TAR NYE GREP: Utvikling- og markedsdirektør Øyvind Leistad presenterer nye Enova-tilbud.
TAR NYE GREP: Utvikling- og markedsdirektør Øyvind Leistad presenterer nye Enova-tilbud. (Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien / Enova)

Slik skal Enova få fart på energieffektiviseringen av bygg

Til tross for at mange tiltak er lønnsomme går det for tregt med energieffektiviseringen av bygg. Nå utlyser Enova en konkurranse for å få fram ideer til forretningsmodeller som kan få fart på markedet. Samtidig varsler de endringer i støttetilbudet til eksisterende bygg.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Bygg står for en stor del av energi- og effektbehovet i Norge. Samtidig ser vi at overgangen til lavutslippssamfunnet vil kreve et sikkert, effektivt, og så godt som hundre prosent fornybart energisystem. Vi vil derfor være tjent med å finne lønnsomme forretningsmodeller som kan frigjøre energi fra bygg- og eiendomssektoren, sier utviklings- og markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Enova lanserer derfor en konkurranse for å finne nye forretningsmodeller for ulike energitjenester som kan utløse det store potensialet vi har for redusert energi- og effektbruk i norske bygg. De beste forslagene kan få inntil 1 million kroner for å videreutvikle sitt konsept.

– Vi vet at det er et stort potensial for lønnsom energieffektivisering som ikke blir tatt ut. Vi vet også mye om hvorfor dette ikke skjer: Mange byggeiere mangler kompetansen til å etterspørre energieffektive tiltak, den økonomiske gevinsten kan fremstå som liten for den enkelte leietaker og byggeier, og rehabilitering og oppussing kan oppleves som en krevende prosess med alt det medfører av planlegging og koordinering med leverandører og leietakere. Spørsmålet blir da: Hvordan kan vi sørge for at de lønnsomme tiltakene likevel blir gjort?

Åpen konkurranse

Enova mener løsningen ligger i å stimulere de aktørene som ser forretningsmuligheter i å få ned energibruken i bygg- og eiendomsmarkedet.

Utviklingsdirektør Øyvind Leistad i Enova med innlegget "Enova tar byggsektoren mot lavutslippssamfunnet" i byggsesjonen på Enovakonferansen.

– De som knekker koden vil potensielt kunne ta del i et marked på mange milliarder kroner i året, bare ved å gjennomføre det som fremstår som bedriftsøkonomiske lønnsomme tiltak. Og det finnes aktører med forretningsmodeller som har lykkes allerede. Vi ser for eksempel at flere norske kommuner har redusert energibruken sin med 30 prosent gjennom såkalte energisparekontrakter, samtidig som firmaene som har påtatt seg å gjennomføre tiltakene sitter igjen med en rimelig fortjeneste.

Konkurransen Enova nå utlyser har som formål å få fram flere løsninger og forretningsmodeller som på sikt kan gi oss et livskraftig energitjenestemarked.

– Digitaliseringen og framveksten av ny teknologi, og det økte fokuset på energi og klima fra både myndigheter og finansbransjen gjør at det er store muligheter nå. Vi vil komme i kontakt med de som ønsker å gripe disse mulighetene. Nøyaktig hvilke løsninger og forretningsmodeller som er de beste, vet vi rett og slett ikke. Det er derfor vi etterspør nye forslag.

Søknadsfristen for konkurransen er 30. mai.

Beste tilgjengelige teknologi

Enova vil fortsatt tilby økonomisk støtte til energieffektivisering av eksisterende bygg, men framover vil de rette støtten inn mot de som tar i bruk beste tilgjengelige teknologi ved rehabilitering og oppgradering.

– Ved å stimulere flere til å ta i bruk de beste løsningene blir energioppgraderingene av bedre kvalitet. Samtidig vil det bidra til at de beste løsningene vinner frem i markedet og etter hvert kan utkonkurrere det som i dag er hyllevare. Slik vil de på sikt endre markedsstandarden for rehabilitering og oppgradering, sier Leistad.

Han viser til at dette også har vært en viktig effekt av Enovas støtte til byggsektoren tidligere. Blant annet har Enova sett at U-verdien til vinduer har blitt stadig lavere. Et annet eksempel på markedsutviklingen er kjølediskene i dagligvareforretningene som tidligere var uten deksler og lokk, og dermed svært lite energieffektive. Nå ser du ikke slike gammeldagse løsninger nesten i en eneste butikk.

– Vi skal fortsette å flytte standarden. Da må vi prioritere de aktørene som strekker seg lenger enn å bruke tradisjonell hyllevare. Da får vi varig markedsendring raskere, sier Leistad.

I sum mener Enova at de grepene som nå tas vil ta byggsektoren raskere mot lavutslippssamfunnet.

– Vi tror det er helt nødvendig å tenke nytt på dette området, og vi skal få med oss innovative aktører i energitjenestemarkedet og ambisiøse byggeiere slik at vi lykkes med den nye strategien, sier Leistad.

Klima og effekt

Samtidig som Enova retter fokuset mot økt bruk av beste tilgjengelige teknologi i eksisterende bygg, utvider de listen til å gjelde flere typer tiltak. Mens satsingen tidligere kun har konsentrert seg om energieffektivisering og konvertering fra fossil til fornybar energi, vil det etter hvert også bli mulig å få støtte til tiltak for effektutjevnende og alternative tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslipp.

– Selv om de direkte klimagassutslippene fra norske bygg er begrenset og vil bli tilnærmet null etter innføringen av forbudet mot oljefyring, er byggsektoren en kilde til klimagassutslipp gjennom hele byggets livsløp, fra byggeprosessen med materialbruk og transport, og rehabilitering, riving og avhending. Vi vil bidra med støtte til de som ønsker å gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere disse utslippene, sier Leistad.

I første omgang vil det bli gitt støtte til klimatiltak på byggeplass, men målet er også å inkludere materialbruk på tiltakslisten.

Enova varsler også justeringer i kartleggingsstøtten til eksisterende bygg. For å få flere til å gjennomføre tiltak senkes kravet til areal som må kartlegges fra 50.000 til 15.000 kvadratmeter. Samtidig vil det bli satt krav om innføring av energiledelse og energioppfølgingssystem eller inngåelse av energitjenestekontrakter med forpliktende energi- og effektresultater.

De nye programmene blir lansert i løpet av første halvår. Siste frist for å søke investeringsstøtte og kartleggingsstøtte etter dagens kriterier er 15.mars.

ALUMINIUM/17. oktober 2018

Aluminium, en versting som kan brukes om igjen fra gamle bygg

Wicona tilbyr blant annet aluminiumsprofiler, tilbehør og beslag. Prosjektmedarbeider Kristian Sivertsen og Ragnhild Lokna Nygård, Byggeteknisk rådgiver i Nygård Hydro building har spennende ting å fortelle på sin stand i utstillingslokalet. Les hele saken

BÆREKRAFT/17. oktober 2018

Saga Wood et miljøvennlig alternativt til trykkimpregnerte materialer

– Vi er her fordi vi tror helt og fullt på å at også i byggenæringen vil det settes krav til en mer miljøvennlig bransje. Dette ligger i vår DNA å arbeide miljøvennlig, sier Lars Høymann Kristensen fra Saga Wood. Les hele saken

BUILDING GREEN/17. oktober 2018

Building Green feirer Oslo sin status som miljøhovedstad

Møtestedet Building Green ble etablert i 2011, og har stadig vokst og blitt viktigere for Skandinaviske utbyggere. Nå er Building Green Norden største møtested for bærekraftig bygg og arkitektur. Møtestedet tar opp viktige utfordringer for bærekraftige nybygg og rehabilitering av eldre bygg. I København i fjor, ble utstillingen og konferansen besøkt av rundt 8 000 mennesker. Les hele saken

Til toppen