– Snart ser vi ikke veggen for bare isolasjon
(Foto: iStock)

– Snart ser vi ikke veggen for bare isolasjon

Det er en grense for hvor tykke veggene våre bør være, mener Steinar Grynning hos Byggforsk. Han etterlyser mer dynamikk i bygging og bruk av vegg- og takareal.

  • Fasade
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Vi nærmer oss en grense for hva vi kan få til med isolasjonsegenskaper. Vegger og tak er i ferd med å bli temmelig tjukke greier. Skal vi isolere enda mer, får vi stygge tall for karbonutslipp og materialbruk i miljøregnskapet. Vi risikerer at energibruk og utslippskostnader ved produksjon av disse materialene er større enn hva vi sparer i driftsfasen. Kanskje er nivået i passivhus godt nok. Vi kan bli mye flinkere til å bruke naturlig og mekanisk, balansert ventilasjon i samspill – og ikke bare tenke enten-eller. I perioder av året er det mer effektivt og behagelig å bare åpne vinduene. Folk liker å kunne åpne dem, sier forsker ved SINTEF Byggforsk, avdeling Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner, Steinar Grynning.

Vil ha balanse i energiregnskapet

For tiden jobber Grynning sammen med kolleger ved Lawrence Berkeley Laboratoriet i Berkeley California, med det han kaller dynamiske løsninger for vegger og tak.

– Tradisjonelt har vi regnet bygningskroppen som et statisk system. Det bare er der. Bare se på regelverket. Det er jo mye u-verdier det er snakk om, altså fasadens varmeisolerende egenskaper. Men det er jo bare en liten del av det hele. Vi bør se på tilskuddene også. Det er mye mer interessant å se balansen mellom varmetap og tilskudd av sol og dagslys, samt energikonvertering. Bygningskroppen blir mer spennende om vi betrakter den som en dynamisk enhet, noe som kan skifte egenskaper etter behov.

Vi bør altså ikke se oss blinde på varmetapet, som vi naturlig nok er veldig opptatt av i Norge.

– Den andre siden i dynamikken er solen, i bunn og grunn. Det er mange faktorer her. Dagslys er én. Vi må sikre at byggene våre har god tilgang til dagslys. Der bommet vi litt i de første versjonene av passivhus. Vi endte opp med noen små glugger som vinduer. Det er ingen som vil ha det. Vi må ha de glassarealene som er nødvendig for at folk skal trives i byggene. Da må vi designe vinduer på en god måte. Det er veldig viktig fremover at vi husker på dette, og ikke bare ensidig fokuserer på energibruk. Vi må huske på brukerne også. Det er de som benytter seg av de boliger og hus vi bygger. Det skal være greit å oppholde seg i dem.

Vil bygge for brukerne

– Bygningskroppen kommer kanskje ikke til å endre seg så veldig konstruksjonsmessig, men vi får jevnt over bedre bygg – for brukerne. Vi får bygg med færre sjenerende ting, som skranglete og bråkete solfangere. Det blir bedre å jobbe i et næringsbygg i fremtiden, sier sier forsker ved SINTEF Byggforsk, avdeling Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner, Steinar Grynning. Foto: SINTEF Byggforsk

Grynning etterlyser systemer som tar høyde for – eller tilpasser seg – stimuli, eller en påkjenning. Responsen i denne dynamikken skal kunne gi bedre komfort for brukerne i bygget. Kanskje kan vi klare å spare energi, gjerne også med energiproduksjon.

– Konvertering er nok mer sannsynlig, gjennom solceller og solfangere. Vi har mye å hente i koblingen mellom fasade og tekniske installasjoner. Men det aller viktigste er at vi ikke blir så begeistret av de tekniske mulighetene at vi glemmer hvem vi bygger for. Vi gjorde for noen år siden en studie av kontorbygg rundt om i Norge. Vi intervjuet brukere, for å finne ut hva de synes om løsningene som var der.

I et av tilfellene var det montert en utvendig solskjermsløsning med automatisk styring. Etter én måned var brukerne lei av bråket hver gang den beveget seg. Solskjermingen var så forstyrrende og ukomfortabel at byggets brukere koblet den helt ut.

– Dette er et eksempel på at ingeniørene kan ta seg for store friheter. De glemmer iblant at det faktisk sitter brukere innenfor denne solskjermingen. Det finnes en del slike uheldige løsninger rundt omkring på norske og internasjonale arbeidsplasser. Vi har veldig mye å hente på å sørge for bedre styring av slikt utstyr. Selv enkle systemer kan bli veldig mye bedre.

Venter både nye og bedre løsninger

– Mye finjustering skal til, for å gjøre mange ting enda bedre. I tillegg må vi gjøre disse livssyklus-analysene. Og da er vi tilbake til dette med hvor tykke vegger vi skal ha. På et eller annet tidspunkt blir ytelsen i driftsfasen overskygget av produksjon, frakt og gjenbruksverdi. Det er mye som skal løses med nye produkter innen avanserte fasadeløsninger, som bør være bedre på mange vis enn de vi har tilgjengelig i dag. Det er helt sikkert mye som vil dukke opp. Jeg venter meg nye isolasjonsmaterialer, som for eksempel nano-isolasjonsmaterialer. Så er spørsmålet om det er noe der vi må være obs på. Vi må unngå flere skandaler av typen asbest. Kanskje er dette helt uproblematisk, men det er viktig at vi tenker over disse tingene.

Ser flere intregrerte løsninger

– I fremtiden blir det mye mer lokal energiproduksjon, på byggene. Vi vil lykkes i å komme nærmere nullutslippsbygg. Vi kommer også til å lykkes med å kompensere for bruk av energi i byggefasen, og utslipp av Co2, både i produksjons- og driftsfasen. Jeg venter en rivende utvikling når det gjelder vinduer. Vi kommer til å se flere integrerte løsninger. Det blir færre store, skjemmende solskjerminger på utsiden. Skjermingen vil foregå inne i glasset. Der kan vi styre lystransmisjon, styre hvordan glassene reagerer på forholdene både ute og inne.

Abstract modern architecture on sky background Foto: iStock

– Takhager kan være veldig fine areal, egentlig. Jeg tror vi kommer til å se lovpålagte grønne tak i fremtiden. Det er blitt mer ekstremvær i Norge, mye mer nedbør. Der kan tak spille en langt større rolle enn hva de gjør i dag. Jeg tror utbyggere må forplikte seg til i større grad å sørge for tiltak mot lokalt flomvann. Det vil i mindre grad blir tillatt å sende ned store mengder nedbør direkte fra tak til det offentlige nettet. Men da må vi være sikre på at disse takene er tette. Det blir en omfattende jobb å lokalisere en lekkasje under en halvmeter jord. De tekniske løsningene er der. Vi må bare sørge for at jobben blir gjort skikkelig i byggefasen.

– Fasadene vil også få flere funksjoner, uten at vi bygger eksterne enheter eller løsninger utenpå. Det er på vei inn, men teknologien er fortsatt litt umoden. Vi kommer dessuten til å få solceller vi ikke ser: Enheter som aktivt produserer strøm, også av det solspekteret mennesker ikke oppfatter. Disse solcellene kan vi også se gjennom. De blir altså en del av vinduet.

– Bygningskroppen kommer kanskje ikke til å endre seg så veldig konstruksjonsmessig, men vi får nye isolasjonsmaterialer – som gjør at vi kan bygge tynnere vegger. Vi kommer til å lage vegger som isolerer like godt som i dag, men med halve tykkelsen. Det reduserer også materialbruken, hvilket er bra i seg selv. Vi får kort sagt jevnt over bedre bygg – for brukerne. Vi får bygg med færre sjenerende ting, som skranglete og bråkete solfangere. Det blir bedre å jobbe i et næringsbygg i fremtiden. Brukere vil bli tatt på fullt alvor.

– Vi har fortsatt litt å lære av de gamle mesterne også. Massivtre er på vei inn, og med god grunn. Det finnes stavkirker som har stått i tusen år. De visste hva de drev med, den gangen også. Iblant er de enkle løsningene best. Det er ikke noe poeng i å gjøre ting mer komplisert enn hva de trenger å være. Noe av det mest spennende vi gjør, er å forsøke å finne balansen mellom nye løsninger og det som bare er best slik det er allerede.


TRE/17. juli 2018

Et utstillingsvindu for konstruksjonsprodukter i tre

Metsä-gruppens nye besøkssenter i Äänekoski i sentrale Finland, er et godt eksempel på rask konstruksjon ved bruk av tre. Bygningen på 1000 m2 viser hvordan Metsä Woods Kerto LVL-produkter muliggjør rask, lett og grønn konstruksjon. Bygningen kombinerer industrielt produserte treelementer og unike arkitektoniske løsninger med detaljert tømrerarbeid. Les hele saken

Til toppen