Papirløst helseforetak i Vestfold

Papirløst helseforetak i Vestfold

Når Tønsbergprosjektet går inn sitt syvende byggetrinn er det ikke plass til papir. All prosjektering skal modelleres digitalt. – Dette er sannsynligvis det første IPD-prosjektet i Sykehus-Europa, forteller Inge Aarseth, prosjektleder for den digitale samhandlingen i prosjektet.

  • BIM
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Ambisjonen til sykehusutbyggingen Vestfold er å gjennomføre dette uten bruk av fysiske tegninger, verken i prosjekterings- eller gjennomføringsfasen. I praksis betyr det en byggeplass fri for underlag på papir.

Tønsbergprosjektet (TP) er betegnelsen på utbyggingen av nytt psykiatri- og somatikkbygg i Tønsberg, og markerer avslutningen på hovedutbyggingen når det syvende byggetrinnet avsluttes i 2020. Psykiatribygget som er på 10 800 kvm, skal romme sengeområder og poliklinikker for akutt- og alderspsykiatri. Somatikkbygget som er på 31 000 kvm omfatter blant annet akuttsenter, poliklinikk, nyfødtintensivavdeling og sengeposter.

Mest omfattende IPD i Europa

Ambisjonene til prosjektet er å bygge raskere, billigere og bedre. Sammenliknet med tilsvarende sykehusutbygging er formålet ved dette prosjektet å realisere det 50 prosent raskere (over grunn), 10 prosent billigere og uten byggefeil. Målet er å finne de beste løsningene for å erstatte gamle og uhensiktsmessige bygninger for somatikk og sykehuspsykiatri.

Her skal alle kunne snakke digitalt med alle

Inge Aarseth forteller at sykehusprosjektet arbeider med å etablere en ny og omfattende kontraktsmodell, en såkalt IPD-kontrakt (Integrated Project Delivery). Sentralt i modellen står den tette forbindelsen mellom partene i gjennomføringen, samtidig som prosjektering og raske avklaringer er til felles beste, basert på at alle deltagerne i prosjektet arbeider mot felles målsettinger.

– Så langt jeg kjenner til, er dette den første IPD-kontrakten som til nå er benyttet i Europa, forteller Aarseth.

Vesentlig i IPD-modellen er tidlig involvering fra alle viktige bidragsytere. Det vil si i en prosjektfase når påvirkningsgraden er størst og kostnadene lavest, og risiko plasseres hos dem som har størst mulighet til å håndtere risikoen. Det skal benyttes en åpen bok mellom aktørene der utviklingen av fortjenesten tidlig avtales og fordeles. Gjennom modellen er deltakerne med på å reduserer adgangen til å rette økonomiske krav mot hverandre. Det er prosjektet – og i ytterste konsekvens byggherren – som i fellesskap bærer risikoen.

[factbox id="1"]

Felles digital motorvei

BIM var en forutsetning fra begynnelsen av i Tønsbergprosjektet. Det ble raskt etablert full åpenhet mellom faggruppene, via en såkalt felles digital motorvei.

– Alle rådgiverne, entreprenørene og byggherren er fysisk samlokalisert i et prosjektkontor på sykehusområdet. Her gjennomføres digital samhandling basert på en felles digital plattform, der alle har tilgang til 3D-modeller, dokumenter og informasjon, forteller Aarseth som er prosjektleder for den digitale samhandlingen i prosjektet.

Digital motorvei er en måte å betegne prosjektets digitale samhandlingsplattform. Den er opprettet utenom sykehusnettet for å sikre full åpenhet og optimal prosjektering mellom de tre partene som deltar; byggherreorganisasjon, rådgivergruppe og entreprenør. Motorveien har stor betydning for bruken av BIM. Plattformen er basert på en såkalt VDI (Virtual Desktop Infrastructure), et virtuelt skrivebord som skaper en mer fleksibel IT-infrastruktur som rasjonaliserer kommunikasjon mellom alle faggruppene. Bruken av skrivebordsvirtualisering gir en raskere arbeidsflyt med færre telefoner og møter.

– Med denne nye digitale plattformen får vi full åpenhet mellom aktørene, samtidig som vi har styring på hvem som har skrive- og lesetilgang til de ulike dataene, sier Aarseth.

Han understreker at plattformen ble etablert utenom sykehusnettet fordi det er så mange begrensninger og «vanntette skott» at det viste seg vanskelig å drive samhandling med eksterne parter innenfor den vanlige sykehusplattformen. Aarseth forteller at den digitale samhandlingsplattformen som nå er operativ, har stor betydning for samhandlingen og bruken av BIM i Tønsbergprosjektet.

– Her skal alle kunne snakke digitalt med alle, sier han.

[img id="1"]

Verdens største smartvegg - Big rom

Tønsbergsprojektet benytter en arbeidsform som er utviklet av romfartsorganisasjonen NASA, som kalles Integrated Concurrent Engineering (ICE). På ICE-møtene samles de samhandlende partene fra ulike fag rundt smartveggen i ”Big Room”. Smartveggen er en løsning med flere prosjektorer, som danner én stor skjerm på 10 x 1,3 m, hvor selve veggen har en helt spesiell overflate som gjør det mulig å skrive og tegne digitalt direkte på veggen og kommentere på BIM-modellene som projiseres på veggen, i tillegg til tilleggsprogrammer som skissebord, systematisering av post-it-lapper, etc. Prosjektets leverandør Atea har fått opplyst av leverandørene av smartveggen, eller Huddlewall som den heter, at dette er den største i verden.

VR-briller

Aarseth forteller at 2D-epoken ikke er helt over: Fortsatt vil man veksle mellom 2D-tegninger og 3D-modeller, avhengig av hva man ønsker å se. Målsettingen er at all prosjektering skal skje ved bruk av 3D-modellering, og at 2D-tegningene kun skal hentes ut av 3D-modellen (se mer i faktaboksen)

Ifølge Aarseth høster prosjektet gevinster på flere områder, slik som digital befaring og simulering av arbeidsflyt. For at både prosjekterende og de ulike brukergruppene skal få best mulig innsyn i og forståelse av modellen, vil man blant annet benytte VR-briller (virtual reality) i en komplett BIM-modell med høy kvalitet. Prosjektet har allerede anskaffet flere VR-briller. Det betyr i praksis at klinisk personell og pasienter kan oppleve sykehuset virtuelt før bygget er reist fysisk. Dessuten man kan simulere ulike scenarioer i forkant. Dette planlegges vist i prosjektets besøkssenter, som er under planlegging.

BIM-server

Sykehusbygg og Helse Sør-Øst har anskaffet og etablert en BIM-server i samarbeid med Tønsbergprosjektet. BIM-serveren er en programvare som gjør det mulig å sammenstille og holde styr på de ulike fagmodellene. Løsningen videreutvikles fortløpende sammen med leverandør Jotne, hvorav ny saksmodul (Issue management) omtrent er ferdig. Denne felles serverløsningen gjør det mulig å se alle sykehusbyggene i sammenheng, noe som vil gi driftsorganisasjonen langt bedre oversikt og dypere innsikt i prosjektet, før overlevering. Ved overtakelse av den ferdige modellen etter ferdigstillelse, kan den brukes i FDVU-sammenheng (forvaltning, drift og vedlikehold), spekket med produktdokumentasjon som er lagt inn i løpet av prosjektering og utførelse.

[img id="2"]

Aarseth forteller at det er innen drift og forvaltning av byggene at den virkelige BIM-gevinsten ligger i tiden fremover. Sykehuset i Vestfold valgte allerede fra starten at de nye sykehusbyggene skulle prosjekteres i henhold til åpenBIM i IFC standarden, en åpen løsning som byr på fordeler særlig i store og kompliserte prosjekter. Dette er i samsvar med Helse Sør-Øst sin BIM-strategi.

– Det er en utfordring at byggherrer fortsatt bruker lukkede BIMsystemer, noen som gir lite samhandling mellom tverrfaglige grupper og tenderer til at det bygges øyer mellom faggruppene. Utfordringen ligger i utgangspunktet hos bestiller av bygget, i forhold til kvalitet, tidsbruk og kostnad. Men også for de utførende og prosjekterende.
Løsningen med å benytte åpenBIM basert på IFC standarden, som en felles standard for byggenæringen, er at data blir lett tilgjengelig for alle involverte partnere, forteller Aarseth.

Breeam-Nor

Sykehusutbygging i Vestfold er det første sykehuset i Norge som tar i bruk BREEAM-NOR miljøsertifisering.

BELYSNING/23. februar 2018

Faglig ekspertise på lys må inn allerede i forprosjektet

– Det er viktig at de som skal planlegge belysningen i et bygge- eller oppussingsprosjekt kommer inn så tidlig som mulig i prosessen. Aller helst i forprosjektet. Riktig lys er en forutsetning for at de som skal bruke arealene, vil trives og være produktive der. Planlegging av et lysanlegg handler om å ta hensyn til brukernes behov samtidig som det skal utgjøre en helhet både funksjonelt og estetisk. Belysningen utgjør i tillegg ca. 20% av det totale energibruket i et kontorbygg så sparepotensialet er stort. Les hele saken

Til toppen