Skolebygg for lavutslipps- samfunnet

Skolebygg for lavutslipps- samfunnet

Nye Heimdal videregående skole skal være best i klassen på miljø, og bygges som et nullutslippsbygg med passivhusstandard. Taket vil utstyres med solcellepaneler og vinduene med automatisk solskjerming.

  • breeam
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Resultatet er en beregnet energibruk på ca. 37 kWh per kvm per år i skoledelen, en tredel av de skjerpete kravene i TEK 10.

– Det er en kompleks prosess og vi har høye ambisjoner for prosjektet. Vi kjenner ikke til at noen har oppnådd så gode energitall på større undervisningsbygg, sier prosjektleder Marit Sollien i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

[factbox id="1"]

Utfordrer byggebransjen

Sør-Trøndelag fylkeskommune valgte å gå for konkurransepreget dialog og EPC-kontrakt.

– Vi ønsket nye løsninger og ville utfordre leverandørene. Med ”konkurransepreget dialog” fikk vi muligheten til å utvikle prosjektet videre før vi tok et valg. Dessuten kunne vi bli mer sikre på at tilbyderne vet hva de går til og at de kan levere, sier Sollien.

Åtte prekvalifiserte team som besto av entreprenører, arkitekter og rådgivere, fikk 200 000 kroner hver for å delta i en første konseptuell fase på 3-4 måneder. Runde to var en intensiv dialogperiode, der de tre gjenværende teamene fikk 2,5 millioner kroner hver for å levere tilbud. Sollien mener det var vel anvendte penger.

Vi kunne fokusert på trauste robuste bygg med lavt energiforbruk, men det er lite innovativt

– I tidligfasen har man mest påvirkningskraft, så det er fornuftig å legge inn ressurser der. Det koster mye å utvikle et prosjekt i etterkant også, så her ga vi oss selv større frihet til å velge det beste forslaget, sier hun.
Skanska har samarbeidet med Rambøll/KHR arkitekter i prosjekteringen og planleggingen.

– Vi vil helst være med og utforme slike prosjekter fra den spede start, og det har vi fått mulighet til her, sier regiondirektør Trond Krogstadmo i Skanska.

[img id="1"]

Bydelssentrum

Hele byggeprosjektet blir på totalt ca. 30 500 kvm, med en total kostnadsramme på 1,1 milliarder kroner. Det inkluderer kultursal, ny idrettshall, klubbhus og infrastruktur. Skolen skal ha plass til 1140 elever, og etter planen stå ferdig til skolestart i august 2018. Skolen får en egen kultursal med scene og 350 publikumsplasser. I tillegg oppføres det en ny idrettshall, som har fått navnet «Kolstad Arena», med tribunekapasitet på 2500.

– Vi skal også bygge et nytt klubbhus for Kolstad fotball på ca. 700 kvm, samt et parkeringsanlegg med plass til 100 biler i tilknytning til skolen, forteller Krogstadmo.

Prosjektet løses som en totalentreprise, og Skanska har hatt med seg Rambøll/KHR Arkitekter i utformingen. Anlegget får en del innovative tekniske løsninger, og det er inngått en EPC-kontrakt der Skanska forplikter seg til å levere på disse løsningene også i de første driftsårene.

– Det er mye nye teknologi, og den må fungere – og etter noe innkjøring så vil den det. Dette er vi ikke bekymret for. Vi har kontroll på teknologien, og så lenge fylkeskommunen klarer å drifte bygget i henhold til de instrukser som lages så skal dette gå bra, mener Krogstadmo.

[img id="2"]

– Vi kunne fokusert på trauste robuste bygg med lavt energiforbruk, men det er lite innovativt. EPC-kontrakten har gitt fylkeskommunen som byggherre en trygghet for å satse utradisjonelt. Etter fem år er vi sikre på at alle tekniske systemer fungerer slik de skal, sier Sollien.

Innovative løsninger

Gjennom dette prosjektet viser Sør-Trøndelag fylkeskommune vei for andre offentlige aktører og byggebransjen. Med innovative, bærekraftige og energivennlige løsninger bygger de for lavutslippssamfunnet.

– Utviklingen skjer veldig fort – og det er bra, både for miljøet og brukerne. Vi ser at vi får det til, og når noe går foran kommer andre etter. Når flere jobber mot samme mål så blir ikke utfordringene så store, sier Sollien.
Her benyttes velprøvd varmepumpeteknologi, der en for hver kWh med strøm får tilbake fire kWh med varme. For å oppnå en god klimabalanse, vil prosjektet også ta i bruk en biogassdrevet varmekraft-maskin (CHP).

– Skolen vil også få vinduer med elektrokromatisk glass. Ved hjelp av svak spenning vil vinduene automatisk tones for å redusere solinnstråling og energibehov til kjøling, forteller Krogstadmo.

Både elevene og de som er så heldige at de får sin arbeidsplass her skal merke at det er et sunt bygg

Energi- og miljøløsninger skulle være en sentral del av konseptet, og Sør-Trøndelag fylkeskommune inngikk partnerskap og samarbeid med forskningssenteret ZEB (Zero Emission Buildings) før oppstart. Med et totalareal på over 30 000 kvm har de energieffektive nybyggene, Heimdal videregående skole og Kolstad Arena, vært det største enkeltstående prosjektet i ZEB-programmet.

– Både vi og konkurransedeltakerne fikk tilført mye kunnskap underveis fra forskningsmiljøet. Teamene syntes det var veldig spennende, og det så vi også i kvaliteten på forslagene. Det er gøy å jobbe med et prosjekt der alle er så fremtidsrettet og åpne for nye løsninger, sier Sollien.

Godt inneklima

[img id="3"]

Skolebygget skal oppfylle minstekravet til passivhus, og være klimanøytralt gjennom året. I tillegg skal klimabelastningen tilknyttet materialbruken være minst 20 prosent lavere enn skolebygg hvor det ikke er tatt hensyn til klimavennlige materialer.

Overskuddsvarmen blir levert til skolens nærmeste nabo Husebybadet, som er eid av Trondheim kommune. Strømmen vil benyttes internt i bygget.

– Totalt skal hele komplekset produsere mer energi enn det som brukes. Nå jobbes det med Trondheim kommune om legge til rette for å selge overskuddsvarme ut på fjernvarmenettet, sier Krogstadmo.

– Både elevene og de som er så heldige at de får sin arbeidsplass her skal merke at det er et sunt bygg, hevder Krogstadmo.

– Skolen er veldig gunstig plassert med lett adkomst fra et stort område. Vi jobber for å få på plass kollektivløsninger. Og hvem vet, kanskje den nye superbussen kan gå i en sløyfe der oppe, sier Sollien.

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen