Papirløst samarbeid mot felles mål

Papirløst samarbeid mot felles mål

Link arkitektur leder arkitekttjenestene i helseutbyggingen basert på hundre prosent åpen BIM. – Det gjør noe med kulturen. Prosjekteringsteamet arbeider mot byggherrens mål, noe som er en ønskesituasjon for arkitektene, sier arkitekt Steen Sunesen.

  • BIM
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Tønsbergprosjektet er utbyggingen av nytt psykiatri- og somatikkbygg i Tønsberg der ambisjonen er utbygging med maksimal nytte av digitale prosjekt- og prosessverktøy som finnes både i prosjekterings- og gjennomføringsfasen. I praksis betyr det en prosjektering og bygging basert på digitale modeller.

Fremtidens Byggenæring møtte arkitekt Steen Sunesen i Link arkitektur, som var byggherrens rådgiver i tilbudsfasen for å definere krav til BIM og digital samhandling. Han kunne ikke være del av tilbudet på grunn av sin rolle hos byggherren, men ble i etterkant overført til prosjektet som fasadeansvarlig. Vi treffes i det provisoriske, modulbaserte prosjekteringsbygget, der alle disiplinene er samlokalisert, med felles arbeidsrom, mindre møterom og kontorer.

Full åpenhet og optimal prosjektering

Link arkitektur har disiplinledelsen innen arkitektur og ansvar for fasader og innvendige arbeider, samt landskap. Selskapet er del av prosjekteringsgruppen CURA-Group som i tillegg til Link består av Multiconsult, Hjellnes Consult, Erichsen & Horgen, Henning Larsen Architects og Bølgeblikk Arkitekter.

BIM var en forutsetning fra begynnelsen av i Tønsbergprosjektet. Derfor ble det raskt etablert full åpenhet mellom faggruppene, via en såkalt felles digital motorvei, som er en samhandlingsplattform, som skal sikre full åpenhet og optimal prosjektering mellom de tre partene som deltar; byggherreorganisasjon, CURA-Group og entreprenør. Den digitale samhandlingen gir alle tilgang til 3D-modeller, dokumenter og informasjon. Plattformen er basert på en såkalt VDI (Virtual Desktop Infrastructure), som er et virtuelt skrivebord som skaper en mer fleksibel IT-infrastruktur som rasjonaliserer kommunikasjonen mellom alle faggruppene.

– Prosjekteier stiller de beste digitale verktøy til rådighet for at det skal kunne jobbes sømløst og effektivt. Vi arbeider nesten papirløst, og lager ikke referat fra møtene. Saker, oppgaver og vedtak dokumenteres i en felles database som er utviklet av Helse Sør-Øst, forteller Sunesen.

– Vi arbeider hele tiden mot et ferdig bygg. I såkalte ICE-møter tas modellen opp på en stor elektronisk tavle som er koblet opp mot en database som lagrer alle data og saksoppfølging, forteller Sunesen mens vi passerer samhandlingsrommet på vei mot Big Room.

Integrated Concurrent Engineering

Tønsbergsprojektet benytter en arbeidsform som kalles Integrated Concurrent Engineering (ICE). På disse samles de ulike fagene rundt den største smartveggen i verden, i et såkalt ”Big Room”. Metoden er utviklet av NASA, og smartveggen er en løsning med flere prosjektorer, som danner én stor skjerm på 1,3 X 10 meter som gjør det mulig å skrive og tegne digitalt direkte på veggen og kommentere på BIM-modellene som projiseres på veggen. I tillegg har man tilleggsprogrammer som skissebord og en systematiseringsplan der man benytter post-it-lapper.

– Vi arbeider utradisjonelt, fortsetter Sunesen. – Vi utarbeider ikke med dokumentasjon slik man vanligvis gjør i prosjektene. I forprosjektet, som skal leveres før jul, arbeider vi kun på BIM-modellen. Vi lager ikke oppdaterte tegninger underveis. Vi kan det, men tar kun ut tegninger når vi har behov, eksempelvis når vi skal utarbeide rammesøknader over jul.

– Det finnes heller ikke referater fra møtene i tradisjonell forstand. Underveis i prosjektet kommer de ulike faggruppene og enkeltpersoner med kommentarer i form av notater skrevet direkte på smartveggen sammen med utsnitt fra modellen. Alt lagres i en felles database. Poenget er at vi ikke skal bruke ressurser som ikke skaper verdi for prosjektet. I denne fasen tar vi ut informasjon som er relevant til styret, forteller han.

Påvirker hverandre faglig

Sunesen forteller at prosjektmålene til Tønsbergsprojektet er reelt utfordrende, der ambisjonen er å bygge raskere, billigere og bedre. Målet er å realisere bygget 50 prosent raskere (over grunn), 10 prosent billigere og uten byggefeil. Men med tradisjonelle metoder og møteformer er det umulig å oppfylle krav til kvalitet, tid og kostnader i samme prosjekt. Redusert tid vil gå på bekostning av kvalitet, høy kvalitet vil bli dyrere, forteller han.

– Men sammen med byggherre skal vi bevise at det er mulig å oppfylle alle tre faktorene samtidig, forteller han, og sier at BIM-modellen skal være så godt utarbeidet at de unngår skader på byggeplass som er så alvorlige at det stopper produksjonen, sier han.

[img id="1"]

Sunesen mener at arbeidsformen som utvikles i Tønsbergprosjektet åpner opp for at arkitekten mye raskere kan påvirke byggets funksjonalitet, drift og uttrykk. Han er glad for at tiden som går med i prosessen mellom aktørene blir avkortet.

– Dette bidrar til at beslutningssyklusen mellom arkitekt og de andre faggruppene gir et bedre og mer detaljert design, fordi vi sitter samlokalisert og arbeider på en og samme modell. Eksempelvis påvirker dette tiden som går med fra noen etterspør en informasjon i et annet fag til man får svar. Det som vanligvis kan ta 14 dager reduseres til én dag, forteller han.

Sunesen forteller at den store gevinsten med samlokaliseringen for arkitektene er nærhet til de andre fagene.

– Det sosiale betyr det mye. Man blir kjent. På den positive måten glemmer jeg av og til at jeg er arkitekt og fanebærer for mitt fag. Jeg har naturligvis et konkret ansvar gitt min rolle som arkitekt, men tradisjonelle motsetningsforhold opplever vi ikke like sterkt. Vi påvirker hverandre faglig. Ved å være sammen hele tiden lærer jeg å forstå synspunktene til de andre fagene, samtidig som de andre tenker mer arkitektur når de skal foreslå tekniske løsninger. Samlokaliseringen åpner opp for en mer tverrfaglig kultur takket være at dette er et IPD-prosjekt, en samspillskontrakt der man skiller kostnad fra gevinst.

IPD-prosjekt

Forprosjektet er organisert som et IPD-prosjekt, en modell gir et sømløst samarbeid og korte beslutningsprosesser. Det vesentlige med IPD-modellen er tidlig involvering fra alle de viktige bidragsyterne. Det vil si i en prosjektfase når påvirkningsgraden er størst og kostnadene lavest, plasseres risiko hos dem som har størst mulighet til å håndtere den. Det skal benyttes en åpen bok mellom aktørene der utviklingen av fortjenesten tidlig avtales og fordeles.

Denne samarbeidsformen gir mindre byråkrati, men det er selvsagt en fare for at vedtak ikke dokumenteres tilstrekkelig for ettertiden. Det man opplever er at dette gir stor åpenhet og rom for diskusjon, og mindre fokus på tradisjonell leveranse. Man har mer fokus på det som de enkelte opplever som de reelle utfordringer som skal løses tverrfaglig, enn det som tradisjonelt blokkerer arbeidet innad i disiplinene.

– Her jobber vi som én juridisk institusjon selv om jeg representerer Link arkitektur, faget og min rolle som arkitekt. Men jeg må ta ansvar for at de andre lykkes, like mye som jeg skal lykkes med mine ting. Det gjør noe med kulturen, sier han som forteller at her er det så langt ingen som rykker ned i fagenes respektive skyttergraver og subkulturer.

Alle må ta ansvar for helheten

Prosjekteringsteamet arbeider mot byggherrens mål, noe Sunesen mener er en ideell situasjon og en ønskedrøm for arkitekter som er opptatt av helhet.

– At vi kan tenke helhet gjør at også de andre faggruppene må tenke helhet. Det hjelper også oss arkitekter å vite at alle må ta ansvar for helheten.

– Jeg ønsker å være med i denne utviklingen som blant annet Tønsbergprojektet skaper, derfor har jeg utdannet meg som prosjektleder og kastet meg på BIM og VDC. Ikke bare for å spesialisere meg, men fordi jeg ønsker å være en bedre arkitekt, forteller Sunesen som også har vært leder av interesseorganisasjonen BuildingSmart Norge, som utvikler og implementerer felles standarder for digitalisering og effektivisering av bygge- og anleggsnæringen.

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen