Sollihøgda plussby skal kunne romme 30.000 innbyggere og 15.000 arbeidsplasser.
Sollihøgda plussby skal kunne romme 30.000 innbyggere og 15.000 arbeidsplasser. (Bilde: COWI)

Sollihøgda Plussby: Der barn leker trygt i trafikken

Tenk deg en by hvor barn kan leke trygt i gatene. Hvor det er en selvfølge at du har en hage på taket, og kort gangvei til nærmeste grøntområde. Hvor innbyggerne produserer mer strøm enn de bruker. På Sollihøgda utenfor Oslo kan det bli en realitet.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Sollihøgda plussby skal kunne romme 30.000 innbyggere og 15.000 arbeidsplasser. Slik ser Grunneierforeningen på Avtjerna for seg det de mener kan bli en helt ny by, på et 2 700 mål stort areal på Sollihøgda, ikke langt fra Oslo – i retning Hønefoss.

Roma i revers

På kontoret hos det rådgivende ingeniørselskapet Cowi sitter blant andre prosjektleder Janne Walker Ørka med selve drømmeoppgaven – å lage en by helt fra grunnen av. Her eksisterer ingenting fra før. Det er ingen verneverdige bygg, konstruksjoner eller kulturarv å ta hensyn til. Det blir som å arbeide med den diametrale motsetning til en antikkens by som Roma. Det er bare å fyre løs på idémyldringsmøtene. Og det har de gjort hos Cowi.

– Dette har vært en unik mulighet for oss, faglig sett. Det skjer ikke ofte i karrieren at du får mulighet til å skape noe på et helt jomfruelig areal. Vi har på et vis bygget en by fra grunnen av. Faktisk også infrastruktur under bakken; Altså fra undergrunnen av.

«Sollihøgda plussby skal gi mer tilbake enn hva den bruker, i alle ledd.»

- Janne Walker Ørka

– Målet har vært å bruke ny smart og miljøvennlig teknologi, nye løsninger, for å sikre oss at denne byen gir mer tilbake til folk og innbyggere enn det de bruker. Det har vært veldig morsomt å tenke oss hvordan dette skal bli, for den neste generasjonen. Det er jo for dem vi egentlig bygger.

En by for barn, ikke bil

– Vi tror dagens anbefalinger, miljøkrav og standarder for bygg innenfor det vi kaller «Breeam Nord», vil være både videreutviklet og en selvfølge i fremtiden, mener prosjektleder Janne Walker Ørka.
– Vi tror dagens anbefalinger, miljøkrav og standarder for bygg innenfor det vi kaller «Breeam Nord», vil være både videreutviklet og en selvfølge i fremtiden, mener prosjektleder Janne Walker Ørka. Foto: COWI

– Privatbilen er nedprioritert, i forhold til hvilken plass den har hatt i eksisterende byer. Vi har lagt opp til flere bil-pooler, der du kan velge elbil etter ønske og behov. Vi er i starten av en revolusjon innen bilisme, der elektrifisering, bildeling og selvkjørende biler vil endre måten vi reiser og bruker byen på. Vi vet imidlertid ikke hvordan dette blir om ti – femten år. Vi legger til rette for at vi skal kunne bo i denne byen uten å eie egen, privat bil. Selvkjørende elbusser begynner allerede å kjøre i Oslos gater i januar 2018, så denne utviklingen kommer fortere enn mange våger å tro.

– Det er imidlertid ikke det samme som at du ikke har tilgang til bil. Vi har tatt utgangspunkt i hvordan bilismen var dengang folk på min alder var barn. Vi lekte jo i gatene. Det gjør ikke barn i dag. Vi ønsker å bringe leken tilbake i sentrum, i gatene, der folk ferdes. Det er mulig, så lenge trafikken ikke er farlig for barn og fotgjengere, slik den ellers er rundt om.

Kort vei til parker, og marka

Cowi ser også for seg en femminuttersby, der du får det beste fra by og bygd. De grønne lungene skal fungere som en unik introduksjon til det store marka-arealet rundt byen. Du skal ikke behøve bil for å gå en tur i marka. Så får vi håpe det blir ekte vintersnø også i fremtiden. 

– Vi satser på sykler og og tilrettelagte løsninger for ferdsel for barn og eldre. Vi ser også for oss at bysykkel-ordningen utvides med elsykler og andre «myke» og miljøvennlige kjøretøyer, slik at heller ikke terrengforskjeller blir en hindring.

– Cowi har tenkt en del på hvordan veiene vil se ut, dersom de ikke lenger er bygget mest med tanke på privatbil og godstransport. Disse løsningene må vi som rådgivere finne sammen med Statens vegvesen og øvrige fagmiljøer. Det er liten tvil om at med delingsbiler, autonome kjøretøy – og ikke minst færre biler – vil veiene i fremtiden blir utformet annerledes enn i dag. Dette er en del av de tingene vi skal jobbe videre med.

«Vi har tatt utgangspunkt i hvordan bilismen var dengang folk på min alder var barn. Vi lekte jo i gatene. Det gjør ikke barn i dag. Vi ønsker å bringe leken tilbake i sentrum, i gatene, der folk ferdes.»

- Janne Walker Ørka

– Vi tror dagens anbefalinger, miljøkrav og standarder for bygg innenfor det vi kaller «Breeam Nord», vil være både videreutviklet og en selvfølge i fremtiden. Vi bygger allerede plusshus. Nå skal vi utvikle en plussby. Sintef jobber allerede med syv Zero Emission Neighbourhoods-prosjekter i Norge. Vi er sikre på at vi skal klare å løse utformingen av hus og leiligheter på en måte som realiserer visjonen når den tid kommer. Kravene til boliger under bygging i 2030 eller 2040 vil være så strenge at vi ikke trenger bruke tid på det.

– Sollihøgda plussby skal gi mer tilbake enn hva den bruker, i alle ledd. Energieffektive bygg, intelligent og behovsstyrt forbruk, og produksjon av fornybar energi gjør at byen aldri vil bli en energibelastning, sier prosjektleder Janne Walker Ørka.
– Sollihøgda plussby skal gi mer tilbake enn hva den bruker, i alle ledd. Energieffektive bygg, intelligent og behovsstyrt forbruk, og produksjon av fornybar energi gjør at byen aldri vil bli en energibelastning, sier prosjektleder Janne Walker Ørka. Foto: COWI

Avhengig av politisk vilje

Grunneierne og lokalpolitikerne i Bærum jobber for tiden med å overbevise Stortinget og Jernbaneverket om behovet for en togstasjon på Avtjerna. Det vil gi kun 22 minutters reisetid til Oslo S. Men selv med en togstasjon på plass, er prosjektet Sollihøgda Plussby avhengig av politisk vilje. Mye henger også på Bane Nor, tidligere Jernbaneverket, som skal ta en endelig stilling til om det blir en stasjon på Avtjerna–Sollihøgda på Ringeriksbanen, eller ikke.

– Vi er avhengig av god fagkunnskap og politisk vilje for å få realisert dette prosjektet. På Sollihøgda finnes begge deler. Området er lagt ut som ett av flere prioriterte utviklingsområder i Bærums kommuneplan. De har sagt at de ønsker å fremskynde utviklingen av området, hvis det kommer togstasjon der.

Plussby er mer enn energioverskudd

– Skal vi bygge for fremtiden, må vi evne å se forbi dagens begrensninger. Det som er unikt med dette prosjektet, og som gir en god, faglig utfordring, er at det skal være en plussby. Den skal altså gi mer tilbake enn hva den bruker. Da tenker vi i alle ledd. Energieffektive bygg, intelligent og behovsstyrt forbruk, samt produksjon av fornbybar energi, gjør at byen aldri vil bli en energibelastning. Men vi ønsker oss plussregnskap også gjennom sirkulærøkonomi, eksport av kunnskap, samt et overskudd av tid – fordi det skal være godt å leve der.

– Vi ønsker altså å dra «pluss»-begrepet litt videre. Det er den store, spennende utfordringen med dette prosjektet. Vi har fått tenke utenfor den A4-boksen som gir at «pluss» handler om energi. Grønne tak og urbant landbruk blir implementert der det er fornuftig. Fremover vil vi også se på hva andre smarte byer har gjort. Vi har hittil konsentrert oss om hvordan det skal være å leve i denne byen, og hvordan den skal virke.

– Teknologien finnes allerede, stort sett, men det er ikke alltid vi greier å implementere eller bruke den riktig med tanke på folks adferd, eller hvordan folk er.


EIENDOMSFORVALTNING/20. november 2018

Skal forvalte verdens høyeste trehus

Usbl har sikret seg forvaltningskontrakten på verdens høyeste trehus. Mjøstårnet i Brumunddal, hvor Arthur Buchardt er byggherre, vil rage hele 84,5 meter over bakken. Når bygget står ferdig skal Usbl sørge for både etablering og forvaltning videre. Les hele saken

Til toppen