Prosjektleder Lars Aasness i Standard Norge.
Prosjektleder Lars Aasness i Standard Norge. (Foto: Erik Burås / Studio B13)

Standard for universell utforming endres

– Det er ikke veldig store endringer i standarden vi snakker om. Men det er en del presiseringer og klargjøring av temaer som kan ha vært uklare. Det tar tid å få alle til å være med på at dette er en standard man kan samles om, men nå er vi altså i mål.

  • Standard
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Prosjektleder Lars Aasness i Standard Norge er fornøyd med å kunne legge fram nye versjoner av NS 11001-1 og NS 11001-2. Han kan forsikre om at selv om de endelige endringene kan synes ganske små, har diskusjonene som har gått forut for endringen, vært desto mer grundige og gjennomarbeidet:

– Dette er et arbeide som er bygget på konsensus, og må i grunnen også være det. Vi er et meget bredt sammensatt utvalg der både offentlig sektor og byggenæringen er representert, samt interesseorganisasjonene. Det betyr på den positive siden at når alle rundt bordet kan si seg enig i, eller i det minste å kunne leve med de formuleringene man lander på, så blir det slik.

– Men en ting er vel å vedta det, en annen er å levere etter de nye standardene?

– Ja, det er klart. Men nettopp fordi vi er så bredt sammensatt som vi er, og har gjort et godt grunnlags arbeide, er jeg overbevist om at vi kommer til å se at standardene blir fulgt, slår han fast. Og minner om at dette tross alt ikke er en ny standard, men en revisjon av allerede eksisterende:

– Vi har fått to tillegg, nemlig det som gjelder vernede bygninger og et som gjelder bruk av lys, farger og materialer.

Standardene

NS 11001-1 gjelder universell utforming av arbeids- og publikumsbygninger, mens NS 11001-2 handler om universell utforming i boliger. Standardene er sagt å være viktige verktøy for spesifisering av krav til bygninger og bygde omgivelser i forhold til de behov samfunnet har. De er basert på FN-konvensjonens definisjon av universell utforming, som først ble vedtatt i FN i 2006, og seinere ratifisert av Norge i 2013. Her heter det blant annet:

«Med universell utforming menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming.»

  Foto: Erik Burås / Studio B13

– Det er viktig å ha en forståelse av alle de utfordringene som ligger i å utforme bygninger som skal kunne brukes av alle, forteller Aasness videre. Han er tydelig på at denne forståelsen bør inkludere alle ledd i verdikjeden, fra oppdragsgiver til utførende og driftsansvarlige. Derfor har da også komiteen som har arbeidet med standarden, hatt representanter fra nettopp disse gruppene.

– Hvorfor er universell utforming så viktig?

– Det er mange grunner til dette. Blant annet viser befolkningsutviklingen i Norge at vi er i ferd med å få en jevnt økende andel av eldre i samfunnet. I 2017 var det for eksempel 875.000 mennesker over 65 år i Norge. Det utgjør 17% av den totale befolkningen. Det har faktisk aldri vært så mange eldre i Norge. Men det stopper ikke med dette: I følge fremskrivning av tallmateriale fra Statistisk Sentralbyrå kommer denne aldersgruppen til å øke til rundt 1,4 millioner mennesker når vi kommer fram til 2040, og det er jo bare vel 20 år til, minner han om.

Lever lenger

– Selv om det er en viss forskjell mellom by og land (folk på landet lever i snitt noe lenger), tyder tallene på at vi kommer til å ha en stor andel eldre i befolkningen i fremtiden, og vi skal være klar over at vi allerede med dagens demografi har fått en sterk belastning for helse- og sosialtjenestene. Derfor er det et mål at eldre skal være mest mulig selvhjulpne, både i sin egen bolig og i samfunnet for øvrig. Bygningsmassen i Norge fornyes med ca 1% i året, altså en ganske langsom fornyelse. Derfor er det viktig at den fornyelsen som faktisk skjer, sørger for at man kommer på et nivå som kan sies å være en universell utforming.

– Hva er nytt i standardene?

  Foto: Erik Burås / Studio B13

– En del av bestemmelsene er som sagt klargjort og presisert. De normative referansene er også oppdatert. Felles for begge standardene er orienterende punkter om ulike funksjonsnedsettelser og utfyllende tillegg om disse. Det er utarbeidet flere temaer med bestemmelser og illustrasjoner. NS 11001-1 har to nye normative tillegg som omfatter henholdsvis vernede bygninger og om betydningen av lys, farger og materialer. NS 11001-2 har kun et tillegg om dette med lys, farger og materialer, forteller han.

Avvik fra TEK 17

– Hvorfor har standardene krav som i noen tilfeller avviker fra TEK 17?

– Det henger sammen med at TEK 17 inneholder minstekrav til utførelse. I standardene går vi noe lenger, og stiller mer utfyllende krav, samt at vi gir anbefalinger som altså er gitt av en komité som har bestått både av folk fra brukerorganisasjonene og fra alle deler av BAE-næringen. Avvik finnes forøvrig også når det gjelder akustiske krav, samt luminanskontrast. Her er vi mindre kategoriske i standarden. I NS 1101-1 punkt 9.3.2 fokuseres det på rom som har særskilte akustiske behov. Dette kan særlig gjelde undervisningslokaler, større arbeidsrom og myldreområder. Det anbefales her brukt lydklasse B som angitt i NS 8175: punkt 7, 11 og 12. For å oppnå lydklasse B kreves det nøye planlegging og samarbeide med akustiker, sier han til slutt.

Til toppen