Spår utslippsfrie anleggsplasser

Spår utslippsfrie anleggsplasser

Krav om fossilfrie byggeplasser i Norge blir standard om kort tid. Og om noen år er det ingen grunn til å akseptere utslipp av klimagasser i bygg- og anlegg i det hele tatt, mener Bellona.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Vi er i gang med å bygge ny flerbrukshall på Lambertseter med det som er Norges første fossilfrie anleggsplass, forteller direktør for Kultur- og idrettsbygg Oslo KF, Eli Grimsby.

Det kommunale foretaket er bare et år gammelt, men har en betydelig portefølje – inkludert de nye kulturbyggene i Bjørvika; Munch-museet og det nye hovedbiblioteket. Mange nye idrettsbygg er under planlegging, og de har også som mål å bedre vedlikehold og øke rehabiliteringen på mange av dagens idrettsanlegg i Oslo.

Standard om kort tid

Arbeidet med ny flerbrukshall på Lambertseter startet i september. Arbeidet med en renere bygg- og anleggsbransje er også i gang.

– Jeg tror krav om fossilfrie anleggsplasser blir mer eller mindre standard i løpet av kort tid. Vi fikk åtte tilbud på anbudet, og ingen hadde forbehold i forbindelse med kravet om fossilfri anleggsplass. Vi opplever dette som en bekreftelse på at aktørene i bygg og anlegg i likhet med oss er opptatt av å minimalisere miljøbelastningen. Jeg sitter med et inntrykk av at aktørene i bygg og anlegg ønsker å være med på det grønne skiftet.

[img id="1"]

Oslo kommune ønsker derfor å markere at de som en stor innkjøper vil ha dette kravet som en hovedregel fremover, forteller Grimsby.

– Vi går i gang med Jordal amfi rett over jul. Det er også et stort anlegg. Vi stilte igjen krav om fossilfri anleggsplass. Vi fikk inn fem tilbud, og alle ville kunne levere på det.

Må stille krav til næringen

Hos Bellona forteller fagsjef Hallstein Havåg at omstillingen i bygg og anlegg er kommet imponerende fort, men at den er helt avhengig av at sterke byggeiere som nettopp Oslo kommune stiller krav til aktørene.

– Næringen generelt er i stand til å omstille seg, raskere enn hva vi kanskje skulle tro. I tillegg er det mange i næringen som er både omstillingsvillige og dyktige til å gjøre det. Resultatet av det som har skjedd i Oslo viser også at det er helt nødvendig å ha et samspill med næringen. Så lenge det blir stilt tydelige krav i anbudsprosessen, gjerne i samspill med aktørene selv, for å kartlegge hva som er mulig – så kommer omstillingen temmelig hurtig.

Vi fikk åtte tilbud på anbudet, og ingen hadde forbehold i forbindelse med kravet om fossilfri anleggsplass. Vi opplever dette som en bekreftelse på aktørene i bygg og anlegg i likhet med oss er opptatt av å minimalisere miljøbelastningen. Jeg sitter med et inntrykk av at aktørene i bygg og anlegg ønsker å være med på det grønne skifte

Med andregenerasjons biodisel er det blitt mulig å skape anleggsplasser der det ikke brukes fossilt drivstoff. Dette er et første steg, slik Bellona ser det. Målet må være å få en helt utslippsfri anleggsplass.

– Biodiesel er ikke 100 prosent utslippsfritt. Likevel reduserer det CO2-utslippet med rundt 60 prosent, om jeg husker riktig. Det slipper fortsatt ut en del andre stoffer, som for eksempel hydrogenoksider og partikler, selv om andregenerasjons biodisel er renere enn vanlig diesel. I tillegg har vi fortsatt de vanlige utfordringene med støy.

[img id="2"]

Det viktige fremover er derfor at myndighetene, byggherrene og næringen setter seg et felles mål om totalt utslippsfrie anleggsplasser, mener Havåg. Det innebærer overgang til elektrisk kraft, subsidiært også hydrogen for noen større maskiner. Videre må noen av metodene som brukes på anleggsplasser endres.

– For eksempel bruker vi i dag dieselbrennere for å varme og tørke bygg i byggefasen. Det er det mulig å gjøre noe med, gjennom å bruke fjernvarmesystem eller elektrisitet. Dette er allerede gjort i flere piltprosjekter i Oslo, med stort hell.

Ser anlegg uten utslipp om få år

På sikt bør alle anleggsmaskiner komme med elektriske løsninger, mener Havåg. Flere pilotprosjekter med utelukende elektriske anleggsmaskiner er i gang i Oslo.

– Vi kan derfor kreve totalt utslippsfrie anleggsplasser i fremtiden. Igjen kan denne omstillingen skje mye raskre enn hva vi tidligere har trodd, for løsningene er her allerede. Det gjelder bare å komme med samlede, overordnede krav til næringen for fremtiden. Den store driveren i dette, vil være at de store aktørene setter krav. Det kommer med nasjonale målsettinger, og sterke regionale og kommunale aktører. Det er jo også slik at langt de fleste dieselmaskiner som brukes i dag, også kan brukes med andregenerasjons biodiesel.

Vi venter at krav om fossilfrie anleggsplasser vil bli standard i store, offentlige anbud i løpet av veldig kort tid. Det vil ta noe lenger tid før krav om helt utslippsfrie anlegg kommer. Det vil skje store endringer i løpet av den neste investeringssyklusen, det vil si over de neste fem til åtte årene

CO2-utslippene fra bygg og anlegg utgjør 24 prosent av transportutslippene i Oslo, eller 15 prosent av utslippene totalt. I tillegg kommer utslippene i forbindelse med tørking av bygg. Innen transport er det kun privatbilisme som utgjør en større del av de totale klimagass-utslippene i Oslo kommune, forteller Havåg.

– Det positive er at vi har mulighet til å gjøre store endringer til det bedre, i løpet av temmelig kort tid. Det krever først og fremst at vi har store og sterke aktører som setter krav til entreprenører og andre aktører i næringen. Vi venter at krav om fossilfrie anleggsplasser vil bli standard i store, offentlige anbud i løpet av veldig kort tid. Det vil ta noe lenger tid før krav om helt utslippsfrie anlegg kommer. Det vil skje store endringer i løpet av den neste investeringssyklusen, det vil si over de neste fem til åtte årene.

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen