Statssekretær Atle Simonsen.
Statssekretær Atle Simonsen. (Foto: Marte Garmann)

Regjeringen vil endre fagopplæringen

– Det legges opp til en endring av opplæringen i den videregående skolen. Vi kan ikke ha det slik at den som skal bli frisør, skal ha samme grunnopplæring som den som skal bygge hus eller båter, slik det har vært til nå.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Statssekretær Atle Simonsen presiserer likevel at dimensjonering av skoletilbudet, dvs. opprettelse og nedlegging av klasser, er fylkeskommunenes (skoleeier) ansvar. Når fylkeskommunene arbeider med dimensjonering, må de både ta hensyn til elevenes rettigheter (rett til 1 av 3 ønsker) og behovene i arbeidsmarkedet. I planleggingen av neste års skoletilbud skal fylkeskommunene legge fram saker for yrkesopplæringsnemndene. Y-nemndene er rådgivende organer oppnevnt av fylkeskommunene. De representerer partene i arbeidslivet og elev-/lærlingorganisasjoner på fylkesnivå. Yrkesopplæringsnemnda er fylkenes viktigste kilde til informasjon om arbeidslivets behov.

Premisser

– Hvem bør gi premissene for etablering /nedleggelse av yrkesfaglinjer i fremtiden? a) 16-åringens 1. prioritet b) Overordnede politiske styringssignaler c) Bedriftenes/bransjenes fremtidige behov? (I Oslo ble f. eks nylig en yrkesfaglig linje (maler) nedlagt på bakgrunn av elevenes førstevalg).

– Det er viktig at det er samsvar mellom antall læreplasser og antall elever. Hvis skolen oppretter klasser innenfor et område der det ikke er læreplasser, risikerer man at mange står uten læreplass når de har gått to år på skole. Det er å gjøre ungdommen en bjørnetjeneste og det utdanner dem til ledighet. For å bedre dette, har departementet derfor gitt midler til et IT-verktøy som gir fylkeskommunene et bedre kunnskapsgrunnlag når de skal treffe beslutninger om skoletilbudet. Det er samtidig utfordrende å finne den riktige balansen, ikke minst å forutse endringer i bedriftenes rekruttering av lærlinger gitt for eksempel konjunktursvingninger, forteller Simonsen.

Byggebransjen bør, som alle andre bransjer, markedsføre og vise frem alle de mulighetene som finnes i egen bransje.

- Atle Simonsen

– Når regjeringen har kommet med signaler om at spesialisering skal komme på et tidligere tidspunkt i utdanningsløpet enn nå, betyr det en helt eller delvis reversering av tidligere utdanningsreformer?

– Vi kan som sagt ikke ha det slik at elever som skal bli frisører skal ha samme førsteår og opplæring etter de samme læreplanene som de som skal bli båtbyggere, slik det har vært til nå. Elevene vil få spesialisering fra første året. Endringene vi gjør skal bidra til at elevene får lære mer om faget de faktisk skal jobbe med. Vi utvider fra 8 til 10 utdanningsprogram. Vi deler også flere programområder, bl.a. på bygg og innenfor matfag. Dette gjøres på bakgrunn av tilbakemeldinger fra både partene i arbeidslivet og evaluering av Kunnskapsløftet, som sa at dagens struktur ga for lite sammenheng mellom læreplaner og opplæring i hele opplæringsløpet, og for lite mulighet til spesialisering. Dette sammen med at vi yrkesretter fellesfagene håper vi vil gjøre yrkesfagene mer motiverende slik at flere fullfører, understreker statssekretæren.

Forutsigbarhet

– Det er mye snakk om «riktige rekrutteringsgrep». Hva mener departementets politiske ledelse dette bør være i forhold til byggebransjen?

– Det er viktig med forutsigbarhet. Det vil si at elevene vet at det er læreplasser og jobb å gå til. Et eksempel er den lokale «læreplassgaranti» som man f.eks. har gjort i Akershus innenfor bygg. Her har fylkeskommunene og fem opplæringskontorer inngått en samarbeidsavtale om at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. Det er positivt, men det forutsetter at man arbeider aktivt med å sikre nok læreplasser.

I år er det også yrkesfagenes år, hvor vi forsøker å sette spesielt fokus på alt det positive ved yrkesfagene.

- Atle Simonsen

– Kan regjeringen tenke seg å komme med spesielle tiltak for å bidra til opprettholdelse av de «små» byggefagene, slik som maler, murer og/eller blikkenslagere?

– Denne regjeringen har vært opptatt av at flere søkere på yrkesfag skal få læreplass og kunne fullføre til fag- eller svennebrev. Nå får rekordmange læreplass. Denne utviklingen må fortsette, og vi jobber derfor kontinuerlig med dette. I år er det også yrkesfagenes år, hvor vi forsøker å sette spesielt fokus på alt det positive ved yrkesfagene. Flinke fagarbeidere ser løsninger, de vet hvordan de skal omsette teori til noe som faktisk virker, de får ting til å fungere, minner han om, og legger til:

– Vi gjør en rekke endringer i strukturen som skal bidra til å gjøre fagene mer relevante. Vi innfører bl.a. et eget Vg2 for betong og mur. I dag har disse et felles andre år med de som skal bli tømrer. Vi gjør også en slik endring for ventilasjon- og blikkenslagerfaget og tak- og membranfaget, som får et eget Vg2 sammen med isolatørfaget. Disse endringene skal bidra til at elevene får mer til å fordype, slik at de kan lære mer om faget de skal jobbe med før de begynner i lære. Minner samtidig om at det er fylkeskommunene som skoleeiere som har ansvar for skoletilbud, og at bransjene selv kan påvirke dette gjennom å rekruttere lærlinger til fagene, samt å samarbeide med skolene/fylkeskommunene om tilbud. 

Markedsføring

– Det har vært sagt fra politisk ledelse at byggebransjen bør bli flinkere til å markedsføre sine fagområder. Har departementets ledelse noen tanker om hva en slik økt innsats eventuelt kan bestå i?

– For første gang på mange år fordelte elevene seg likt mellom yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram da vi la frem søkertallene til videregående opplæring tidligere i år. Byggebransjen bør, som alle andre bransjer, markedsføre og vise frem alle de mulighetene som finnes i egen bransje, både som lærling, fagarbeider og ikke minst hva som er mulig dersom man bygger kompetansen videre med å gå på for eksempel fagskole. De bør jobbe spesielt mot ungdomsskolen, i tillegg til de som allerede er i videregående. Bygg- og anleggsteknikk var det studieprogrammet som økte mest ved årets opptak. Dette er en gledelig utvikling både i og utenfor bransjen, men vi skal fortsette med å holde trykket oppe slik at enda flere velger dette, sier han med ettertrykk.

– Kan departementet peke på tiltak som er satt i verk i «yrkesfagenes år», og som trolig vil kunne bidra til økt rekruttering til yrkesfagene?

– Jeg vil trekke fram tre helt konkrete eksempler. Det ene er aktiviteten «læreplassjeger» der fylkeskommunene og partene i arbeidslivet satte fokus på arbeidet med å rekruttere flere lærebedrifter. Det andre er en kampanje i sosiale medier som blir iverksatt denne uken med små filmer rettet mot elever i ungdomsskolen og mot deres foreldre. Vi vet jo at foreldre er viktige rådgivere i de unges valg av utdanning. Kampanjen heter «Forspranget» og den er ganske morsom. Den tredje tingen jeg vil trekke fram er utstillingen som har vært på Teknisk Museum de siste par ukene. Den handler om framtidens yrkesfag og skal bidra til at flere ungdommer blir interessert i yrkesfag.

I tillegg tror jeg løftet vi gjør for fagskolene sørger for at ungdom ser at yrkesfag ikke er en endestasjon, men en mulighet for å bygge videre kompetanse er viktig. Fra i høst vil det også bli mulig å bytte fra studiespesialiserende til yrkesfag, uten å gå om igjen.

TRE/10. desember 2018

Mener prefabrikkert konstruksjon er en bedre måte å bygge på

Blueprint Robotics produserer prefabrikkerte, tilpassede treelementer til husbygging. Alle elementene inkluderer Kerto® LVL-produkter (laminert finertre) fra Metsä Wood. Begge selskapene mener at prefabrikkert trekonstruksjon kan gjøre byggeprosessen rask, enkel og grønn. Les hele saken

Til toppen