Store besparelser med hybrid solenergi

Store besparelser med hybrid solenergi

Solen er viet ekstra stor oppmerksomhet på Varden skole i Bergen. Ved å samle opp varmen fra solcellepanelene, slår man flere fluer i én smekk.

  • ENOK
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Varden skole i Bergen med 350 elever er under en massiv fornyelse. Deler av det gamle bygget fra 1960-tallet blir stående, men oppgraderes til lavenergibygg. Deler er revet og erstattet med en ny del med passivhusstandard.

– Kommunen har et politisk vedtak om at alle nye bygg skal være passivhus, og at alle ombygginger skal være lavenergi eller tilnærmet lavenergi, sier prosjektleder Inge Mundal i Bergen kommune.

Enova-støtte

I tillegg til at selve skolebygget blir langt mer energieffektivt, har utbygger i samarbeid med Sweco bestemt seg for å bruke fremtidsrettet teknologi for å redusere behovet for tilført energi. Det skjer blant annet ved hjelp av et hybrid solcelle/solfanger-anlegg på taket.

– Det var Sweco som foreslo denne løsningen. I forprosjektet ble vi forelagt at vi ville bruke 25 prosent av energien i forhold til energien som ble brukt i det gamle skoleanlegget. Vi tenkte at dette er gode greier; dette vil vi gjøre. Samtidig er dette et prosjekt som Enova ville støtte, og holdningen fra Enova var avgjørende, sier han.

Normalt har solcellepaneler en virkningsgrad på 15-20 prosent, mens resten av solenergien varmer opp selve solcelleflaten, noe som kan gi en ugunstig effekt på virkningsgraden.

Hybrid solenergi vil derfor bli et viktig bidrag på veien mot nær-nullenergibygg

– Det gir grunnlag for å tenke at hvorfor kan man ikke samle den energien som ligger på solcelleflaten, og bruke den til noe nyttig. Samtidig vil kanskje nedkjølingen av flaten gi en noe bedre virkningsgrad. Dette konseptet har gitt en ny løsning som vi her i landet kaller for hybrid. Og denne teknologien blir brukt på Varden skole, forteller Usman Ijaz Dar i Sweco, som er spesialrådgiver i prosjektet.

Nytt i Norge

I de hybride solcellene/solfangerne (PVT) ligger det en solkollektor rett under solpanelet. Studier gjort i forkant viser at virkningsgraden kan øke mellom 10 og 30 prosent ved å hente ut varmen og dermed kjøle ned solcellepanelene. Det betyr både at man trenger mindre areal for å oppnå samme strømproduksjon, samtidig som man får varmeproduksjon på samme areal. Selve løsningen er ikke helt ny.

– Men det er første gang den blir benyttet i Norge. Derfor har løsningen har fått Enova-støtte til introduksjon av ny teknologi til fremtidens bygg på rundt 600.000 kroner, sier han.

Varmen som hentes ut fra solcellepanelene blir brukt på tre forskjellige måter:

– For det første skal den brukes til å forvarme varmtvann til skolebygget. For det andre er det bergvarmepumper som leverer varme til skolen. Berget har vanligvis en temperatur på 7-8 grader, og her skal solvarmen brukes til å ettervarme det som hentes fra fjellet, slik at temperaturen inn til varmepumpen øker, og man får en høyere virkningsgrad. For det tredje: Når det ikke er et direkte oppvarmingsbehov, skal varmen sendes ned i energibrønnene. Ved å varme opp fjellet, blir virkningen bedre i vintersesongen.
Å gjøre om et eksisterende solcelleanlegg til et hybridanlegg, tror han ikke uten videre vil lønne seg.

– Med tanke på alt arbeidet som må settes inn, er det ikke sikkert at det er forsvarlig. Da er det kanskje bedre at man vurderer rent solcelleanlegg eller hybridanlegg når man skal bygge nytt.

Store energibesparelser

Dar forteller at Varden skole brukte rundt én million kWh energi hvert år før rehabiliteringen. Etter rehabilitering og nybygg er energibruken nede i rundt 200.000 kWh. Per kvadratmeter betyr det en reduksjon fra 210 til 39 kWh/kvadratmeter.

[img id="1"]

– De hybride solpanelene produserer årlig 18.000 kWh elektrisitet, og de innovative energiløsningene på varmesiden gir 41.000 kWh reduksjon i elektrisk bruk til varmeproduksjon sammenliknet med referanseløsningen, sier han.

Verken Dar eller Mundal kan si noe nøyaktig om lønnsomheten på sikt, tatt i betraktning alt fra innkjøp, montering og bruk til vedlikehold og energibesparelser.
Dar antyder at hybride solceller/solfangere kan ha en merkostnad på et sted mellom 40 og 60 prosent i forhold til et vanlig solcelleanlegg.

– Men det er viktig å huske på at røranlegget koster en del penger. Det som gjør det vanskelig med beregninger ift solenergi i dag, er spørsmål rundt elkostnader. I Norge har vi billig strøm, og det er en generell utfordring når det gjelder solenergi. Derfor er det en utfordring å få lønnsomme anlegg. Beveger man seg over på store anlegg, er det lettere å få lønnsomhet, sier spesialrådgiveren, som tror at lønnsomheten vil øke også for hybride anlegg etter hvert som de blir vanligere. Men anlegget på Varden skole mener han ikke ville ha vært økonomisk lønnsomt uten støtten fra Enova.

Det økonomiske aspektet har heller ikke vært avgjørende for at utbyggeren valgte å gå for hybrid solenergi i dette prosjektet.

– Men sånn som jeg forstår det, kan det hende at vi kan levere strøm tilbake til BKK. Planen er at vi skal vise strømforbruket på skjermer, så elevene kan følge med. Hvis vi kan vise at vi leverer strøm tilbake til nettet, vil det bety mye, mener Mundal.

Dar påpeker at det ofte er en utfordring å produsere nok strøm for å få nullenergibalanse med begrenset takareal.
– Dette er da en løsning som gir mer strømproduksjon for samme takareal og i tillegg reduserer elektrisk behov for varmeproduksjon. Hybrid solenergi vil derfor bli et viktig bidrag på veien mot nær-nullenergibygg, avslutter han.

REHABILITERING/16. august 2018

Den verdensberømte arkitekt: – Vi er nødt til å rehabilitere bygninger

Den verdensberømte arkitekten, Julien De Smedt, eier av JDS Architects blir en av de store foredragsholderne under lanseringen av Building Green i Oslo. Han oppfordrer til å rehabilitere allerede eksisterende bygninger og mener at det er denne veien vi må gå for å sikre en bærekraftig arkitektur- og byggebransje i fremtiden. Les hele saken

Til toppen