Hvert år rives 20 000 bygg i Norge. Mye materialer herfra kan ombrukes, særlig stålkonstruksjoner, viser en ny rapport.
Hvert år rives 20 000 bygg i Norge. Mye materialer herfra kan ombrukes, særlig stålkonstruksjoner, viser en ny rapport. (Foto: Norsk Stålforbund)

Ombrukt stål kan halvere byggekostnader

Ombruk av stålkonstruksjoner kan gi lokale jobber og drastiske kutt i utslipp av klimagasser. Det kan også vise seg å være god butikk, ifølge en rapport som stammer fra et innovasjonsprosjekt i bygg- og anleggsbransjen.

  • stål
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Hvert år river vi 20 000 bygg i Norge, og mange verdifulle bygningsdeler kastes eller nedgraderes slik at de mister nesten all verdi. Ønsker bransjen å omfavne sirkulærøkonomien, må vi få en radikal endring her, sier Lasse Kilvær, prosjektleder i Norsk Stålforbund. 

I dag selges det nesten utelukkende nytt konstruksjonsstål i Europa, det vil si jomfruelig og gjenvunnet stål. Det meste av brukt stål smeltes om, noe som gir et materiale med lavere CO2-utslipp enn stål fra malm, men utslippene er likevel betydelige. Ombruk av stål forekommer nesten ikke. 

Sparer store summer

For snart tre år siden mottok Norsk Stålforbund 480 000 kroner i støtte gjennom Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og ledes av Design og arkitektur Norge (DOGA) i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Stålprosjektet har nå kulminert i en rapport som tar for seg hindringer og muligheter for ombruk av stålkonstruksjoner i norske nybygg. Rapporten presenterer flere utregninger som viser at ombruk kan være svært lønnsomt for bygg- og anleggsbedrifter i hele Norge. 

  Foto: Norsk Stålforbund

– Anslagene våre viser at en ren demontering og remontering i enkelte tilfeller kan halvere kostnadene for stålkonstruksjonen, dersom alternativet er å anskaffe nytt stål. Selv med mellomlagring og verkstedstilpassing er det potensielt en god del penger å spare på ombruk av stålkonstruksjoner, sier Kilvær.

Kan skape ny yrkesgruppe

Han anser de 4-5 millioner bygningene som står i Norge i dag som et rent ressurslager for fremtidige byggeprosjekter. Og for å utnytte disse ressursene etter hvert som de blir tilgjengelige – etter endt levetid – kan det vokse fram en helt ny yrkesgruppe og mange lokale arbeidsplasser.

– Bygningsprodukter er spredt utover hele landet. Nå trenger vi kompetente fagpersoner som kan demontere utrangerte bygg, fremfor å rive dem. Dessuten må stålet testes for å bestemme type og kvalitet når det ikke finnes dokumentasjon. Dette kan ganske fort bli en viktig virksomhet mange steder i landet, sier Kilvær.

Rydder hindringer av veien

Prosjektet har også identifisert en rekke utfordringer som må overkommes dersom ombruk av stål skal bli vanlig når nye bygg skal reises i fremtiden. Flere av disse hindringene, blant annet en byggestandard som skapte forvirring om lovligheten i å ombruke eldre stål, er allerede ryddet av veien.

– Vi avdekket også behov for en komplett oversikt over ståltyper som har blitt brukt i Norge etter krigen – og den har vi nå laget. I tillegg har vi utarbeidet testprosedyrer for å dokumentere stålets egenskaper. Vår prosedyre gir sikrere dokumentasjon enn den som følger med stål fra verk. Nå ser vi på muligheten for å etablere en samlende markedsplass for brukte stålkonstruksjoner på nett, utdyper Kilvær.

  Foto: Norsk Stålforbund

Han understreker at dette innovasjonsprosjektet ikke ville latt seg realisere uten støtten fra DIP. 

– Den designdrevne innovasjonsmetodikken er en fin måte å få oversikt over komplekse problemstillinger og å jobbe systematisk med løsningsutvikling som er rettet mot konkrete behov. Denne tilnærmingen kan med fordel benyttes i hele bygg- og anleggsnæringen, sier Kilvær.

Registrerer stor interesse

Industridesigner Eva Widenoja i Widenoja Design har jobbet sammen med Norsk Stålforbund i en tverrfaglig arbeidsgruppe. Hun har koordinert alle prosessene og har hatt ansvar for å få oversikt over og systematisere aktørene i ombruksprosessen. I den forbindelse har hun foretatt en rekke intervjuer med brukere og interessenter.

– Vi har avdekket en rekke kommersielle muligheter for ombruk, og i løpet av prosjektperioden har jeg registrert betydelig interesse både i bransjen og ute i kommunene. Nå gjelder det å ta dette videre – gjerne gjennom flere pilotprosjekter – slik at vi kan få flere eksempler på hvordan ombruk kan fungere i praksis, sier Widenoja.

Til toppen