Prosjektleder og industridesigner Eva Widenoja mener at det er et marked for brukt stål, i tillegg til nytt stål som kan gi ringvirkninger med nye arbeidsplasser.
Prosjektleder og industridesigner Eva Widenoja mener at det er et marked for brukt stål, i tillegg til nytt stål som kan gi ringvirkninger med nye arbeidsplasser. (Foto: Erik Burås / Studio B13)

Ombruk av stål kan spare miljøet og skape arbeidsplasser

Markedet for brukt stål er svært lite, men potensialet for ombruk er stort. Dette mener Norsk Stålforbund, som satte i gang arbeidet med å se nærmere på både økonomiske og miljømessige gevinster ombruk av stålkonstruksjoner kan gi, og hvilke muligheter og hindringer som finnes. Nå er rapporten klar.

  • materiale
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Rapporten ”Ombruk av stålbygg og tilknyttede materialer” er et resultat av et Designdrevet Innovasjonsprosjekt (DIP) gjennomført med støtte fra Norsk Design og Arkitektursenter (DogA). 

– Vårt fokus med arbeidet er styrt av målet om en sirkulær norsk byggenæringen med stålbransjen i bresjen. Vi ønsker og tror at våre medlemmer skal finne nisjer og være med på å skape et robust lokalt ombruksmarked og en ny, bærekraftig næring for fremtiden, forteller daglig leder Kjetil Myhre i Norsk Stålforbund.

– Vårt fokus med arbeidet er styrt av målet om en sirkulær norsk byggenæringen med stålbransjen i bresjen, forteller daglig leder Kjetil Myhre i Norsk Stålforbund. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Historisk har ombruk av byggematerialer en lang tradisjon i Norge, slik som gjenbruk av laft, som gikk i arv, ble revet og benyttet om igjen i nye bygg. I dag har denne filosofien med gjenbruk av ressurser fra eldre bygg i stor grad har gått tapt i dagens byggeindustri.

I følge Norsk Stålforbund vil ombruk av stålkonstruksjoner kunne gi store miljømessige fordeler, og i dette prosjektet har de søkt å avdekke hindringene for ombruk av stålkonstruksjoner. Slik som tekniske løsninger, manglende kunnskap, og forskrifter som i dag er innrettet på bruk av nytt stål.

Gjenbrukt stål bør omsettes og brukes på samme måte som nyprodusert stål.

- Eva Widenoja

– Det finnes gode løsninger som muliggjør ombruk av stål og tilknyttede materialer. Derfor har vi fokusert på å finne løsninger som muliggjør ombruk. I konklusjonen har vi beskrevet mulige prosjekter som kan åpne for et marked for stål som allerede finnes i bygg, sier Myhre. 

Stålbransjen deler byggebransjens felles ansvar for å få ned miljøutslippene tilknyttet denne sektoren. Norsk Stålforbund tror dette ansvaret, og utfordringene knyttet til det, best løses ved å bevege seg mot en sirkulær næring hvor vi minimerer bruken av nye materialer, der komponenter fra eldre bygg ombrukes i nye bygg. Ny teknologi som BIM vil kunne gjøre det enklere å holde oversikt over benyttet stål og til å dokumentere materialenes kvaliteter.

Fakta om Norsk Stålforbund:

Norsk Stålforbund og tilknyttede foreninger organiserer alle deler av norsk stålbransje, og tilrettelegger for medlemsbedriftene. Mens våre medlemmer må forholde seg til krav om profitt og effektivitet, er det vår oppgave å heve blikket og tenke langsiktig for bransjen som helhet.

Ombruk

Ombruk definerer forbundet som det å bruke på nytt komponenter og/eller hele bygg. Grunnleggende rehabilitering på en og samme tomt kan falle inn under ombruksbegrepet, og er mindre problematisk.

Tilhørende byggematerialer er for eksempel prefabrikkerte hulldekker i betong. Ettersom et stålbygg ofte har tilhørende byggematerialer, må også andre deler av et byggesystem vurderes i forhold til ombruk. Dette gjelder først og fremst hvordan materialer og elementer er festet til hverandre. Mekaniske fester og knutepunkter av stål er en viktig del av det å gjøre bygg med andre materialer ombrukbare.

Konstruksjonsstål er allerede et sirkulært produkt, ved at det omsmeltes og brukes på nytt.

Prosjektet har studert ombruk av eksisterende, eldre stålbygg og design av nye stålbygg og tilhørende byggematerialer for enkel demontering og ombruk i framtiden. Tilhørende byggematerialer er for eksempel prefabrikkerte hulldekker i betong. Ettersom et stålbygg ofte har tilhørende byggematerialer, må også andre deler av et byggesystem vurderes i forhold til ombruk. Dette gjelder først og fremst hvordan materialer og elementer er festet til hverandre. Mekaniske fester og knutepunkter av stål er en viktig del av det å gjøre bygg med andre materialer ombrukbare. 

Brukt stål kan bli butikk

Prosjektet er ledet av industridesigneren Eva Widenoja, som har fått økonomisk støtte av Design og Arkitektur (DogA) i Oslo gjennom programmet «Designdrevet Innovasjonsprogram». Widenoja har jobbet mye for kraftbransjen og er opptatt av industri og effektivisering av tradisjonelle bransjer. 

Hun mener hennes bakgrunn er svært relevant for å lete etter nye veier stålbransjen kan begi seg ut på. Industridesigneren er klar på at det er fullt mulig å satse kommersielt på dette feltet – og at det finnes spennende markedsmuligheter for dem som er tidlig ute. I følge Widenoja ligger det mye penger i å bruke stål om igjen for de som er opptatt av å finne de kommersielle mulighetene. 

Vi ser at stål, er meget godt egnet til ombruk, og at klimagassutslippene, målt i forhold til resirkulert stål, vil være ca. 80 prosent lavere, dvs 5 ganger mindre.

- Kjetil Myhre

Widenoja forteller at kombinasjonen av fremtidig råvaremangel og få aktører gir muligheter for dem som vil møte etterspørselen med nye forretningsstrategier.

– Et marked for brukt stål, i tillegg til nytt stål, kan gi ringvirkninger med nye arbeidsplasser innen områder som demontering, testing, restaurering og lokal lagring, sier hun og legger til at brukt stål ikke nødvendigvis må være en konkurrent til nytt stål. Hun mener gjenbrukt stål bør omsettes og brukes på samme måte som nyprodusert stål.

– Utfordringen med kjøp av gjenbrukt stål fra bygg, er å bevise at materialet tilfredsstiller kravene til ny bruk. Derfor må hele verdikjeden effektiviseres slik at den totale kostnaden blir vesentlig lavere enn for nytt stål, sier Myhre. Han mener gjenbruk av stål vil presse seg fram, ikke minst på grunn av økende miljøkrav.

Eva Widenoja mener utfordringen med kjøp av gjenbrukt stål fra bygg er å bevise at materialet tilfredsstiller kravene til ny bruk. Foto: Erik Burås / Studio B13

Restriksjoner fra EU vil komme, og utviklingen som skal sørge for digital, rimelig sporbarhet er på vei. Det pågår for tiden et europeisk prosjekt som skal utvikle et «materialpass» med verdifull informasjon om materialets egenskaper. Det skal følge materialet i dets levetid.

Forbundet mener det ikke mangler på løsninger i form av fysiske produkter som kan bidra til muliggjøre ombruk. De største hindringene de har avdekket ligger i et regelverk som er innrettet på bruk av nytt stål, manglende standarder, prosedyrer og kompetanse, samt manglende insentiver for ombruk. Så godt som alt som finnes av forskrifter, regler og standarder i Norge og EU er innrettet for bruk av nytt stål.

– Det er ikke gjort noe for å tilrettelegge for ombruk. Foreløpig får man ikke poeng for ombruk i Breeam Nor, for eksempel i kapitlene avfall og materialer. Men 100 prosent demonterbart bygg for ombruk kan muligens gi innovasjonspoeng, sier Myhre.

- Vi har fokusert på å finne løsninger som muliggjør ombruk. I konklusjonen har vi beskrevet mulige prosjekter som kan åpne for et marked for stål som allerede finnes i bygg, sier Myhre. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

I rapporten understrekes det at testing av brukt stål er et hinder for de som ønsker å ombruke, da kostnadsnivået er høyt, men i Storbritannia er testing langt rimeligere enn i Norge. opptil en tiende del av prisen. Dette åpner for at man sender prøvestykker til testing i Storbritannia. På sikt kan også prisene for testing i Norge falle, hvis volumet øker, mener Myhre. Det antas et det ligger et stort, framtidig marked for ombruk, blant annet fordi det vil bli mindre tilgang på råmaterialer.

Ombruk av stålbygg kan gi store miljøgevinster

I boka Sustainable Design with Both Eyes Open analyserer en forskergruppe fra Universitetet i Cambridge de globale materialveiene. En av konklusjonene er at ombruk av stålkonstruksjoner vil være betydelig og realistisk med hensyn til å kutte drastisk i klimagassutslippene.

– Vi ser at stål, er meget godt egnet til ombruk, og at klimagassutslippene, målt i forhold til resirkulert stål (omsmelting), vil være ca. 80 prosent lavere, dvs 5 ganger mindre. Dette vil gi en enorm reduksjon av klimagassutslippene. I tillegg vil stål kunne spille en viktig rolle i å gjøre andre produkter ombrukbare, og å utvikle hele næringen i retning av en sirkulær økonomi, forteller Myhre.

I rapporten pekes det på klare ambisjoner og retningslinjer, både i Norge og i EU, om å legge til rette for en grønn og sirkulær økonomi for å få ned utslipp knyttet til utvinning, produksjon, transport og avfall. Både Norge og EU har knyttet seg til Paris-avtalen, og skal vi være i nærheten av å møte våre forpliktelser der, må utslippene dramatisk ned.

Utfordringen med kjøp av gjenbrukt stål fra bygg, er å bevise at materialet tilfredsstiller kravene til ny bruk.

- Kjetil Myhre

Forbundet mener kravene og omstillingene som kommer, kan passe norsk stålsektor godt, spesielt dersom sektoren er godt forberedt. Konstruksjonsstål er allerede et sirkulært produkt, ved at det omsmeltes og brukes på nytt. På den annen side er det også en prosess som fører til utslipp, selv om de er langt lavere enn ved fremstilling av nytt stål, som ofte også krever lang transport. 

Ombruk av stålelementer og hele bygg vil være en relativt enkel mulighet for å møte de kravene som vil komme, en løsning som kan innføres raskt og spres over hele EU/EØS-området. Demonterbare knutepunkter i stål vil være en nødvendighet for å gjøre også andre materialer ombrukbare.

I et ombruksmarked vil det være mange muligheter for lokale aktører, hvor norske stålverksteder vil kunne rehabilitere og tilpasse brukte stålelementer. Norske grossister vil kunne kjøpe og selge brukt stål, og montasjefirmaer vil kunne montere og demontere lokale bygg. I tillegg vil en rekke nye muligheter åpne seg, blant annet for patenter av nye detaljer, tjenester knyttet til testing og sertifisering, samt lokal mellomlagring. På denne måten vil en større del av verdiskapningen foregå innenlands og dermed gi positive makroøkonomiske effekter.

Myhre forteller at de ser behov for å videreutvikle resultatene fra DIP-prosjektet i følgende to hovedretninger: Tiltak som er rettet mot ombruk av eksisterende stålbygg, og tiltak som vil lette ombruk av fremtidige stålbygg. Rapporten mener det er viktig å arbeide i begge retninger for på den ene siden å sikre makroøkonomiske fordeler ved ombruk på lang sikt, og å komme i gang med tiltak nå som gjør norsk stålbransje klar til å møte den etterspørselen for brukt stål som vi har grunn til å tro vil komme i framtiden.

Hovedkilde: Rapporten "Ombruk av stålbygg og tilknyttede materialer" til Norsk Stålforbund.

ARKITEKTUR/21. juni 2018

Arealeffektive boliger med god standard

– Som arkitekter med stor andel boligprosjektering opplever vi i økende grad at byggherre ønsker å tilrettelegge for små boliger, og at vi må tegne svært arealeffektive planløsninger. Boligprisen i Oslo og andre store byer øker dramatisk og det er stor etterspørsel etter å bo sentralt. Samtidig er det en økende andel enslige husholdninger/endrede preferanser etc., som etterspør mindre arealer. Derfor har Hille Melbye Arkitekter utarbeidet en forskningsrapport som tar for seg disse temaene. Les hele saken

Til toppen