Ønsker fargene tilbake

Ønsker fargene tilbake

De siste tiårene har fargene blitt stadig mer fraværende på norske bygg, men fra flere hold jobbes det for at de skal få en renessanse. Mye tyder på at fargene vil komme tilbake.

  • Arkitektur
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Mange ser med bekymring på hvordan farger på hus etter hus må vike plassen for hvitt eller grått.

- Farger er en av de viktigste stemningsskaperne vi har, og folk fungerer bedre og er roligere i omgivelser som ligner naturen, sier fargekonsulent Dagny Thurmann-Moe som driver Dagny Fargestudio.

Dette til tross for at de hvitmalte byene på Sørlandet nettopp regnes som spesielt idylliske.

- Der er jo byggene gjerne omgitt av grønn natur, og heller ikke sørlandsbyene er like idylliske om vinteren.

Basisgarderobe

Før var det mange som malte husene sine røde fordi det var rimelig. Men de tradisjonelle, varme fargene beholdt sin popularitet også etter at de syntetiske fargepigmentene kom.

- Det som er spesielt med naturen i Norge, er at man mister alle fargene om vinteren, og det blir kaldt og dystert. Gule og røde hus bidrar til å gi en hyggelig stemning, sier hun.

Etter de bonderomantiske fargenes blomstringstid på 90-tallet, skjedde det noe.

- Jeg tror vi ble litt mettet av bondefangeriet og ville ha noe annet, sier Thurmann-Moe, som ga ut boken «Farger til folket!» i vinter.

Samtidig har rådene fra motebransjen om en trygg, nøytral basisgarderobe som man kan sprite opp med litt fargerikt tilbehør, også gjort seg gjeldende innen interiør og arkitektur.

Både utbyggere og arkitekter må ta ansvar for å tilegne seg den kompetansen de trenger for å skape koselige og positive strøk

- Vi har kanskje ikke helt sett konsekvensene av rådene vi har gitt: Vi har fått et fargeløst samfunn med grått, hvitt og sort både inne, ute og på klærne. Det er ikke så koselig og vennlig, og det blir ekstra tydelig når man ser de kalde og sterile boligområdene som bygges ut i dag.

Mette L’orange er arkitekt og kunstner, og jobber som professor ved Kunsthøgskolen i Bergen og Oslo. I tillegg tar hun oppdrag for kommuner og byer med utvikling av fargeplaner. Hun mener at det er flere årsaker til at Norge har blitt så grått og hvitt.

- En grunn er nok at folk er redd for å skille seg ut og gjøre feil. Det gjelder blant annet i nye boligområder hvor utbyggerne setter opp store felt med blokker og hus. Velger man grått, er man sikker på ikke å gjøre feil. Men i stedet blir det egentlig veldig feil, for du ender opp med ensformige og nedstemmende omgivelser.

Hun tror også at dragningen mot det nøytrale kan henge sammen med at farger blir sett på som noe folkelig som man vil heve seg litt over.

- Hvitt blir ofte forbundet med rikdom. Så det er en klassegreie også. Nordmenn har fått penger, og da skal det være elegant og sobert.

Varme og trivsel

Kine Angelo har bakgrunn som interiørarkitekt og jobber som universitetslektor på NTNU. Hun mener at fargene er et av flere viktige virkemidler i arkitekturen, som blir mye fattigere uten. Fra naturens side er øyet vant til at omgivelsene blir grå når det er lite lys.

- Så vi skaper oss omgivelser som øyet oppfatter som dårlig belyst, og øyet sliter seg ut. Vi oppfatter lav belysning som litt mer trykkende, sier hun.

I byene mister vi i tillegg mange av de fargene vi naturlig omgir oss med på bygda.

- Det blir erstattet av grå asfalt, betong og stein. Vi bør trekke mer av det som er naturlig for oss inn i byene slik at vi får mer varme og trivsel.

[img id="1"]

Selv om fargeløsheten også har med trender å gjøre, påpeker Angelo at den grå-hvite trenden har vart unaturlig lenge. I tillegg mener hun manglende kunnskap, økonomiske hensyn og usikkerhet spiller inn.

- Men nå som vi har fått det for grått, er det flere som ønsker det motsatte, sier Angelo, som tror at fargesettingen vi vil se fremover blir mer dempet enn på 80-tallet.

Arkitektene er bare en av gruppene som kan gjøre noe med situasjonen.

- Men de lærer lite om fargesetting, og er usikre når de skal fargesette bygg. De føler seg trygge på tre og betong og «ærlig» arkitektur som fungerer godt på en fjellhytte, men ikke så godt når man bare har dette i tettbygde miljøer, sier Thurmann-Moe.

L’orange har forståelse for at arkitekter og fagfolk ønsker å jobbe med naturmaterialer.

- Men når man skal mime den type arkitektur i ferdighusbransjen, blir det grå maling i stedet. Og når arkitektene ikke bruker farger, blir ikke folk flest inspirert til det heller.

Ond sirkel

Ifølge Thurmann-Moe legger de ulike aktørene ansvar på hverandre; utbyggerne sier at arkitektene ikke ønsker farger, arkitektene sier at utbyggerne ikke ønsker det og eiendomsmeglerne sier at det er vanskeligere å selge med farger.

- Det er en slags ond sirkel med angst og mangel på kompetanse. Både utbyggere og arkitekter må ta ansvar for å tilegne seg den kompetansen de trenger for å skape koselige og positive strøk. De må kanskje ut av komfortsonen og gjøre noe nytt og annerledes.

L’orange mener at bortvalg av farger er lite faglig fundert, og tror mange ikke vet hvordan de skal få tak i ekspertisen. Hun savner også fargeundervisning i arkitektutdanningen, og mener at fargelære burde ha en plass på linje med fagområder som bærekraft og teknologi.

- Innen universell utforming er jo farger ekstremt viktig, påpeker hun.

Gjennom det nye fargenettverket Forum Farge har fagmiljøene imidlertid mulighet til nettopp å diskutere temaet og utveksle forsknings- og undervisningspraksis på området.

[img id="2"]

Også Angelo synes at det blir lagt for lite vekt på farger i arkitektundervisningen. Samtidig sier hun at endringene i selve arkitekturen påvirker fargebruken. Det er flere store, glatte flater og mindre dekor.

- Da blir også fargene veldig grelle. Arkitektene jobber gjerne med hvitt og grått mot sterke farger. Det forsterker kontrastene. Man må jobbe mer med nyansene og skape flere flater å fargesette, sier Angelo.

Det er liten tvil om at fargeløsheten engasjerer.

- Jeg får henvendelser nesten hver dag på disse tingene. Det kan være politikere, lokale ildsjeler og folk som bor i borettslag som er oppgitt over at noen nå vil ha alt i grått. Det er et ganske hyppig samtaletema, som jeg ser at folk engasjerer seg i. Jeg mener at politikerne bør legge føringer, og det bør utarbeides bedre fargeveiledere for byer og tettsteder for å sikre at bruken av farge blir god, sier Thurmann-Moe.

Argumenter

L’orange synes det er positivt at enkelte kommuner nå tar grep for å få en mer harmonisert fargesetting. Molde sentrum er et av stedene hvor man prøver å finne tilbake til den fargekulturen som en gang var, ved blant annet å ta prøver av malingslagene på veggene.

- Da har man et argument for å si til huseierne at «hør her: Huset ditt var egentlig malt i dyp sienna eller en vakker blåfarge. Er du sikker på at du ikke vil ha tilbake den fargen?» Går man inn og ser på historien, er det også enklere for huseierne å argumentere for fargevalget utad. Det er noe av det folk savner, sier L’orange som oppfordrer utbyggerne til å ta med seg en fargekonsulent på lasset i prosjekteringsfasen og å samarbeide med kommunen.

De opplever også at interessen for farger er økende blant arkitekter, og mange kontorer jobber nå for å heve kompetansen.

- De seneste tre årene har det vært en god endring, og spesielt de unge arkitektene er sultne på kunnskap. Vi har kjempet ganske mye de siste årene, så jeg er glad at det vises nå, og at det blir tatt tak, sier Angelo.

REHABILITERING/16. august 2018

Den verdensberømte arkitekt: – Vi er nødt til å rehabilitere bygninger

Den verdensberømte arkitekten, Julien De Smedt, eier av JDS Architects blir en av de store foredragsholderne under lanseringen av Building Green i Oslo. Han oppfordrer til å rehabilitere allerede eksisterende bygninger og mener at det er denne veien vi må gå for å sikre en bærekraftig arkitektur- og byggebransje i fremtiden. Les hele saken

Til toppen