir for kortsiktig sier han.

– Man må ikke bare ta hensyn til bygg men også sammenhengene mellom virksomheten og byggene. Her viser han til eksisterende modeller og verktøy som må vedlikeholdes.

– Bygg understøtter bedre kvalitet og effektivitet. Vi må gjøre det så effektivt som mulig.

– Vi får mange eldre, som er storforbrukere av helsetjenester. Det vil si man må legge mye energi i å forstå hvordan befolkningen endrer seg, fortsetter han. Morgendagens eldre vil ha andre krav og forventninger. Derfor trengs det også kompetanse for å gjøre slike analyser.

KUNNSKAP OG KOMPETANSE

I planprosessen skal kravene fra virksomheten omsettes til bygg.

– Det skal være godt nok for pasientene, samtidig som man skal hente ut gevinst som gjør at man kan betale for det. Man må levere det politikere og publikum forutsetter, påpeker Myrbostad. Et bygg understøtter eller begrenser tjenestene som kan leveres deretter.

– Det vil si man må planlegge fleksible bygg med store endringsmuligheter. Det er ikke like enkelt. Man må ha kompetanse og kunnskap nok til å bygge på en god måte. Derfor mener han det bør sitte folk i den nye organisasjonen med dette som oppgave og med langsiktig perspektiv.

– Det kan være en svakhet med offentlige organisasjoner som skal sitte med all kompetanse internt. Ifølge Myrbostad er det beste en miks av egen og innleid kompetanse. Han er også spent på om helseforetakene vil stå fritt i å velge selv i å kjøpe konsulenthjelp eller ikke.

– Det er et spørsmål om det nye foretaket skal ta alt selv. Da vil de miljøene som gjør dette i dag kunne forvitre, forklarer han.

Myrbostad anbefaler videre at det nye foretaket får en avdeling eller enhet med egen leder som har ansvar for utviklingsarbeidet. Sykehusprosjekter krever fokus på gjennomføring og utvikling, og vedlikehold av modeller krever egne ressurser og kompetanse i tillegg til dette. Læring og utvikling krever åpenhet og samarbeid.

– Det må legges vekt på en åpen, tillitsvekkende prosess, men dette er også veldig krevende. Man må huske å ta vare på kunnskap og erfaringer som er gjort, og få inn kompetanse i organisasjonen som skal videreføre og utvikle kunnskapen, det er SINTEFs anbefaling, avslutter Myrbostad til Fremtidens Byggenæring.

Til toppen