Oslo Bussterminal i MAD´s visjonære design.
Oslo Bussterminal i MAD´s visjonære design. (Illustrasjon: MAD arkitekter)

Parametrisk design/visuell programmering inntar byggebransjen

I et landskap av idéer og parametre er det bare fantasien som setter grenser.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Verden løper alltid videre. Noen ganger uten å ta med seg verdiene vi kjenner, verdiene vi og bransjen har høstet gjennom år med erfaring. Ikke så med parametrisk design. Systemet bygger på etablert fagkompetanse og åpner nye dører, uten å lukke de som er.

Så hva er egentlig Parametrisk Design? Nøkternt forklart bygger parametrisk design på en algoritme – som pr definisjon er en presis beskrivelse av en serie arbeidsoppgaver. I bunn og grunn er det et verktøy bare, et verktøy du og selskapet utvikler gjennom visuell programmering.

Ved å benytte parametrisk design er det skapt så utrolig mange spennende former og bevegelser i landskapet. Men er det så enkelt i bruk for alle, og hva med forholdet mellom den gode idéen og den digitale fasiten? Kan vi ane arkitektens varme fingeravtrykk på fremmede speilfasader, og på trekonstruksjoner som smyger seg fritt og mykt mot himmeltaket – eller er det rom for konflikter?

Vi har snakket med erfarne brukere, mennesker med ulike ståsteder, profesjoner og erfaringer, mennesker som forholder seg til parametrisk design på daglig basis.

Balanse og parametrenes viktighet

Litt ut av det blå ringer vi arkitektkontoret Helen og Hard. Der treffer vi Aina Sand Telhaug, arkitekt med 4 års fartstid i selskapet. Hun er opptatt av spreke trekonstruksjoner, og forteller at Helen og Hard har et nært og godt samarbeide med det østeriske geniet Herman Blumer. Blant annet samarbeidet de om båthallen NAVET på Odderøya ved Kristiansand, for Vest Agder museum.Dermed er vi på temaet parametrisk design, som Telhaug har et balansert syn på, utfordringen er å bruke verktøyet riktig. Samtidig er nytteverdien uomtvistelig, særlig når samtlige vinduer i et leilighetsbygg har ulik utforming, men skal ha samme mengde dagslys. Det er uansett viktig å ha beina på jorda, kna prosjektet litt, vite at det er de helt riktige parameterne resultatet vil hvile på.

Det er ulik kompetanse i Helen og Hard, forteller Telhaug, man utfyller hverandre, oppgaver løses gjennom samarbeide. Fluks, sier hun, og bringer dermed samtalen inn på Block Watnes nye eneboligprosjekt som Helen og Hard vant for noen måneder siden. Da snakker vi plutselig om parametrisk design i kombinasjon med bærekraft, om det å bygge hus innenfra og ut, om liv i forandring, om at to hus aldri behøver være like. Livsløp-standard het det før, når en tegnet et hus du skulle kunne leve i fra start til mål. Flukshus går noen skritt videre og vektlegger fleksibilitet og nærhet til livet, naturen og hverandre. Ideen er modulbasert, du kan starte med et lite hus, en kjerne, og utvide med moduler etter behov. Block Watne kaller det målsøm - et arkitekttegnet ferdighus om du vil.

Èn oppskrift, hundre varianter

Det er travelt på MAD´s tre arkitektkontorer som holder hus i henholdsvis Bergen, Oslo og Stavanger. Ole Grødem er kontorets mann på teknologi, til daglig én av rundt 80 kolleger. Mangfoldet i staben, forutsatt at det er sant som noen sier at arkitekter tar med seg selv inn i tegningene, vises i spranget i prosjektene som presenteres på websiden deres.Blant dem er praktbygget i nye Moss Sentrum, forslaget til et nytt og elegant Tryvannstårn, og en sjenert liten garasje for selvgående gressklippere.

Det kreves mer av arkitekter enn av ingeniører i forhold til parametrisk design i praksis, forstår vi Grødem rett. Ingeniørene har færre regler og parametere å forholde seg til og omfavner programmet entusiastisk. Arkitektene har litt lenger vei å gå. Flaskehalsen kan oppstå mellom idéskaper og programmerer – det bildet en har i hodet kan se annerledes ut etter programmeringen. Men alt blir stadig enklere, det har skjedd mye bare de siste årene og mulighetene er vid åpne.Parametrisk design brukes også i planarbeid, og arkitekter kan skape komplekse fasader og regulerer alle vinduene slik at hvert enkelt får optimale solforhold. Og i tegningsprosessen kan man lage ett design, en ”oppskrift”, og ut kommer hundre forskjellige varianter, hver enkelt koblet mot energimodellering. Og alle med arkitektens tydelige signatur.

Livet, drømmene og virkeligheten

Mikkel Lehne driver Void, etmultidisiplinert designstudio, sammen med fire andre partnere, og noen til.Èn av dem er arkitekt og flere er designere. Alle befinner seg dypt inne i teknologiens verden. På spørsmål om hva de konkret arbeider med, er svaret at virksomheten befinner seg i skjæringspunktet mellom arkitektur, design, teknologi og kunst som gir seg uttrykk i fysiske interaktive opplevelser. Eller sagt slik det står på hjemmesiden deres: ”Constructing bridges across the void that separates our vitual lives from real experiences.”Void jobber både i fysiske rom, og utendørs. Eksempelvis har installasjonen ”Eiris”, som er laget i samarbeid med designbyrået Anti i Bergen, fast tilhold i en foajé i byen mellom de syv fjell. Eiris er en plexi speilfolie-skulptur med 3D-kameraer som responderer interaktivt på beboere som passerer forbi, mens den publiserer nyheter fra medienes Facebook-sider.

Void´s installasjoner skaper tydelig undring hos publikum, som på paviljongen til oljeselskapet Lundin Norge under ONS-messa i Stavanger. Senere er installasjonen blitt permanent på selskapets hovedkontor i Oslo. Besøker du Void´s nettside vil du oppleve installasjonene deres som vakre, ofte flyktige. Lehne forteller at de har hatt flere oppdrag for aktører innen kunst og musikk, som maleren Bjarne Melgaard og musikkgruppen a-ha. Og ja, de bruker parametrisk design.Hvordan de arbeider og skaper ellers får du et større innblikk i på seminaret. Joakim Wiig Hoen, partner i Void, er en av foredragsholderne.

12. februar holder GRAPHISOFT Norge seminar om parametrisk design på Felix Konferansesenter i Oslo.

JURIDISK/25. april 2019

Kjøper har fortsatt risikoen for om tomten kan utnyttes

Høsten 2018 avsa Høyesterett dom hvor kjøpet av en boligtomt ble hevet, da det viste seg at tomten var ubebyggelig som følge av et offentligrettslig byggeforbud. Enkelte har oppfattet at dette kunne være en oppmyking av kjøpers risiko og at det nå er mindre behov for å sjekke tomten grundig før kjøp. Les hele saken

Til toppen