Med vareheiser og automatikk kan distribunalen håndtere 120 000 enheter om dagen.
Med vareheiser og automatikk kan distribunalen håndtere 120 000 enheter om dagen. (Illustrasjon: REMA)

Solceller, termisk lagring og værdata

REMAs Distribunal på Jæren tar i bruk innovative løsninger for å redusere energibruken. Bygget har solceller på taket, energien som produseres lagers i en stor sprinklertank.

  • Solceller
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

I september åpnet REMA et et lager- og logistikkbygg på 26 000 kvm på Vagle, mellom Sandnes og Klepp. Distribunalen betjener hele Sør-Vestlandet med frossenmat, kjølevarer og tørrvarer.

– På årsbasis skal 25 % prosent av energibehovet dekkes av egenprodusert kraft, sier Bjørnar Høyland, administrerende direktør i Login Eiendom.

Enova støtter konseptet

– I Reitangruppen ønsker vi å ta samfunnsansvar. Det er bra å kunne sette inn miljøtiltak i nye bygg. Teknologien blitt mer tilgjengelig, nå er det mulig å gjøre dette på økonomisk forsvarlig måte. Vi skal ikke implementere interessante løsninger bare for et godt image, de må ha en nytteverdi, sier Høyland.

Prosjektet har fått støtte fra Enova og skal gi et direkte energiresultat på over 3,8 millioner kWt per år. Det er summen av forventet energiproduksjon og redusert energibehov.

Vi ønsket å utnytte det vi kunne av lokale ressurser. Derfor kom ideen om å bruke sprinklertanken som termisk energilager.

- Sven Opalic

– Dette er et pilotprosjekt med et uprøvd konsept og støtten fra Enova har gjort det mulig å realisere prosjektet på en økonomisk fornuftig måte. Dessuten ligger det tilbakebetaling på investeringen gjennom lavere driftskostnader, sier Høyland.

Konseptet er testet og det fungerer, men de trenger nok noe tid med kontroll og justeringer før driften er optimalisert.

– Kombinasjonen kjøl/frys og solceller er ideell. Solcellene produserer mest strøm i den tiden på året kjøleanlegget har størst behov, sier han.

Kortreist mat, kortreist energi

REMA 1000 satser i økende grad på kortreist mat. I Rogaland kan de tilby grønnsaker fra Jæren Ryfylke, bakervarer fra Sandnes og Sola. Og lokalt øl.

– Vi tar gjerne inn lokale produsenter, sa lenge produktene tilfredsstiller våre krav til kvalitet, sier daglig leder i REMA Distribunal Stavanger, Reidar Sørvåg.

To km sør for distribunalen på Vagle brygger Rygr bygghus nytt øl for REMA 1000. I januar ble de første flaskene tappet. I 14 gjæringstanker, hver på 3000 liter, skal de produsere to millioner flasker i året. Selskapet legger ikke skjul på at den har store ambisjoner for etableringen. Lykkes de i Rogaland, vil det nok etableres tilsvarende bryggerier på Sørlandet, Trøndelag og kanskje i Nord Norge. Det er allerede kjøpt inn utstyr til et nytt bryggeri i Bergen.

I september åpnet REMA sin distribunal på Jæren. 25 % prosent av energibehovet skal dekkes av egenprodusert kraft. Foto: REMA

– Til den nye distribunalen er det utviklet et innovativt miljøkonsept som gir oss muligheten til å benytte fornybar energi på en effektiv måte. Resultatet er kortreist energi som er høstet miljøvennlig, lagret effektivt og brukt smart, sier han.

Solcelleanlegget på taket skal produsere 840 000 kWt per år. I sommer ble det installert en batteripakke for umiddelbar lagring og bruk, med en kapasitet på 460 kWt (tilsvarer ca. fem Tesla-er). Med en inverter på 200 kW kan batteripakken lades på vel to timer.

For å utnytte sesongmessig overskuddsenergi trenger de mer lagringskapasitet. Løsningen ble en sprinklertank, som skal sørge for at vannet til byggets sprinkleranlegg holder tilstrekkelig høyt trykk i tilfelle brann.

– Vi ønsket å utnytte det vi kunne av lokale ressurser. Derfor kom ideen om å bruke sprinklertanken som termisk energilager, sier seniorrådgiver Sven Opalic i Evotek.

– Sprinklertanken på 300 000 liter var der uansett, nå kan den lagre 1,5 MWt termisk energi. Vi har arrangert den med pumper og ventiler for energiutveksling. Så har vi isolert den og grav den ned, forteller han.

– I sommer har vi vært selvforsynt med energi. Vi kan ikke regne med at det er like mye sol hver sommer – og i hvert fall ikke på vinteren. Vi regner med at vi på årsbasis skal dekke 25 % av behovet med selvprodusert energi, sier Sørvåg.

Styring med værdata

Evotek har testet prognosestyring på snøsmelteanlegg. Da slipper man å holde bakken varm hele vinteren for å holde den fri for snø. Man kan ha det kaldere når det ikke snør. Anlegget som er installert i REMA sin distribunal er langt mer komplekst.

– På Vagle bruker vi værdata, historisk energiforbruk og aktivitetsindikasjon for å predikere forventet energibehov. Sammenstilt med forventet energiproduksjon og med maskinlæring kan systemet beregne når det er gunstig å lagre og når det er gunstig å hente ut energi, sier Opalic.

Vi skal ikke implementere interessante løsninger bare for et godt image, de må ha en nytteverdi.

- Bjørnar Høyland

Prognosestyringen gjør at man kan unngå å lagre varme når man ikke har behov for det. Dermed holdes høyest mulig virkningsgrad på kuldeanlegget. I sommerhalvåret er behovet for kjøling størst. Da er også produksjonen fra solcellene størst. Dersom det ikke er behov for å lagre solkraft som kulde, kan denne brukes for å drive kjøleanlegget. Om vinteren kan overskudd av varme fra kjøleanlegget brukes til å varme opp vannet i tanken.

– Tanken leverer isvann på gunstige tidspunkt til komfortkjøling og kjøling av serverrom, som det er behov for hele året. Om vinteren skal også batteribanken brukes til å jevne ut effekttoppene, ved at batteriene lades når bygget bruker lite strøm og at strøm fra batteriene brukes når bygget trenger stor effekt, forteller Opalic.

Løsningen utvikles videre

Bygget er på plass og solcellene produserer strøm.

– Det blir kjekt å se om anlegget svarer til forventningene, at kart og terreng stemmer, sier Sørvåg.

– Man kan forestille seg at en slik løsning virker og designe den på en fornuftig måte. Men det kompliserte ligger i hvordan styringssystemet skal få alle komponentene til å virke sammen slik at produksjon, lagring og bruk av energi blir optimalisert, sier Opalic.

På Vagle er det tatt i bruk flere innovative elementer som er satt sammen på en ny måte. Det er første gang en slik løsning prøves ut i et lagerbygg, og den kan være overførbar til andre typer bygg med stort energi- og kjølebehov.

  Foto: REMA

– Dette er et pilotprosjekt der vi justerer feil og får kunnskap om nye problemstillinger. Denne læringen tar vi med oss når vi skal oppføre nye bygg, som det vi bygger på Vinterbro. Der skal vi implementere energiløsninger fra Vagle, men det blir også nye momenter som bruk av kunstig intelligens og maskinlæring, sier Høyland.

Interesse fra Verdensbanken

Reitangruppen har tanker om å bruke løsning med egenprodusert strøm og termisk lagring i flere bygg. Og de deler gjerne kunnskap med andre.

– Vi jobber for grønn profil, og ønsker at hele samfunnet skal bli mer miljøvennlig. Da må man hjelpe hverandre, om andre vil bruke et tilsvarende konsept er det bra. Når vi har bygd noe så spennende vil vi gjerne at flest mulig skal få vite om det, sier Høyland.

Mange vil også se bygget og det er stor pågang fra bedrifter som gjerne vil komme på omvisning.

– Når vi kan drive lønnsom butikk med løsninger som er bra for miljøet er det ekstra hyggelig. Og det er utrolig gøy at så mange vil se hvordan vi har løst dette, sier Sørvåg. 

Det har også vært internasjonal interesse for distribunalen på Vagle, spesielt når det gjelder energikonseptet. Multiconsult har vært rådgivende ingeniør på prosjektet, og de er nå i dialog med Verdensbanken. Elektrisitet produsert av solceller, i kombinasjon med termisk lagring er et interessant konsept mange steder der strømforsyningen er mangelfull og ustabil.

God på klimaledelse

Det er ikke bare lagerbygningen som skal driftes på en klimavennlig måte. REMAs nye miljøbutikk, som er utviklet i samarbeid med Snøhetta og SINTEF, skal ha opptil 50 % mindre energiforbruk sammenlignet med andre butikker. Den første ble åpnet i 2015, når har dagligvarekjeden nærmere 30 slike butikker.

Når vi kan drive lønnsom butikk med løsninger som er bra for miljøet er det ekstra hyggelig.

- Reidar Sørvåg

Konsernets miljøsatsing blir også anerkjent internasjonalt. For andre året på rad har REMA 1000 (som én av ni norske virksomheter) fått karakteren A(-) av CDP for sin klimarapportering.

CDP er en non-profitt organisasjon med hensikt å hjelpe næringsliv og myndigheter til å få bedre oversikt over egen klimapåvirkning. For å få høy karakter må man kunne vise til reduksjoner i eget utslipp av klimagasser og planer for hvordan man skal jobbe med dette i fremtiden. I tillegg må man vise til hvordan virksomheten vil håndtere klimarelaterte risikoer og muligheter.

Siden 2013 har REMA 1000 redusert utslippene i hele verdikjeden med 38 %. Reduksjonen på 33 648 tonn CO2-ekvivalenter tilsvarer 13 459 biler på norske veier i ett år eller 6730 ganger rundt jorden med fly.

 

GULLHAMMEREN/19. oktober 2018

Pris for teknologiutvikling

Prisen, EN GULLHAMMER, ble gitt til byggherren i forbindelse med «Det Norske Byggemøtet» 17. oktober. Gullhammeren 2018 er innstiftet for å synliggjøre gode eksempler på personer, prosjekter og virksomheter som bidrar til å bringe bygge- og eiendomsbransjen framover. Les hele saken

Til toppen