Powerhouse Brattøra i Trondheim vil bli landets største nybygde plusshus når det står ferdig til våren. Taket vil bli dekket av solcellepaneler.
Powerhouse Brattøra i Trondheim vil bli landets største nybygde plusshus når det står ferdig til våren. Taket vil bli dekket av solcellepaneler. (Foto: Byggutengrenser)

Powerhouse – bygg med energioverskudd

Om et drøyt halvår står Powerhouse Brattøra ferdig. Kontorbygget sentralt i Trondheim er blant de mest miljøambisiøse bygg i Norge. Her har alle parter anstrengt seg for å nå målet. – Bygget vil i sin brukstid generere mer energi enn det som blir brukt både i produksjon av materialer, bygging, drift og rivning, forklarer Sverre Smeplass i Skanska.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Om målet er et bærekraftig bygg, så er det flere tilnærminger til hvordan man løser det. Powerhouse har valgt en tydelig og målbar vei: Bygget skal gi mer energi enn det tar. Alt inkludert.

– Det er et absolutt mål, og det har vært førende for alt vi har gjort hele veien i prosjektet, forklarer Sverre Smeplass, betongteknolog i Skanska og en av landets ledende fagpersoner på betong.

Arkitekt for bygget er Snøhetta, og byggherre er Entra. Skanska er entreprenør – og vil selv være blant leietakerne i bygget når det står ferdig i mars neste år.

– Ja, her i denne etasjen vil vi sitte. Det gleder jeg meg til. Det blir lyse, fine lokaler. Lys kommer inn både fra utvendig fasade og gjennom det ovale atriet. Dagslyset er med på å redusere bruk av lyskilder inne – også en del av det totale energiregnestykket, forteller Smeplass og viser rundt i etasjen hvor Skanska skal være. Betongarbeidene er ferdige, fasaden er i ferd med å bli sluttført, men det meste gjenstår innvendig.

Bilde fra en av dekkestøpene. Armeringskablene som senere skal bli spent opp ses tydelig der de strekker seg fra vegg til vegg og rundt ovalen i midten. Foto: Skanska

Lekre søyler og slanke dekker

– Sjekk den overflaten på betongsøylene! Disse er vi utrolig fornøyde med, sier betongteknologen og klapper fornøyd på en av søylene i etasjen. De er støpt i pappforskaling med en innvendig plastfolie, og den glatte betongen skinner som den er polert.

Søylene er lekre – og nødvendige – men det er betongdekkene som har vært en av nøklene til å oppnå de strenge miljømålene til bygget. De 24 cm tykke etasjeskillene er plass-støpt og etterspent.

– Etterspente massive betongdekker er totalt overlegent i en konstruksjon som dette med store spenn og kompleks geometri, forklarer betongteknologen.

Betongteknolog Sverre Smeplass i Skanska har lagt ned mye arbeid i å få betongen i Powerhouse så energigjerrig som mulig. Foto: Byggutengrenser

Etterspenningen muliggjør en slankere konstruksjon og en friere plassering av søyler og bæring. Og betongen er skreddersydd til prosjektet, basert på en sement med 50 % flygeaske, 40 % portlandklinker og 10 % silika. Den høye andelen flygeaske og silika bidrar til en vesentlig reduksjon av karbonavtrykket til betongen, men gir også tekniske utfordringer som betongprodusenten og entreprenøren må løse.

– Den betongblandingen krever nøye oppfølging av temperatur- og fasthetsutvikling. Og med tanke på energibruk i bygging så vil vi også prøve å begrense bruk av ekstern oppvarming. For å takle dette på kalde vinterdager brukte vi akselerator i betongen slik at vi raskt kunne legge isolasjonsmatter på dekkene og dermed ta vare på den varmen som ble generert i herdingen. Dette viste seg å fungere helt utmerket!

Produksjonsleder Leif Øyen (t.v.) og betongteknolog Sverre Smeplass i Skanska kan konstatere at Powerhouse nærmer seg ferdigstillelse. Det klimaambisiøse bygget skal stå innflyttingsklart til våren. Foto: Byggutengrenser

Kortreist betong

Det er Unicon som har levert betongen til prosjektet. Og med fabrikkens beliggenhet bare en kilometer unna byggeplassen kan man trygt si at betongen er av det kortreiste slaget!
 
Den rigide målsettingen på energibruk har gitt utfordringer underveis. For eksempel ble det på et sent tidspunkt valgt å bruke massivtre i takkonstruksjonen. Dette medførte større vekt, og dermed endrede dimensjoner på bæringen.
 
– I dette prosjektet innebærer det at vi ikke bare måtte omprosjektere bæresystemet, men også justere energiregnskapet for prosjektet. Det ble en del ekstraarbeid! Med tidligere og bedre detaljprosjektering kunne vi nok unngå noe av dette, det ser vi jo, konstaterer Smeplass.
 
– På den andre siden ser vi også hvor viktig det er å bruke materialer som har lang levetid. Blant annet gir teppene i bygget like stor total energibelastning som betongen, fordi de må byttes ut flere ganger i byggets levetid.

Et "outstanding" bygg

Fra utsiden – og når du kommer gående fra jernbanen – vil det etterhvert være de store flatene med solcellepaneler og den karakteristiske ovale åpningen i det skrå taket som blir byggets signatur. Solcellepanelene skal selvsagt gi den nødvendige energitilførselen. Den sentrale beliggenheten gjør også at brukerne i huset enklere kan belage seg på kollektivtransport.

Bygget med sine 8 etasjer og drøyt 18.000 kvadratmeter vil bli miljøklassifisert som BREEAM Outstanding, og vil være Norges største nybygde plusshus når det står ferdig til neste år.

LANDSKAPSARKITEKTUR/ 7. desember 2018

Studentby med blågrønn ramme

Campus Ås skal få nesten 800 nye studenthybler i massivtre. Swecos rådgivere har vært med på prosjektet fra dag én. – Det er stor stas å få følge et prosjekt helt fra tidlig fase til realisering, sier Swecos landskapsarkitekt Ingrid Fallet. Les hele saken

Til toppen