I 2012 startet byggearbeidene opp. 24 april 2017 stod Renzo Piano sitt greske signalbygg ferdig, samme arkitekt som har tegnet Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen i Oslo.
I 2012 startet byggearbeidene opp. 24 april 2017 stod Renzo Piano sitt greske signalbygg ferdig, samme arkitekt som har tegnet Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen i Oslo. (Bilde: Knut Werner Lindeberg Alsén)

Stavros Niarchos Foundation: Athens nye storstue

Fremtidens Byggenæring var tilstede da Athens nye storstue ble overgitt til den greske stat. Dette majestetiske kulturanlegget med både opera og bibliotek, er skapt av den italienske stjernearkitekten Renzo Piano.

  • Arkitektur
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

I 2006 annonserte den greske private stiftelsen Stavros Niarchos-Foundation sine planer om å finansiere et nytt kombinert nasjonalbibliotek, nasjonalopera og park til  Hellas. Stiftelsen forvalter formuen etter den avdøde greske shippingmilliardæren Stavros Niarchos.

I 2012 startet byggearbeidene opp. 24 april 2017 stod Renzo Piano sitt greske signalbygg ferdig, samme arkitekt som har tegnet Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen i Oslo. Stavros Niarchos Foundation Cultural Center (SNFCC) ligger 4,5 km sør for sentrum av Athen.

Uvurderlig kulturgave

Fakta:

Navn: Stavros Niarchos Foundation Cultural Centre (SNFCC), etter den avdøde greske shipping milliardæren Stavros Niarchos.

Sted: Athen, Hellas

Funksjon: Opera, bibliotek, kultur senter og rekreasjonspark

Byggherre: Stavros Niarchos Foundation

Arkitekt: Renzo Piano Building Workshop, i samarbeid med greske Betaplan

Landskapsarkitekt: Deborah Nevins and Associates

Enterprise: Joint venture mellom Salini Impregilo (Italia) TERNA (Gresk)

Akustikk: Arup Acoustics

Rådgivning bibliotek : British Library

Under den offisielle overleveringsseremonien var representanter fra landets politiske og statlige lederskap, utenlandske ambassadører, venner av stiftelsen og en rekke gjester invitert til å overvære denne spesielle dagen.

Den greske presidenten Prokopis Pavlopoulos sa i sin tale at Stavros Niarchos-stiftelsen med dette har gitt den greske nasjonen en uvurderlig kulturell gave.

– Denne gaven er viktigere for Hellas og det greske folk i dag enn noensinne, som gjennomgår en ekstremt vanskelig tid. Dette vakre bygget som er del av den ubrutte kulturhistorien til Hellas, gjennom århundre, vil skinne som et lys for hele befolkningen, uavhengig av de økonomiske og sosiale forhold landet opplever. Det er fordi Hellas først og fremst er og vil være ånd og kultur. Det er kulturen som har gjort landet til fødestedet og vuggen til den moderne vestlige sivilisasjonen, sa presidenten Pavlopoulos.

Statsminister Alexis Tsipras (Syriza) roste Stavros Niarchos stiftelsen og sa at det er prisverdig at de har valgte å gi noe til andre, i en tid da de fleste bare velger å motta.

– Jeg bekrefter med dette at det greske folk setter stor pris på den enorme betydningen dette initiativet vil få. Anlegget har en stor økonomisk verdi, som selvsagt kan være betydningsfullt i seg selv, men byggets kulturelle verdi er enda større, sa Tsipras. Han understreket at kulturbygget vil synliggjøre Hellas som en kulturnasjon.

Under sitt besøk i Athen i 2016, gav den daværende amerikanske presidenten Barack Obama en tale i Stavros Niarchos Foundation Cultural Center, der han understreket viktigheten av demokratiet.

Lange tradisjoner

Hellas har lange tradisjoner med at store private gaver som bygg blir gitt til stat og kommune, med røtter tilbake til antikken. Mange av de greske og romerske historiske konstruksjonene som er gravd fram i det antikke Athen var donasjoner til byen. Ofte gitt av ekstremt velstående grekere, som ofte levde i utlandet, i tillegg til rike utlendinger som ville vise byens sin ære som datidens verdens kultursenter. Athen preges i dag av monumenter gitt av romere. Denne trenden ble gjenopptatt etter at landet ble frigjort fra tyrkisk okkupasjon i 1832, som del av oppbyggingen den nyklassiske hovedstaden, slik vi kjenner Athen i dag. Bygg som preger byen i dag.  

Til tross for dagens dype finanskrisen har Athen fått tilfang av to store kulturbygg de to siste årene, finansiert med privat kapital. Dette gjelder både det nye nasjonale museet for samtidskunst EMST og Stavros Niarchos Foundation Cultural Center (SNFCC).

Visjonen om kunnskap til folket

I sin tale sa Andreas Dracopoulos som er styreleder og direktør for SNFCC-stiftelsen at  visjon med det nye kultursenteret er å bidra til at Hellas tross krisen kan videreutvikle seg innen utdanning, kultur og bærekraft på internasjonalt nivå. Dette er det første private-offentlige partnerskapsfinansieringen av sin type i Hellas. Anleggets totale budsjettramme var på 596 millioner euro. Driften av senteret er overlatt til den greske staten.

«Denne gaven er viktigere for Hellas og det greske folk i dag enn noensinne, som gjennomgår en ekstremt vanskelig tid.»

- Prokopis Pavlopoulos

Den første ideen til kultursenteret ble født allerede i 1998, da fondets ledelse besluttet å støtte nybygging av et nytt nasjonalbibliotek. Uavhengig av dette initiativet vurderte stiftelsen å støtte rehabilitering av den greske nasjonaloperaen, som hadde et stort behov for oppgradering. Begge tiltakene ble slått sammen til et multifunksjonelt kultursenter, med både bibliotek og opera og en 210.000 kvm stor utdannings- og kulturpark åpen for alle. Stavros Niarchos Foundation Cultural Centre er det største enkelttilskudd stiftelsen noensinne har donert. 

Bygg for kulturelskere og arkitekturinteressert.

Gjennom en lukket internasjonal arkitektkonkurranse i 2008 tiltrakk byggherren seg stjernearkitekter. Stiftelsen var enstemmige på at oppdraget måtte gå til det svært renommerte, italienske arkitektkontoret til Renzo Piano. Piano har skapt et bygg som allerede har blitt et spennende reisemål for kulturelskere og arkitekturinteresserte fra hele verden. Senteret tilbyr opera, musikaler, konserter, teaterforestillinger, balletter og ulike kunstprogrammer.

Kunstig høyde

Prosjektets første skritt var å skape en stor kunstig høyde som stiger mot sørsiden av området og skaper utsikt over havet. Denne høyden danner et stort parkområde som strekker seg over bibliotekbygningen og avsluttes på taket til operahuset. Selve konstruksjonen er av betongvegger og betongsøyler, som også dominerer lobbyen.

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Langs veggene på innsiden av hovedbygningen til operahuset henger flere lyse balkonger som omkranser veien inn til selve den arkitektonisk juvelen i anlegget, en 28 000 kvm stor sale med plass til 1400 besøkende fordelt på parkett og balkonger. Operasalen er teknisk på høyde med de beste europeiske operahusene, og kan ta imot kompliserte produksjoner. Operadelen har i tillegg en mindre sal - en black box -, i tillegg huser bygget i dag ballettskolen.

Gjenopprette den tapte forbindelsen mellom byen og havet

Anlegget ligger på område nært det som var byens antikke havn, et område som alltid har hatt en sterkt forbindelse til havet. Siden OL i 2004 har stedet vært en uutnyttet parkeringsplass. Fra Renzo Pianos side var det et mål å gjenopprette den tapte forbindelse mellom byen og havet. I beskrivelsen av prosjektet forteller Piano at han ville gjenopprette dette med en kunstig anlagt parkskråning, som viste vei mot sjøen og som kulminerer i kulturhuset med spektakulær utsikt mot havet.

For å skape en naturlig forbindelse mellom de to store hovedbyggene, operaen og biblioteket, har arkitekten tatt i bruk et velkjent grep med røtter tilbake byens antikke arkitektoniske tradisjoner. Piano har skapt en ”agora”, lik den klassiske agora – torget – som ligger ved foten av Akropolis lengre nord i byen. 

Stavros Niarchos Parken

Stavros Niarchos Parken er utviklet som et økologisk konseptsupplement til resten av anlegget. Den skrånende parken er designet av det den New York baserte landskapsarkitekten Deborah Nevins and Associates.

Parken er bygget inn som et viktig grøntareal i den ellers betongtunge Athen, som skal være et fristed for læring, rekreasjon, hvile og nye opplevelser. Grøntanlegget er laget som et frodig hagelandskap bygget opp med Middelhavets rike flora, et utvalg av 1100  oliventrær og furuer, planter, krydderplanter, som er fraktet varsomt inn fra ulike steder i Hellas og utlandet. I parken er det anlagt vannfontener, stier, lekeplasser og åpne områder. Parken er et ideelt sted for barn, som kan utfolde seg uforstyrret på sine lekeplasser, men også for alle som ønsker å komme seg vekk fra byens mas, til turer, trening eller å delta på konserter, utstillinger eller andre arrangementer som tilbys.

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Fyrtårn av glass

På toppen av bygningen står et 900 kvm ”fyrtårn” av glass, et rom som skal gi besøkende en 360-graders utsikt over Athen, til Akropolis, havet og fjellene som omkranser byen. På toppen av operahuset, som en avslutning av parken, er det anlagt et 100 x 100 meter papirtynt, flytende” teppe. Taket som holdes oppe av tynne stolper er dekket med 10.000 kvm fotovoltaiske solceller, nok til å generere 1,5 MegaWatt strøm til bibliotek og opera, solcellene skal gjøre anlegget selvforsynt med strøm.

Esplanade

Langsetter anlegget i nord-sør retning er det anlagt en esplanade, en promenadegate, med en vannkanal ved siden av. Denne strekker seg som en hovedåre og fotgjengerakse fra hovedporten – som har et lite besøkssenter – til agoraen, torget, som forbinder operabygget med biblioteket. Vannkanalen skaper en sterk visuell kobling mellom vannet og parken, som kan benyttes til seiling og andre vannaktiviteter.

Esplanaden er universell utformet, og er tilpasset løping, sykling og andre aktiviteter.

Ny teknologi mot jordskjelv

Det overordnede målet med anlegget har vært drevet av høye miljøintensjoner og internasjonale standarder. Bygget er platinum LEED-sertifiserert. Til utformingen av grunnarbeidene ble det gjort mye forskning knyttet til jordskjelv. Det er blant annet bygget inn såkalte seismiske isolatorer under hver av de store gjennomgående betongsøylene i både operabygget og biblioteket. Dette er de viktigste elementer som skal avlaste anleggets strukturelle bevegelser under sterke jordskjelv. Anlegget ble utformet i BIM før det ble reist.

BÆREKRAFT/25. mai 2018

Stor interesse for mer kunnskap om bærekraftig bygg

Nordens største møtested for bærekraftig bygg og arkitektur kommer for første gang til Oslo i oktober. Danskene bak møtestedet har blitt godt mottatt med mange henvendelser fra interesserte utstillere, og har oppstartet samarbeid med blant andre Bellona, OREEC og Omsorgsbygg. Les hele saken

BYUTVIKLING/25. mai 2018

Fra sentrumsdød til sentrumsglød

Kullkranbrua løfter den slitne havna i Aarhus. Den nedlagte flyplassen huser et kunst- og kultursenter. Den tomme butikken har blitt pop-up-shop, verksted, drivhus og grendehus. Torsdag 31. mai åpner DOGA to store utstillinger som viser hvordan vi kan ta i bruk byenes ressurser på nye måter og skape nytt liv i tomme lokaler. Les hele saken

Til toppen